Blant alle lande

Blant alle lande i øst og vest,
er fedrelandet mitt hjerte nest.
Det gamle Norge
med klippeborge,
meg huger best.

Fra Vesterhavet til kjølens rand,
fra Nordishavet til Kristiansand,
der har jeg hjemme
og kan istemme:
Mitt fedreland.

Jeg elsker eder I gamle fjell,
med høye tinder og dype vell.
Med skog om barmen
og jern i armen
til tidens kveld.

Jeg elsker bølgen hvor frihet bor,
og dype daler hvor freden bor,
de lier fagre,
og gylne akre,
på odelsjord.

Jeg elsker alt som er ekte norsk,
fra folkelivet til sild og torsk,
som fremad skrider,
om enn det glider,
en smule dorsk.

Jeg elsker høylig mitt modersmål,
det klinger kraftig som herdet stål.
Fra hjertets grunne,
i folkemunne
hos Per og Pål.

Dog mest jeg elsker det folkeferd
som har sitt hjem mellom fjell og skjær.
Hvor unge hedre
de gamle fedre
som bygde her.

Teksten er språklig modernisert av NDLA.

Kilde

Vig, Ole. (1854). ''Sange og Rim for det norske Folk''. Utg. Malling.