Samiske språk
I Norge er det i dag tre samiske språk som fortsatt er i bruk: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at tallet på barn som får opplæring i samisk som første språk i grunnskolen, holder seg ganske stabilt i Norge. De ferskeste tallene fra 2020 viser en liten oppgang både i antall elever som har samisk som førstespråk og de som har det som andrespråk. Framgangen er tydeligst i nordsamisk.
I videregående skole ser vi den samme tendensen. I skoleåret 2020/2021 var det for første gang over 500 elever som valgte samisk, blant dem hele 325 elever som valgte samisk som andrespråk.
Nordsamisk
Nordsamisk er det største samiske språket, og omtrent 25 000 bruker språket aktivt. Det snakkes i Troms og Finnmark, og i enkelte kommuner i Nordland fylke. Siden en relativt stor del av befolkninga i dette området snakker samisk, holder språket seg levende også blant unge. Utviklingen for nordsamisk språk har vært særlig positiv de siste årene.
Lulesamisk
Kjerneområdet for lulesamisk språk er Tysfjord kommune i Nordland, men det fins lulesamisktalende også i de andre kommunene i Nord-Salten. Tysfjord inngår i det samiske forvaltningsområdet, og derfor er lulesamisk og norsk likestilte språk i kommunen. Lulesamisk likner mye på nordsamisk, men skiller seg fra nabospråket på enkelte grammatiske områder. Cirka 600 personer bruker språket aktivt.
Sørsamisk
Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i Nordland og sørover til Hedmark i Innlandet fylkeskommune. En regner med at det fins omtrent 2000 sørsamer, og omtrent halvparten av dem bor i Norge. Men vi regner med at under halvparten av disse igjen behersker språket. Det sørsamiske språket er inne i en revitaliseringsprosess.
NDLA tilbyr sørsamiske læremidler.
Umesamisk
Umesamisk regnes som helt utdødd i Norge, og som nesten utdødd i Sverige.
Pitesamisk
Pitesamisk regnes også som helt utdødd i Norge, og som nær utdødd i Sverige. Det pitesamiske senteret Duoddara Raffe i Beiarn kommune arbeider for revitalisering av pitesamisk språk og kultur.
Skoltesamisk (østsamisk)
Skoltesamisk (østsamisk) snakkes i dag bare av noen få personer i Sør-Varanger kommune og i Nord-Finland.
I NRK-programmet Den stille kampen: Kampen for språket kan du se hvordan Marja og familien hennes kjemper for at det truede språket sørsamisk skal bestå.
Tenk over mens du ser filmen:
- Hvorfor er det så viktig for Marja at sørsamisk ikke dør ut?
- Når bruker hun norsk, og når snakker hun sørsamisk?
- Hvordan jobber familien til Marja for å bevare sørsamisk?
- Hvorfor snakket Marjas besteforeldre norsk til vanlig?
- Enaresamisk er virkelig et truet samisk språk. Hvordan har det blitt jobbet for å redde dette språket?
- Hvilket syn på flerspråklighet kommer fram i dokumentaren?
- Hvilke konsekvenser fikk det at samisk ble offisielt språk i seks norske fylker?
- Hvorfor førte samisk skilting til språkstrid i deler av Nord-Norge?
Diskuter i grupper etter å ha sett filmen:
- Kan dere forstå Marjas kamp for å bevare hjertespråket sitt?
- Hvilket inntrykk sitter dere igjen med av behandlingen samer og det samiske språket har fått i Norge?
- Hva ville dere ha gjort om hjertespråket deres var truet? Ville dere ha kjempet like hardt?
Regjeringen. (2018). Fakta om samiske språk. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/samiske-sprak/fakta-om-samiske-sprak/id633131/
Statistisk sentralbyrå (u.å.). Samiske forhold. Hentet 06. desember 2019 fra https://www.ssb.no/statbank/table/07587/tableViewLayout1/
Statistisk sentralbyrå (2012). Urbefolkningen i tall - samisk statistikk. Hentet 19. januar 2024 fra https://www.ssb.no/befolkning/folketall/artikler/urbefolkningen-i-tall-samisk-statistikk
Statistisk sentralbyrå (2002). Færre bor i samiske områder. Hentet 19. januar 2024 fra https://www.ssb.no/befolkning/folketall/statistikk/samiske-forhold/artikler/faerre-bor-i-samiske-omrader