Ulike frekvenser til ulik bruk
Frekvenser
Det er begrenset hvor mange frekvenser vi kan bruke til radiobølger samtidig. Derfor blir bruken strengt regulert. Dersom du vil starte en lokalradio, trenger du både konsesjon fra Medietilsynet og frekvenstillatelse fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Ulike etater og tjenester har fått tildelt egne frekvenser:
Nødetater som politi og brannvesen har egne, skjermede frekvenser.
Flytrafikk og kystradio bruker egne faste frekvensbånd.
Teleselskaper kjøper konsesjoner på frekvenser som er satt av til mobiltrafikk.
Tenk gjennom!
Hva tror du ville skjedd hvis alle kunne sende radiosignaler på akkurat de frekvensene de selv ønsket?
Avstanden avgjør hvilken frekvens vi bruker
Radiobølger har bølgelengder fra 1 mm til 100 km. Bølgelengden henger sammen med frekvensen: Jo høyere frekvensen er, desto kortere er bølgelengden.
Moderne teknologi bruker i stadig større grad radiobølger med høy frekvens og kort bølgelengde. Disse kan overføre store mengder data raskt, men signalene når ikke like langt og blir lettere hindret av bygninger og andre gjenstander. Derfor må avstanden mellom sender og mottaker være kort.
Når kommunikasjonen skal nå over lengre avstander, må frekvensen være lavere og bølgelengden lengre. Slike signaler kan spre seg over større avstander, men de kan ikke overføre like mye data.
Husk!
Høy frekvens og kort bølgelengde kan overføre mye data raskt, men over korte avstander, for eksempel via wifi og 5G.
Lav frekvens og lang bølgelengde kan overføre mindre data, men over lange avstander, for eksempel via skipsradio og vanlig radio.
Tenk gjennom!
Vil du bruke korte eller lange bølgelengder når du sender signaler i disse situasjonene?
Du er i en ubåt som ligger dypt under vann og skal motta et kort signal fra land.
Du skal styre en drone som flyr på den andre siden av en skog.
Du skal sende video i høy oppløsning fra en mobil til en mottaker som står 100 meter unna.
Du skal sende en tekstmelding til en romsonde ved Mars.
Slik fungerer en samtale med mobiltelefonen
For at du skal kunne ringe eller surfe med mobiltelefonen, må du være så nær en basestasjon at telefonen din kan motta signaler fra den. Du må med andre ord ha dekning. Basestasjonene er koblet opp mot kontrollere (hub/svitsj), som igjen er koblet opp mot servere som utgjør selve mobilnettverket.
Mobiltelefonen din fungerer både som radiosender og radiomottaker. Når du ringer noen, skjer dette:
Lydbølgene fra stemmen din blir gjort om til elektriske signaler som bearbeides og gjøres om til datapakker.
Telefonen din sender datapakkene ut som radiobølger til nærmeste basestasjon.
Signalet reiser videre gjennom mobilnettverket og ulike servere til basestasjonen som er nærmest den du snakker med.
Den siste basestasjonen gjør signalet om til et radiosignal som sendes til mobiltelefonen til mottakeren.
En samtale med naboen kan dermed ha reist mange mil gjennom nettverket før den når fram til den andre siden av veggen!