Hopp til innhold
Bokmål
Fagstoff
Interaktivt innhold

Uregelrette adjektiv: gradbøying

I denne fagartikkelen kan du lære hvordan du gradbøyer noen adjektiv som ikke følger de vanlige reglene for gradbøying.

Før du leser

Disse fagbegrepene blir brukt og forklart i løpet av teksten:

Adjektiv
Adjektiv er en ordklasse som beskriver noe. Eksempel: Elefanten er stor, men musa er lita. Her er "stor" og "lita" adjektiv.
Uregelrett bøying
Uregelrett bøying betyr at et ord ikke følger de vanligste reglene ordklassen har. For eksempel er substantivet "mann" uregelrett fordi det ikke følger de vanlige reglene for hvordan hankjønnssubstantiv bøyes: en mann – mannen – menn – mennene. Regelrett bøying av substantiv som er hankjønn, er: en gutt – gutten – gutter – guttene.
Antonym
Et antonym er et ord som betyr det motsatte av et annet. Et eksempel på et antonym er: ny – gammel.
Substantiv
Substantiv er en ordklasse med ord som handler om ting, begrep og navn. Eksempel: hus, tanke, Adam.

1. Ti vanlige adjektiv som ikke følger reglene

Nå skal du lære deg gradbøying av ti vanlige adjektiv som er uregelrette. Åtte av disse er antonym. Antonym er ord som betyr det motsatte av hverandre. Disse er:

  • ung – gammel

  • stor – liten

  • mange – få

  • god – vond

I tillegg skal du lære gradbøying av disse to adjektiva:

  • tung

  • mye

Bla gjennom presentasjonen under for å lære hvordan du bøyer adjektiva, og hvordan du bruker dem i setninger.

Teksten i presentasjonen over

gammel – eldre – eldst

– Mamma er gammel, men sprek.

– Er hun eldre moren min?

– Nei, moren din er eldst av de to.

ung – yngre – yngst

– Søstera mi ble lege da hun var ung.

– Er hun den yngste søstera di?

– Nei, jeg har ei som er yngre enn henne.

stor – større – størst

– Det var en stor fisk!

– Ja, det er den største jeg har fått.

– Men jeg har fått en som er enda større en gang.

liten – mindre – minst

– For en søt, liten hund.

– Jeg har en hund som er mindre.

– Det er den minste hunden jeg har sett!

mange – flere – flest

– Jeg eier mange hester.

– Har du flere enn 10?

– Ja, minst 20. Jeg har flest i byen.

få – færre – færrest

– Det bor folk i bygda.

Færre enn 1000 mennesker?

– Ja, færrest i landet: bare 60 stykker.

god – bedre – best

– Det var ei god kake. Faktisk den beste jeg har smakt.

– Jeg synes mamma si kake er bedre.

vond – verre – verst

– Ryggen er vond.

– Er den verre enn hodet mitt?

– Æsj. Alltid skal du ha det verst!

mye – mer – mest

– Fly forurenser mye.

– Forurenser ikke bil mer?

– Nei, jeg tror fly forurenser mest.

tung – tyngre – tyngst

– De vektene var ikke tunge.

– Jeg klarer ikke å løfte tyngre.

– Hva er det tyngste du har løfta?

2. Gradbøying med mer og mest

Mange adjektiv forandrer ikke form når de gradbøyes. I stedet legges ordene mer eller mest foran dem:

gradbøying med mer og mest

Positiv

Komparativ

Superlativ

interessantmer interessantmest interessant

Det er spesielt lange adjektiv og adjektiv som er fra andre språk du skal bøye slik. Her følger ei liste over noen vanlige adjektiv som du skal bøye med mer og mest foran:

Gradbøying med mer og mest

Positiv

Komparativ

Superlativ

modernemer modernemest moderne
spennendemer spennendemest spennende
praktiskmer praktiskmest praktisk
typiskmer typiskmest typisk
opptattmer opptattmest opptatt
interessertmer interessertmest interessert
nervøsmer nervøsmest nervøs
populærmer populærmest populær
ensommer ensommest ensom
slitenmer slitenmest sliten

3. Adjektiv som slutter på -er, -el og -en

Adjektiv som slutter på -er, -el og -en, får en litt annen skrivemåte i komparativ og superlativ:

Adjektiv med -er, -el og -en

Positiv

Komparativ

Superlativ

vakkervakrerevakrest
sikkersikreresikrest
travleretravlest
åpenåpnereåpnest

Som du legger merke til, mister ordene "vakker" og "sikker" en konsonant. I tillegg mister alle ordene den e-en som står nestsist i ordet.

Gå videre i læringsstien for å øve deg på å bøye uregelrette adjektiv.

Skrevet av Åsa Abusland.
Sist oppdatert 23.04.2026