Kunsten å skrive variert
Del 1
- I par eller grupper: Les de to utdragene under høyt for hverandre.
- Hva er forskjellen i ordvalg i de to utdragene?
- Hvilken funksjon synes du ordvalget har for det korte utdraget?
Utdrag 1
Anna gikk nedover stien mens hun tenkte på gårsdagen på nytt. - Det hadde vært så fint! Hun gikk videre og tenkte på det som hadde skjedd. - Han hadde endelig lagt merke til henne. Da hun gikk ned mot vannet, tenkte hun: - Kanskje det blir oss?
Petter gikk hjemover mens han tenkte på gårsdagen. - Det så ikke ut som hun var interessert i det hele tatt. Han gikk videre og tenkte på det som hadde skjedd. - Hun hadde oversett ham totalt. Da han gikk inn døra, tenkte han: - Det blir aldri oss.
Utdrag 2
Anna travet ivrig nedover stien mens hun gjennomgikk gårsdagen på nytt. - "Det hadde vært så fint!" Hun sprada videre og mintes det som hadde skjedd. - "Han hadde endelig lagt merke til henne". Da hun trippa ned mot vannet, fabulerte hun:- "Kanskje det blir oss?"
Petter luska hjemover mens han grubla på gårsdagen. - "Det så ikke ut som hun var interessert i det hele tatt". Han tusla videre og funderte på det som hadde skjedd. - "Hun hadde oversett ham totalt". Da han slentret molefonkent inn døra, konkluderte han:- "Det blir aldri oss".
Del 2
Vi kan systematisere ordvalget og funksjonen den har på denne måten:
| Anna – glad og lystig | Petter – trist og lei | Kommentar |
|---|---|---|---|
I utdrag 1 |
|
| Kjedelig og repetitivt ordvalg. Lite variert språk. |
I utdrag 2 |
|
| Det er valgt synonymer til "tenke" og "gå". Dette skaper et mer variert og spennende språk. Synonymene reflekterer i tillegg sinnsstemningen til hovedpersonen. |
Forklaring:
I det første utdraget er ordene "gikk" og "tenkte" brukt i hver eneste setning. I det andre utdraget er "gikk" og "tenkte" bytta ut med andre verb. Petter "luska", "tusla" og "slentret (molefonkent)".
Det disse verbene har felles, er at de er synonymer for "å gå", men de beskriver sinnsstemningen til hovedpersonen. Petter er trist og lei, mens Anna er glad og oppspilt. Dette reflekterer verbene.
I avsnittet under er bråkebøtta Anton og den mer stille og forsiktige Guffen beskrevet.
Bytt ut det gjentakende "sa han" i avsnittene. Bruk synonymer for "å si" som får fram personligheten til Anton og Guffen. Og husk at det ofte er effektfullt å legge til et adverb for å forsterke effekten.
Det er forskjell på å skrive "Anton gikk inn på festen" og "Anton strenet selvsikkert inn på festen". Her er adverbet "selvsikkert" lagt til for å vise hvordan Anton går.
Metode 1: Bruk en synonymordbok. Du kan bruke en digital, eller låne på biblioteket.
Metode 2: Gå sammen i par eller grupper og finn på flest mulig synonymer til "å si" som får fram de forskjellige personlighetene.
Anton:
"Selvsagt skal jeg med på fest!", sa Anton. "Jeg skal faktisk bli kongen av hele partyet", sa han. "Vi skal ha det så utrolig gøy, og jeg skal vise dere hvordan man virkelig skal feste", sa han. Videre sa han: "Og etterfesten blir selvfølgelig i gigakåken min".
Guffen:
"Jeg tror jeg blir hjemme", sa Guffen. "Jeg liker best å være i ro og fred på fredagskveldene", sa han. "Jeg skal se på fredagsrekka på NRK og spise potetgull", sa han. Videre sa han: "Jeg går nok til sengs i ti-tida."
Det du har gjort nå, er å lage en indirekte personskildring av Anton og Guffen. Dette viser hvor viktig ordvalget i en skjønnlitterær tekst er: I stedet for å skrive "Anton er forsiktig og stille", kan du vise leseren din dette ved å velge ord som viser dette uten å si det rett ut.
På engelsk kaller vi dette "Show, don't tell". Det betyr at du ikke skal fore leseren din med teskje om hva personer tenker og hvilke egenskaper de har. De beste skjønnlitterære tekstene er de som overlater noe til fantasien til den som leser.