Hopp til innhold
Spillefilm

Whale Rider

Whale Rider er en film som egner seg godt til temaanalyse. Filmen tar opp temaer som likestilling, dyrevern, og ikke minst urfolk.

Handling

Siden Paikea kom ridende på en hval i en mytisk fortid, har første sønn i hver generasjon etter ham blitt Whangara-stammens høvding. Den nåværende høvdingen, Koro, er bekymret for framtiden. Den eldste sønnen hans, Pourourangi, ser ikke ut til å ha evnene som skal til for å bli høvding. Han har heller ingen sønn. Kona hans fødte en sønn og ei datter, men både sønnen og kona døde i barsel, og Pourourangi trekker seg derfor bort fra stammen. Før han drar, kaller han dattera for Paikea (oftest forkortet til Pai).

Etter hvert som Pai vokser opp, blir det mer og mer tydelig at hun har de egenskapene som skal til for å bli en god høvding. Koro er i og for seg glad i barnebarnet sitt, men han leter etter en gutt som kan overta for seg. Han mister kontakten med alle rundt seg, mens Pai får hjelp av dem han støter fra seg.

Situasjonen utvikler seg til en akutt krise på flere plan da en flokk hvaler strander. Koro er ute av stand til å løse problemet og ser endelig hva som bor i Pai, da hun rir en av hvalene ut til havs. Filmen slutter med at Pai blir innsatt som høvding.

Å fortelle med metaforer

Fortellingen om Paikea Apirana er en del av fortellingen om Whangara-stammen. I tillegg er den en fortelling om hvordan ei jente greier seg i en mannsdominert verden.

Maori-kulturen er visstnok den eldste nålevende urfolkskulturen i verden, så det er ikke småtteri Pai må bære på de smale skuldrene sine. I historier, sagn og fortellinger som er fortalt muntlig, skriftlig eller filmatisert, brukes det stadig vekk metaforer, symboler og andre virkemidler for å formidle poenget eller forskjønne fortellingen.

Båten

Vi skal se nærmere på en scene (00:16:20–00:18:40) der samspillet mellom filmens lille fortelling om Pai og den store fortellingen om maorienes historie, er spesielt godt.

Det dreier seg om scenen der Koro prøver å få start på en påhengsmotor, mens Pai spør ham ut om Paikea som kom ridende på en hval. Koro bruker et nylontau (som han trenger til å starte motoren) som bilde på folket sitt, fra Paikea og fram til i dag. Alle fibrene i tauet må til. Uansett om de er tynne og skrøpelige hver for seg, danner de en sterk helhet. Koro bruker tauet til å prøve å få start på motoren. Tauet ryker tvert av, og han sier det er ubrukelig og går for å hente et nytt. Da knytter Pai sammen tauendene, gjør et forsøk på å starte motoren og får start med en gang.

Denne scenen er rik på symbolikk, og den skaper resonans og dybde i så godt som hele resten av filmen.

Skrevet av Norsk filminstitutt og Knut Sigurd Senumstad. Rettighetshaver: Norgesfilm AS
Sist faglig oppdatert 21.06.2019