Hvordan få elevene muntlig aktive?

Hvorfor er eleven så taus i undervisningssituasjonen?

Det er en kjent utfordring for lærere som jobber med elever med norsk som andrespråk at noen elever er for lite muntlig aktive. Det kan være mange årsaker til dette.

Elever med norsk som andrespråk er i en spesiell situasjon sammenliknet med norske elever. I tillegg til å lære fagene og alle nye fagbegreper skal de også lære seg norsk. I norskfaget er det egen læreplan som tar hensyn til dette, mens de blir vurdert på lik linje med norske elever i alle andre fag.

Det er lett å forstå at dette kan være en utfordrende situasjon, særlig for elever med høye forventninger til seg selv eller press fra hjemmet. Følelsen av ikke å strekke til kan forsterkes ved sammenlikning med norske medelever. For å skjule usikkerhet rundt språk eller fagkunnskap velger noen elever å forbli tause, men dette kan hemme læring og utvikling. Det er derfor viktig å finne strategier som bygger selvtillit og oppmuntrer til aktiv deltakelse.

Gjør eleven kjent med norsk skolekultur

Elever med norsk som andrespråk kan være vant til en annen type skolekultur enn det vi har i Norge. Det er derfor viktig at elevene blir kjent med hva vi forventer av elevene i klasserommet i Norge. Noen elever kan være vant til å sitte stille og lytte til læreren, mens elever i norsk skole forventes å være aktive og ta mye initiativ (Haugli, 2024). For enkelte minoritetsspråklige elever kan det også være nytt og uvant å gå i klasse med elever av motsatt kjønn. Dette kan oppleves som en stor overgang og føre til at noen blir mer sjenerte.

I norsk skole er det vanlig med diskusjoner og uenighet. Vi som lærere forventer elevaktiv undervisning og gruppearbeid, og setter pris på at elevene stiller spørsmål. Det blir derfor viktig at du som lærer for elever med kort botid tydeliggjør forventinger om muntlig aktivitet i timene, og forklarer hvorfor undervisningen har en dialogisk form. Å skape en trygg ramme for dialog er avgjørende for å styrke elevenes deltakelse.

Kvaliteten på samtalen i klasserommet henger blant annet sammen med hvordan læreren leder og utformer samtalen, hvilke spørsmål som stilles, hva læreren velger å fokusere på, hvilke oppgaver som gis, og hvilken støtte elevene får i møte med utfordrende oppgaver (Haugli, 2024).

Hvordan bygge et trygt læringsmiljø?

Gode relasjoner mellom elevene og mellom lærer og elev er avgjørende for et trygt læringsmiljø. Det må være rom for å gjøre feil uten at noen ler eller gjør narr. En slik trygghet gjør det enklere å delta muntlig.

Dette er forslag til rammer som kan skape trygghet:

• faste plasser i klasserommet

• faste rutiner for oppstart og avslutning av undervisningsøkta

• tydelige regler og forventinger

• tydelig kommunikasjon tilpasset elevgruppa

• visuell språklig hjelp gjennom plakater og liknende i klasserommet

• oppmuntring fra lærer til bruk av flere språk som støtte i utvikling av norskferdigheter og fagkunnskap

Hvordan få elevene mer muntlig aktive?

Det finnes mange enkle grep vi kan gjøre for å få elevene mer muntlig aktive i undervisningen. For å bli trygg muntlig må du legge til rette for at elevene får være muntlig aktive hver dag. Under er det noen tips til aktiviteter som kan hjelpe flere elever til å delta muntlig i undervisningen.

Samtale to og to

Et enkelt grep er å la elevene sitte sammen to og to og snakke om et faglig spørsmål før de diskuterer det samme spørsmålet felles i klassen. Da aktiviserer vi langt flere enn om vi stiller samme spørsmålet til hele klassen med en gang. Dette er en metode som hjelper alle elever, men det er ekstra nyttig for minoritetsspråklige elever. De trenger den ekstra tiden til å avkode spørsmålet, tenke over det og formulere et svar.

I tillegg er det ofte tryggere å snakke med en medelev enn å svare foran hele klassen. Og når eleven først har fått snakket litt, og kanskje fått bekreftelse eller en justering på det faglige svaret sitt fra en medelev, så er det også lettere å rekke opp hånda og delta i full klasse. Så gjør det gjerne til en vane å la elevene få snakke sammen i liten gruppe eller to og to før faglige spørsmål stilles i felles klasse.

Samtale i ring (sokratisk samtale)

I en sokratisk samtale sitter elevene i ring. De kan ha forberedt seg på et faglig tema. Så skal alle elevene passe på at hver elev får sagt minst to ting hver. Elevene har ansvar for å invitere hverandre inn i samtalen med å si setninger som: "Anna, kan du gi et par eksempler på hva som er viktig å tenke på når du skal på et jobbintervju?" eller "Hva er det som kjennetegner en cv, Peter?"

I denne typen samtaler i ring øver elevene både på å være muntlig aktive selv, men også det å la andre slippe til orde og å lytte. Noen ganger trenger kanskje elevene å ha med egne notater som støtte. Du kan lese mer om sokratisk samtale i fagartikkelen "Sokratisk seminar".

Samtale i ring egner seg også godt til litterære samtaler. Det kan være alt fra å snakke sammen om bøker de leser, eller litterære samtaler der lærer har bestemt hvilke fagbegreper elevene skal innom i løpet av den litterære samtalen. Eksempler på spørsmål er: "Kan du, Maya fortelle litt om handlingen i boka du leser, og hva du synes om den?" eller "Hva tenker du er temaet i romanen Og, Peter?"

Å sitte tettere sammen og møte blikkene til hverandre gir ofte en mer levende samtale enn når elevene sitter ved hver sin pult. Det er begrensninger på hvor stor ringen kan være, men en ring med 10–15 elever fungerer fint. Når språkferdighetene spriker mye, vil det ofte fungere bedre med mindre grupper. Da får alle mulighet til å uttrykke seg slik at medelevene forstår det.

En ytre ring kan også brukes til for eksempel observasjon. Elevene i den ytre ringen får instruks om å observere for eksempel hvilke fagord som blir brukt, hvor flinke elevene i innerste ring er til å inkludere alle i samtalen eller liknende. Resultatet fra observasjonen blir tatt med i en felles muntlig oppsummering til slutt.

Alias

Alias er en aktivitet der eleven skal forklare et fagbegrep uten å bruke selve ordet. Det kan gjerne spilles i mindre grupper eller to og to. Lærer lager kort med de ulike fagbegrepene på. Kortet kan også vise bilde av ordet i tillegg. Lærer velger hvem som skal starte. Eleven som starter, trekker et begrepskort som hen forklarer til de andre på gruppa. Den som svarer riktig, altså forstår hvilket fagbegrep det er medeleven forklarer, er nestemann som får trekke et begrepskort. Den som klarer å gjette begrepet, får kortet. Hvem får flest kort?

Kople fagbegrep og forklaring

Elevene går rundt i klasserommet for å kople lapper med fagbegrep med lapper med forklaring. Halvparten av elevene har et fagbegrep på sin lapp, og den andre halvdelen har en forklaring. Og så skal de matche hverandre to og to ved å gå rundt og snakke med hverandre om det faglige innholdet de har på lappene sine. Etterpå kan parene dele fagbegrepet og forklaringen med resten av klassen, gjerne med egne ord.

Gå og snakk

Gå og snakk er en øvelse der elevene diskuterer et faglig tema mens de går en tur, enten inne på skolen eller ute. Den ene eleven snakker første halvdel av turen, og så bytter de halvveis, slik at begge får snakke. Lærer bør gi tydelige rammer for tid, tema og sted. Etterpå kan parene dele noe av det de har diskutert med klassen.

Høytlesning

Høytlesning kan være utfordrende for enkelte elever, spesielt de som ønsker å skjule lesenivået sitt for andre. Likevel er det verdifullt å øve på høytlesning. Vurder om klassen er trygg nok til å lese høyt for hverandre. Alternativt kan elevene lese høyt kun for deg, slik at du får et bedre innblikk i leseferdighetene deres.

En effektiv øvelse er å la elevene lage lydopptak av en kort tekst, gjerne med mulighet til å etterlikne riktig uttale. Du bør velge en tekst som passer til hver elev sitt nivå.

Du kan også gi elevene i lekse å forklare fagbegreper på lydopptak. Ved å lytte til innspilte lydfiler sparer du tid sammenliknet med høytlesning i klasserommet, og du kan høre på opptakene flere ganger for å identifisere lyder som krever ekstra støtte. For eksempel kan et lydopptak vise at eleven trenger ekstra støtte fra lærer med uttaletrening av I og Y.

Hvor mye norsk snakker eleven gjennom en dag?

Det er nyttig med en oversikt over hvor mye elever med kort botid snakker norsk gjennom en dag. Enkelte elever med norsk som andrespråk snakker mye på førstespråket sitt, men inntar en nokså passiv rolle idet undervisningssituasjonen forventer at eleven skal snakke norsk. En egenvurdering kan gi verdifull informasjon. Det er fint om du som lærer går gjennom egenvurderingen muntlig sammen med eleven. Her er forslag til hva du kan kartlegge:

• I hvilke situasjoner snakker eleven norsk på skolen?

• Hvor mye tid snakker eleven norsk en typisk skoledag?

• I hvilke situasjoner snakker eleven norsk på fritida?

• Hvor mye tid snakker eleven norsk på fritida en typisk dag?

• I hvilke situasjoner snakker eleven norsk i praksis på en arbeidsplass?

• Hvor mye tid snakker eleven norsk i praksis på en arbeidsplass?

• Hvilken rolle har eleven i klassemiljøet?

• Hvilken rolle har eleven i skolemiljøet?

• Hvilken sammenheng tror eleven det er mellom hvor mye hen snakker norsk, og hvor flink hen blir til å uttrykke seg på norsk?

Etter egenvurderingen kan dere sammen lage en plan for hvordan eleven skal bli mer muntlig aktiv på norsk. Tett dialog, trygghet og ulike muntlige øvelser kan være en god start på veien til å få elever med norsk som andrespråk mer muntlig aktive.