Språkfunksjoner og retorikk
Vi vil noe med det vi sier
Vi vil alltid oppnå noe med det vi sier eller skriver: Den som presenterer værmeldinga på tv, vil informere seerne. Den som skal holde en bryllupstale, vil gi uttrykk for følelsene sine, og den som lager en reklamekampanje, vil påvirke forbrukerne. Uansett hva vi vil formidle, bruker vi ett og samme verktøy, nemlig språket vårt.
Vi sier at språket har
- en informativ funksjon, fordi det sier noe om virkeligheta
- en ekspressiv funksjon, fordi det forteller noe om holdningene og følelsene våre
- en appellativ funksjon, fordi det påvirker den vi snakker med eller skriver til
Språkfunksjoner og retorikk
Når vi bruker ekspressive, appellative og informative språkfunksjoner for å få fram et budskap, kan vi se på hvordan språkfunksjon og appellformer henger sammen.
Språkfunksjon og appellform er ikke det samme. Språkfunksjonen beskriver hva språket gjør, mens appellformen beskriver hvordan avsender forsøker å overbevise. Vi bruker nemlig språket strategisk for å påvirke mottakeren vår. Men strategiene er ulike, avhengig av hvilket mål vi har.
Eksempel
Hun brukte en appellativ språkfunksjon da hun sa: "Stem på oss ved valget! Hvis ikke er framtida di trua!"
Målet var å påvirke mottakeren til å handle. For å få fram budskapet brukte hun samtidig appellformen patos, ved å spille på håp og frykt for framtida.
Informativ språkfunksjon og logos
Dersom noen velger en informativ språkfunksjon, vil denne ofte appellere til logos. Når språket er informativt, bruker avsenderen ofte eksempler som skal overbevise om at avsenderen har fornuftige argumenter:
- Nei, vi kan ikke gå ut og leke nå. Det regner nemlig.
- Fordi kroppspresset stadig øker i samfunnet, bør unge mennesker ikke følge bloggere som skriver om trening og kosthold.
- Du bør kjøpe denne mobilen, fordi den har en garanti på fem år.
Det alle eksemplene over har til felles, er at avsenderen ønsker å overbevise en mottaker om en sak. Og for å overbevise blir det brukt informativt språk som skal styrke logos i utsagnet.
Målet kan selvfølgelig også være å informere om en sak, slik det blir gjort i for eksempel nyhetssendinger.
Informativ språkfunksjon og etos
Avsender kan også informere om fakta for å øke eget etos. Typisk vil hen da fortelle om egne erfaringer eller egen utdanning:
- Som medieekspert med flere års studier på koplinga blogger og påvirkning, vil jeg sterkt fraråde ungdom å lese blogger som handler om kropp, mat og trening.
Jeg har brukt denne mobilen i flere år og har bare gode erfaringer med den.
Appellativ språkfunksjon og patos
Et appellativt språk er et språk som vil påvirke mottakeren til å gjøre noe, mene noe eller føle noe. Om avsenderen bruker appellativt språk, er det vanligste at det skal påvirke mottakerens følelser. Da bruker hen altså patos for å overbevise:
- Vær så snill å la oss være inne når det er så dårlig vær ute!
- Du må ikke følge bloggere som skriver om trening og kosthold hvis du vil unngå kroppshysteriet!
Kjøp mobilen og opplev de gode egenskapene den har!
Ekspressiv språkfunksjon og patos
Det å fortelle om egne følelser og holdninger til et emne kan påvirke mottakerens følelser. Avsenderen prøver da å overbevise ved å bruke patos:
- Jeg er så sliten i dag, så jeg synes vi skal holde oss inne.
- Jeg fulgte en blogg i to år, men ble så opptatt av mat og så hysterisk på vekta, at jeg måtte slutte. Derfor mener jeg at det ikke er en god idé å følge slike blogger.
Jeg elsker denne fantastiske mobilen jeg holder i hånda her!
Ekspressiv språkfunksjon og etos
Den ekspressive språkfunksjonen brukes også ofte for å øke eget etos. Å overbevise med etosargument handler nemlig om å framstå som et menneske med gode verdier og ideal:
- Jeg har stor medfølelse med de skatteyterne som må betale mye mer i skatt, hvis dere kommer til makta.
- Jeg må si jeg er ganske sint på vegne av alle de kvinnene som gjør sykepleierjobben uten å få ordentlig betalt for den.
I det første eksempelet prøver avsenderen å overbevise ved å vise til følelsene sine. Målet er å framstå som en person som er omtenksom og forståelsesfull. I det andre eksempelet viser avsenderen ansvar og forståelse ved å fortelle at behandlinga av sykepleierne er opprørende.
Sjekk deg selv
Forstod du det du har lest? Sjekk deg selv ved å plassere riktig språkfunksjon og appellform til ytringene under.