Hopp til innhold
Bokmål
Fagstoff
Video

I dybden på tekst i kontekst

Når du leser tekster, skal du sette dem inn i sin egen kontekst. Men hva rommer egentlig begrepet kontekst? Og hvorfor heter det "tekst i kontekst", men ikke "kontekst i tekst"?

Hva er "tekst i kontekst"?

Se filmen før du leser videre (lengde 8:58).

Tekst i kontekst. Video: Terranova Media / CC BY-ND 4.0

Kontekst – noe som er vevd sammen

I videoen Tekst i kontekst forklarer Henning Fjørtoft at ordet kontekst betyr "noe som er vevd sammen". Når vi snakker om tekst i kontekst i norskfaget, handler det om

  1. hvordan en tekst henger sammen med andre tekster

  2. hvordan teksten er påvirka av hendelser i fortid og nåtid

Kort sagt: Hvordan blir teksten påvirka av det som skjer og har skjedd?

Tekst i kontekst på 1800-tallet

Henning Fjørtoft sier at når vi skal forstå en tekst i kontekst, må vi se på både den kulturelle og den historiske konteksten. Men hva betyr det egentlig?

Diskuter

Se på maleriet Brudeferden i Hardanger av Adolph Tidemand og Hans Gude under. Diskuter med en medelev:

  1. Hva er den historiske konteksten til maleriet? Altså: Hva hadde skjedd på 1800-tallet som kan forklare at Tidemand og Gude malte bildet?

  2. Hva er den kulturelle konteksten til maleriet? Altså: Hvordan kan andre tekster ha påvirka Tidemand og Gude til å male bildet?

Brudeferd i Hardanger og kulturhistorisk kontekst

Historisk kontekst

Den historiske konteksten til maleriet er at det ble malt i ei tid da kunstnere og forfattere var veldig opptatt av å vise det som var spesielt med Norge. Årsaken var at Norge hadde fått egen grunnlov og blitt fritt fra unionen med Danmark i 1814. Riktignok var vi fortsatt i union med Sverige, men 1814 gav likevel en smak på selvstendighet. Derfor ble den norske naturen et viktig motiv i kunsten og litteraturen.

Kulturell kontekst

Men det var ikke slik at Tidemand og Gude og andre norske kunstnere fant opp den mektige og vakre naturen som et motiv i kunsten. I Europa hadde kunstnere og forfattere lenge malt og skrevet om kultur, folk og nasjonal identitet. Den tyske filosofen Johann Gottfried von Herder inspirerte mange kunstnere. Han mente at et folk og en nasjon hadde en felles identitet, ei sjel.

Både Herder og europeiske kunstnere inspirerte nok Tidemand og Gude til å male bildet.

Kulturhistorisk kontekst

Den kulturhistoriske konteksten til bildet er altså at både de historiske hendelsene i Norge og utenlandske tekster inspirerte Tidemand og Gude til å male motivet. Vi kaller perioden for nasjonalromantikken.

Du har kanskje hørt om begrepene romantikken, realismen og naturalismen? Dette er alle navn på epoker som skal fortelle oss noe om hva som var typisk for kunsten på sin tid. Når du jobber med å forstå både den historiske og kulturelle konteksten en tekst kom ut i, jobber du med den kulturhistoriske konteksten.

Tenk over

Studer bildet under. Det heter Oljeferden i Hardanger og ble malt i 1975 av Rolf Groven.

  1. Hvordan er bildet en til Brudeferd i Hardanger?

  2. Sammenlikn den kulturhistoriske konteksten til dette bildet med Brudeferd i Hardanger av Tidemand og Gude.

Å se på gamle tekster med et moderne blikk

I norskfaget skal du ofte sammenlikne eldre og nyere tekster. Hvorfor er det slik?

Å se likheter – det allmennmenneskelige

Håpet er at når du leser om Gunnlaug Ormstunge som levde på 1000-tallet, vil du forstå ham bedre om du spør deg selv: "Hvordan ville en norsk mann på 2000-tallet reagert om en mann ved navn Ravn prøvde å stjele kjæresten hans?"

At svaret er "Han ville nok ikke utfordra ham til duell på en holme", viser at konteksten, og med det samfunnet, har forandra seg. Samtidig er det ikke helt usannsynlig at kjærestestjeling på 2000-tallet hadde ført til slåsskamp.

Slik kan du forstå at sjalusi og sinne er allmennmenneskelige følelser som finnes uansett kontekst.

Å se ulikheter – når konteksten forandrer seg

Når du leser dikt fra 1600-tallet, vil du legge merke til at alt – både fortid, liv og etterliv – handler om Gud. Og da går det an å spørre seg selv: "Kan vi egentlig forstå disse menneskene? Hvordan var de, og hva påvirka dem?"

Og hva sier det om ungdomsgenerasjonen på 70-tallet når Jens Bjørneboe, som hata autoriteter, var en hit blant norske skoleelever? Videre kan vi spørre hva det sier om dagens ungdommer at de kanskje ikke helt forstår dette opprøret?

Det er dette blikket som kan øke innsikten både i fortida og i tekstene den tilhører. Samtidig kan denne innsikten gjøre at vi forstår oss selv litt bedre.

Relatert innhold




Skrevet av Åsa Abusland.
Sist oppdatert 19.05.2026