Hva avgjør hvor skadelig stråling er?

De tre viktigste faktorene

De tre viktigste faktorene som har betydning for effekten av strålingen, er

• hvor mye energi det er i strålingen
• hvordan energien blir avsatt i cellene
• hvilke celler, organer eller kroppsdeler som blir utsatt for strålingen

Hvor mye energi det er i strålingen

Hvilken effekt stråling har på biologisk materiale, er naturlig nok avhengig av hvor mye energi som mottas.

Denne størrelsen angis i joule per kilo og har fått enheten gray, Gy. Dette er en rent fysisk størrelse som ikke tar hensyn til hvor strålingen har truffet eller hvilke konsekvenser den kan gi. Her skiller man ikke mellom ulike strålingstyper og hvilke celletyper eller områder av kroppen som blir truffet.

Eksempel på stråledose

En person på 70 kilo som får tilført totalt 140 joule strålingsenergi jevnt fordelt i hele kroppen, vil motta en dose på 2 gray:

$Dose=\frac{energi}{masse}=\frac{140 J}{70 kg}=2 \frac{J}{kg}=2 Gy$

Hvordan energien blir avsatt i cellene

Ulike stråletyper har ulik gjennomtrengningsevne. Dette henger tett sammen med måten energien i strålingen overføres på. Nedenfor ser du en figur som viser forskjellen på gjennomtrengningsevnen til gammastråling (til venstre) og alfastråling (til høyre).

Alfapartiklene er store og kolliderer med alt den møter av atomer og molekyler. Alle disse blir ionisert, og vi får en stripe der alle partiklene er ionisert. Gammastrålingen sprer energien sin mer utover, og dermed får vi ikke den tette forekomsten av ioniserte partikler.

Kroppen har faktisk veldig gode mekanismer for å reparere småskader som ioniserte partikler forårsaker rundt omkring. Men hvis konsentrasjonen av disse partiklene blir for stor, greier ikke kroppen å reparere skadene som oppstår, og vi får merkbare helseeffekter. Derfor vil alfastråling som kommer inn i kroppen, gjøre mye større skade enn en like stor dose gammastråling.

Sievert

For å ta hensyn til at ulike stråletyper gir ulike skade, har man innført størrelsen sievert (Sv). Her har stråletypene ulik vekt: Gamma- og betastråling har vekt lik 1, mens alfastråling har vekt lik 20. Det vil si at alfastråling er vurdert til å gjøre 20 ganger mer skade hvis den kommer inn i kroppen.

Hvilke deler av kroppen blir utsatt for strålingen?

Kroppen består av mange ulike organer og celletyper. Det varierer hvor lett de skades av stråling, og i tillegg er konsekvensen av skadene forskjellig. Derfor beregnes i tillegg en effektiv dose som sier noe om hvor stor skadevirkningen av strålingen kan bli. Her vektes organene ulikt.

Kjønnskjertlene blir lettest skadet. Skade der gir i tillegg store konsekvenser fordi genene som inneholder oppskriften for alt som skal bygges i kroppen, kan bli endret. Stråling som treffer kjønnskjertlene, teller derfor mest når den effektive dosen beregnes.

Hvor mye stråling mottar vi i Norge?

Ifølge Statens strålevern mottar en person i Norge gjennomsnittlig omtrent 5 mSv (millisivert) per år. Denne strålingen kommer fra mange ulike kilder. Figuren viser hvordan de fordeler seg i gjennomsnitt.

Bakgrunnsstråling

Bakgrunnsstråling er den strålingen vi hele tiden blir utsatt for i omgivelsene våre. Noe av bakgrunnsstrålingen kommer fra verdensrommet som kosmisk stråling etter Big Bang, mens noe kommer fra berggrunnen, lufta og maten vi spiser.

Det er viktig å huske at bakgrunnsstrålingen er en del av det naturlige livsmiljøet vårt, som vi er tilpasset til gjennom evolusjonen.