Feltarbeid: Undersøkelse av ei palsmyr

Innledning

Palsmyr er en type myr med palser, som er store torvhauger med en kjerne av permafrost. Palsmyrer finnes først og fremst i indre strøk av Finnmark og Troms, og i tillegg finnes det noen palsmyrer i fjordstrøkene i Finnmark. I Sør-Norge finnes det enkelte palsmyrer på Dovrefjell og fjellområdene videre østover.

I tillegg til de tørre palsene har palsmyrer også våtere områder. Dette gir stor variasjon i tilgangen på mat og hekkeplasser for vadefugler.

Molter vokser godt på palsmyrer, og derfor er myrene viktige for mennesker. På grunn permafrosten ble palsene tidligere også brukt som kjøleskap på sommeren.

Et varmere klima kan endre forholdene for artene som lever i palsmyra, og i tillegg frigjøre karbon som har ligget frossen i permafrosten.

Hensikt

Hensikten med dette feltarbeidet er å undersøke noen forhold i ei palsmyr og vurdere om permafrosten i palsene er i ferd med å smelte.

Framgangsmåte

Ta hensyn til at palsene er sårbare for mekaniske skader.

1. Beskriv myra, og tegn inn palsene på et kart.

2. Registrer dominerende plantearter langs en linje fra øverst på en pals og ned til de flate delene av myra. Dette gjør dere ved å merke av ruter på 1 x 1 m langs linjen, en rute for hver del av myra. Merk av rutene på kart. Registrer deretter de artene som er vanligst i rutene.

3. Dere kan eventuelt plukke med torvmose til å undersøke videre på skolen i forsøket om torvmosens oppsugingsevne.

4. Se etter tegn til store dyr: spor, avføring, pels, fjær, gevir og liknende.

5. Undersøk om dere ser tegn til at palsene smelter:

   • Er det noen områder i det fuktigere området rundt palsen der det er vegetasjon som egentlig er typisk for palsen? Dette tyder på et nylig smeltet område.

   • Er det sprekker i palsene?

   • Er det smeltevannsdammer rundt palsen? I så fall kan dere pirke i vannet og undersøke om det stiger opp gass. Dette kan være metangass fra nedbrytning av organisk materiale som nylig har smeltet.

   • Tilbake på skolen kan dere sammenlikne myra med flyfoto fra nettsiden norgeskart.no. Har størrelsen på palsene endret seg?

Spørsmål til diskusjon og videre arbeid

• Hvilken betydning har det for klimaet at permafrost smelter?

• På hvilken måte er myrer karbonlagre?

• Hvorfor kan smeltedammer rundt palsene forsterke oppvarminga?

• Rein beiter ofte på palsene i palsmyrer. Da graver de gjerne bort snø oppå palsene. Hvordan påvirker dette permafrosten?

• Hvorfor finner vi ikke de samme artene på palsene og i de flatere delene av myra?

• Hvilken betydning har myrer for biologisk mangfold?

• Hva heter myra der dere var? Kan stedsnavnet si noe om myra, for eksempel bruken?