Hva er topos?

Læren om topos (flertall: topoi ) handler om kunsten å finne overbevisende argumenter. Topos er derfor et sentralt begrep i inventio, som er retorikkens fagterm for planleggingsfasen av en retorisk tekst.

Topos – et mentalt sted

Selve ordet topos betyr opprinnelig "sted", og i retorikken bruker vi topos om et "sted" der det er lett å finne argumenter og vinklinger, og som vi mennesker derfor går til når vi vil argumentere for en sak. Det er ikke snakk om et fysisk sted som for eksempel bøker, biblioteket, fagpersoner eller liknende. Det er derimot et sted i overført betydning, et "sted" i et mentalt, tematisk landskap.

Topos – en felles møteplass

Når en god retoriker skal søke etter argumenter for å overbevise, må hen finne dem på steder det er lett å la seg overbevise. Litt forenkla kan vi si det er lurt å plukke fra steder det hersker enighet om. Da vil avsenderen spille på moralen til mottakerne, verdiene deres, og hvordan ting henger sammen. Vi kan se på tre ulike eksempler:

Eksempel 1: Forestillinger om det norske

Har du lagt merke til at mange norske reklamer har nasjonale motiver? Den norske naturen og små norske gårder spiller en hovedrolle i reklamer for alt fra melkesjokolade til juice. Årsaken er at avsenderen henter argumenter fra toposen "forestillinger om det norske". Slike forestillinger er for eksempel at nordmenn elsker naturen, eller at det er bonden som er bærer av norsk kulturarv.

Eksempel 2: Barnas framtid

Greta Thunberg (f. 2003) har fra hun var 16 år holdt mange taler rundt klimasaken. Det retoriske publikummet hennes er internasjonalt og sammensatt. Det spenner fra barn og vanlige folk til konsernledere, internasjonale politikere og verdensledere.

Hun går ofte til de samme stedene for å endre synet vårt på klimaendringene og appellere til handling. Blant annet henter hun mye av argumentasjonen sin fra topoi om barndom og barns rettigheter. De fleste mener at barn har rett på en trygg oppvekst og ei trygg framtid, og at dette er de voksnes ansvar. Hun bruker også ofte ordet "krise" og tar dermed publikum med til et helt annet sted enn om hun hadde brukt ordet "utfordring". Publikum forventer raskere og sterkere tiltak ved kriser.

Eksempel 3: De gode mot de onde

Det er ikke mye pent å si om Adolf Hitler, men han kjente godt til hvilke topoi han skulle gå til for å overbevise det retoriske publikummet sitt (det tyske folk). Han spilte på en vanlig forestilling blant tyskerne om at de hadde blitt urettferdig behandla etter første verdenskrig. Hitlers favorittopos var at jødene var en trussel mot det tyske folket. Han bygde videre på denne ved å hente argumenter fra topoi som rase og ondskap og framstilte jøder som korrupte, egoistiske, feige og løgnaktige. Folket lot seg overbevise, godt hjulpet av fordommene mot jøder som var vanlige i Europa på 30-tallet.

Skattekartet som eksempel

Topos er et abstrakt begrep og kan være vanskelig å forstå. Derfor skal vi sammenlikne det å skape en retorisk tekst og benytte topos med å lage et skattekart.

I – Vit hvor du skal

For å lage et skattekart trenger du et mål i form av et kryss (X) som viser hvor skatten er begravd. Du må altså vite nøyaktig hvor du skal.

II – Kjenn omgivelsene

Videre trenger du ei stipla linje som viser hvor du må gå for å komme til X. For å tegne inn den stipla linja så nøyaktig som mulig, må du ha god kjennskap til de ulike stedene som fins i landskapet og omgivelsene.

III – Finn og marker den beste veien

En god vei til målet er kanskje kort, rask, lite slitsom og fri for hindringer, eller den følger en sti, ei trapp, ei bro eller liknende. En dårlig vei kan gå gjennom tett krattskog, ulendt terreng, over bratte fjell eller nært farlige elementer. Når du tegner den stipla linja, følger du den veien som fører fram til målet på best mulig måte.

Overført til retorisk tekst

Den retoriske teksten din er selve kartet, X-en er formålet med teksten, og den stipla linja er vinklingene og argumentene dine. Hvis du ikke vet hvor skatten er begravd, eller hvilke steder du skal gå, fungerer skattekartet dårlig. På samme måte fungerer teksten din dårlig hvis du ikke vet hva formålet er, og hvordan du skal komme deg dit.

Som i kartet må du ha god kjennskap til "stedene i landskapet" når du skal skape en retorisk tekst. Slike "steder" kan være ulike emner som ofte blir forbundet med saken du snakker om i tillegg til allmennmenneskelige argumenter, oppfatninger og holdninger. Det er disse emnene og oppfatningene vi kaller topoi.

De er mulighetene du har. Det er disse du navigerer i når du leter etter overbevisende argumenter og vinklinger som passer til publikum, sak og kontekst. Det gjelder med andre ord å finne topoi som kan hjelpe deg med å overbevise godt og effektivt. Samtidig må du unngå topoi som kan hindre deg.

Ofte har vi ikke tid til å forberede argumentene våre. Da er det hensiktsmessig å gå til steder der vi vet vi finner stoff og argumenter. Men også når vi har god tid til planlegging, hjelper det å vite hvilke innfallsvinkler og argumenter som overbeviser akkurat det publikummet i akkurat den situasjonen og om akkurat det temaet.

Kunnskap om topos vil også gjøre det lettere for deg å være en kritisk lytter eller leser, og du vil lettere kunne avsløre argumentasjonen i andres tekster. En toposanalyse vil kunne hjelpe deg å sortere argumentene i teksten. Da vil du lettere se hvilke strategier avsenderen har brukt for å overbevise. Etter at du har skaffa deg oversikt, kan du for eksempel stille kritiske spørsmål til måten temaer og argumenter blir framstilt på: Hvilke verdier og holdninger formidler avsender? Hvorfor har avsender valgt akkurat denne framstillinga? Hvordan påvirker det oss? Deler jeg eller folk flest tekstens verdier og oppfatninger? Er dette argumenter vi vanligvis tar for gitt? Går det an å se det som omtales på flere måter?

Kilder

Grue, J. (2011). topos. I Store Norske Leksikon. Sist oppdatert: 30.09.19. Henta januar 2022 fra: https://snl.no/topos

Wersland, E.S. (2020). Å appellere til handling. En retorisk analyse av to av Greta Thunbergs taler. Sølvvinner i Forskningsrådets Unge forskere 2020. Henta januar 2022 fra: https://www.forskningsradet.no/siteassets/unge-forskere/oppgaver-2020/stromme-wersland-eivor.pdf