Modelltekst: En fagartikkel om tekst i kontekst

Skriv en fagartikkel der du gjør greie for og drøfter kvinnenes kår i vikingtida og i dag. Du skal ta utgangspunkt i de to vedleggene og reflektere over den kulturhistoriske konteksten de er skrevet i, men du velger selv innfallsvinkel til tekstene.

Kommentar: Du skal først og fremst skrive med utgangspunkt i de to vedleggene, men du kan også trekke inn andre relevante tekster du kjenner til. I svaret ditt skal du utforske vedleggene ved å vise til konkrete eksempler. I tillegg skal du vise kunnskaper om hvilken rolle historien og kulturen har for tekstene.

Vedlegg:

• Sagaen om Gunnlaug Ormstunge, kapittel 8

• "Skamfølelse versus alder: Sofia", utdrag fra Skamløse jenter (2017)

"Hvor fri er jeg?", spør 20-åringen Sofia seg selv og leserne om i boka Skamløs (2017). Utdraget handler om Sofias oppvekst, motgang og medgang. Ordet "frihet" er tett knytta til den tida vi lever i her og nå. Norske kvinner og menn har mer frihet enn noensinne. De er selvstendige og kan selv avgjøre hvordan de vil forme liva sine. Det liker vi i hvert fall å tro. Men om vi går 1000 år tilbake i tid, til vikingtida, hvordan stod det til med kvinnenes selvbestemmelse da? Og kan vi finne ut hvordan kvinnerollen har forandra seg ved å utforske Sagaen om Gunnlaug Ormstunge og Sofias fortelling?

Vi kan starte med Helga, den kvinnelige hovedrollen i Sagaen om Gunnlaug Ormstunge. Det er henne helten Gunnlaug vil ha, og hun vil ha ham. Men i motsetning til dagens norske kvinner, som stort sett kan velge selv hvem de vil gifte seg med, viser sagaen at familien og kollektivet spiller en viktig rolle i valg av partner. Det er familien som tar den endelige avgjørelsen om hvem som skal bli Helgas ektemann. Sagaen viser at Helga har lite hun skulle sagt når avgjørelsen om hvem hun skal dele hus med resten av livet, blir gjort. Den beslutninga blir tatt av menn, nemlig Gunnlaug, hans far og Helgas far, Torstein. Sagaen viser oss at det er den unge mannen som er den aktive part, og han henvender seg til den kommende brudens far om han ønsker giftermål: "(...) hvorfor byr du meg ikke det, som jeg vil ta imot?» — «Hva er det?» spør Torstein. Gunnlaug svarer: «Helga den fagre, datter din»."

Hvis vi tar utgangspunkt i denne sagaen, kan vi slå fast at kvinner var passive, mens menn var aktive. Dette er slett ikke ei uvanlig rollefordeling i sagalitteraturen. Mange sagaer handler om menn som er handlekraftige, slåss og reiser ut, mens kvinnene i beste fall kan egge dem til handling (Tromp, 2015). Det fins riktignok en del eksempler på aktive kvinner i sagalitteraturen, men Helga er ikke en av dem.

Hva sier egentlig forskning om kjønnsroller i vikingtida? Var det slik at kvinner hadde liten påvirkning på eget liv? Ifølge forsker Marianne Moen så har det vanlige vært å tro at vikingsamfunnet var slik: "Mens menn kan være krigere, bønder, handelsmenn og håndverkere, er kvinner oftest vist uten noen sosial rolle, eller som husfruer" (Moen, 2019). Hun mener imidlertid at denne tradisjonelle framstillinga ikke nødvendigvis stemmer:

Mange mener at menn sto mye sterkere i samfunnet enn kvinner i vikingtiden, og at kvinner var underkastet menns vilje. Men vi har mange kilder som tyder på at dette kanskje var mer teori enn virkelighet, og at realiteten var en komplisert og mangesidig hverdag, hvor grensene mellom akseptert kjønnet adferd var til dels flytende. (Moen, 2019)

Moen viser altså at kjønnsrollene i norrøn tid antakeligvis ikke var så trange som mange tror. Kanskje stemmer ikke det som står i sagaen med virkeligheten? Helga framstår som passiv og helt uten innflytelse på egen skjebne, men for alt vi vet tok faren henne med på råd før han lovet henne bort til Gunnlaug. Ættesagaene handla jo først og fremst om viktige kamper, ære og makt, mens "unødvendige detaljer" ble utelatt.

Ættesagaene handla altså i stor grad om ære. Dette ser vi igjen i Helgas historie. Det var nemlig slik at vikingkvinnen ikke skulle gifte seg med en som hadde lavere sosial status enn henne (Næss, 1999). Da Torstein er lunken til å gifte bort Helga til Gunnlaug, bruker han æra til faren, Illuge, som argument: «Hvor tenker du å få en frier fra til datter din, når du ikke vil gi henne til sønn av Illuge Svarte?». Det Gunnlaug sier her er at han kommer fra en familie med høy sosial status og dermed bør få den kvinnen han vil ha.

Selv om det kanskje ikke stemte med virkeligheten, så blir altså Helga skildra som ei kvinne som ikke kan ta egne valg. Men hvordan står det egentlig til med den moderne kvinnen? Vi trenger nok ikke gå til forskninga for å kunne påstå at kvinner i Norge i dag er langt mer selvstendige. De gifter seg med mannen de er forelska i, og selv om vi kanskje er mer opptatt av sosial status enn vi ønsker å innrømme, så er det ikke umulig at en kvinne med høy sosial status velger å gifte seg med en mann av lavere "rang".

Teksten "Skamfølelse versus alder: Sofia" fra boka Skamløs handler ikke om giftermål, men den viser hvordan livet er for en norsk kvinne på samme alder som Helga. Utdraget er skrevet av norsk-libanesiske Sofia Nesrine Srour og handler om hennes oppvekst. Det er kanskje vanlig å forbinde oppveksten til unge muslimske jenter med strenge foreldre som passer på jentene sine, men teksten viser det helt motsatte: Sofia har full kontroll over eget liv. Når hun blir 11 år, velger hun å gå med hijab, mot foreldrenes vilje, mens hun velger å ta den av når hun er 22. I tillegg flytter hun hjemmefra når hun blir voksen. Det gjør hun ikke for å inngå ekteskap med en mann, slik det hadde vært i vikingtida, men for å studere juss i Oslo.

Det de to tekstene viser, er at dagens kvinner gjør som de vil, mens vikingtidas kvinner måtte ta hensyn til ætta. I dag lever vi i et individualistisk samfunn, mens Island og Norge på 1000-tallet var et kollektivistisk samfunn. I følge ndla.no er den viktigste forskjellen på disse to kulturene denne: "Hensynet til storfamilien, gruppen eller det sosiale nettverket er viktigst i den kollektivistiske kulturen. I en individualistisk kultur er man opptatt av seg selv og sin nærmeste familie" (NDLA, 2019). Denne definisjonen stemmer godt med kvinnerollene vi leser om i Sagaen om Gunnlaug Ormstunge og Skamløs. Helgas valgmuligheter er avhengig av hensynet hun må ta til storfamiliens sosiale status, mens Sofia først og fremst tar valga sine av hensyn til seg selv.

Men betyr dette at norske kvinner er helt "skamløse"? Er de helt fri til å gjøre akkurat det de vil? Det er flere sitater fra utdraget til Sofia som tyder på at det ikke er slik. Blant annet spør hun: "Hvor fri er jeg? Blir man noen gang helt fri fra folks forventninger og fordømmelser?" og "Viser denne toppen for mye hud? Viser denne kjolen for mange former?" Dette er nok vanlige tanker hos unge kvinner i dag. De føler et press fordi de ønsker å leve opp til de usynlige forventningene fra alle rundt seg. Medier har lenge skrevet om press, stress og "flinke jenter" som skal ha perfekt kropp, gode karakterer og mange venner. Også Ungdata-undersøkelsene viser at følelser som stress og press er vanlig blant norske ungdommer, og da spesielt jentene: "I en kunnskapsoversikt fra 2016 framhever Sletten og Bakken to områder som spesielt relevante å se nærmere på: skolerelatert stress og krav og press knyttet til kropp og utseende" (Ungdata, 2020).

Helt skamløst er det nok ikke mulig å leve. Og kanskje er det bra? For mennesket er et flokkdyr som instinktivt tilpasser seg omgivelsene sine for å passe inn. Sofias historie er uansett en fortelling om hvordan unge mennesker strever med å finne, og velge, en identitet. Hun velger å ta på seg hijab som elleve-åring fordi hun syns det er fint. Som ung kvinne velger hun å ta den av. Hun sier: "Jeg har tatt nok hensyn til andre, det er på tide å leve sånn jeg vil". Slike valgmuligheter hadde nok ikke Helga. Hun måtte ta hensyn til ætta og visste at om hun gjorde noe som var skamfullt, ville det føre til ærestap for hele slekta.

De to tekstene om unge kvinners liv, fortalt med 1000 års mellomrom, viser oss altså at kvinners valgmuligheter og innflytelse over eget liv har forandra seg mye. Helga må ta hensyn til kollektivet, mens dagens unge kvinner først og fremst kan tenke på seg selv. Men Sofias historie viser også at vi har mange uformelle normer å ta hensyn til, selv om dette kanskje ikke er så bevisst. Det går ikke an å spå i framtida, men man kan tippe at kvinner i Norge i år 3000 også lever i frihet. Som flokkdyr flest vil de imidlertid også søke aksept ved å tilpasse seg forventningene. Men hvilke uskrevne normer som gjelder for kvinnen i framtida, det vet vi ingenting om.

Kilder

Dahl, Ø. (2019). Kollektivistiske og individualistiske kulturer. NDLA. Henta fra https://ndla.no/nb/subject:18/topic:1:194233/topic:1:78246/resource:1:129336?filters=urn:filter:b9e86c43-93b8-49e9-81af-09dbc7d79401

Moen, M. (2019). Kjønn og seksualitet i vikingtid. Senter for tverrfaglig forskning, UiO. Henta fra https://www.stk.uio.no/forskning/stks-temasider/PRIDE/kjonn-og-seksualitet-i-viktigtid.html

Næss, M.A. (1999). Kjærlighet og ekteskap i norrøn middelalder. Kilden kjønnsforskning. Henta fra https://kjonnsforskning.no/nb/1999/02/kjaerlighet-og-ekteskap-i-norron-middelalder

Tromp, C (2015). Med buksene på. Morgenbladet. Henta fra Morgenbladet.no.

Ungdata (2020). Stress, press og psykiske plager blant unge. Henta fra https://www.ungdata.no/stress-press-og-psykiske-plager-blant-unge/#