Helseeffekter av ikke-ioniserende stråling

Stråling fra mobiltelefoner

Siden mobiltelefoner har blitt en så stor del av hverdagen vår, har man forsket mye på mulige sammenhenger mellom bruk av mobiltelefon og kreft i hjernen.

Folkehelseinstituttet kom med en oppdatert kunnskapsoppsummering om dette i 2026. Den viser at det ikke er dokumentert at svake, høyfrekvente elektromagnetiske felt fra mobiltelefoner gir helseskader så lenge eksponeringen er under de anbefalte grenseverdiene. Forskningen på feltet fortsetter likevel siden mobilteknologien stadig endrer seg.

El-overfølsomhet?

Mange opplever symptomer som hodepine, tretthet eller hudplager og knytter disse symptomene til elektromagnetiske felt. Men forskere har ikke klart å dokumentere at slike symptomer skyldes eksponering for svake elektromagnetiske felt fra mobiltelefoner, trådløse nettverk eller annet vanlig elektronisk utstyr.

Høyspentlinjer

Høyspentlinjer forårsaker lavfrekvente elektromagnetiske felt. Mange er urolige for at disse kan gi negative helseeffekter. Omfattende internasjonal forskning har ikke dokumentert dette, bortsett fra en mulig økt risiko for leukemi hos barn som vokser opp i boliger nær høyspentlinjer.

Det er også blitt hevdet at elektromagnetiske felt fra høyspentlinjer kan forårsake spontanaborter og misdannelser, depresjon, selvmord, og «el-overfølsomhet» (hud- og øyeproblemer og hodepine). Men det finnes ikke forskning som dokumenterer dette.

IR-stråling og synlig lys

Noen typer ikke-ioniserende stråling er skadelige for levende vev. Både infrarød stråling (varme) og synlig lys kan gi brannskader dersom intensiteten blir høy nok, som når vi brenner oss på en vedovn eller blir solbrente. Et annet eksempel på dette er strålingen i en mikrobølgeovn, som koker maten på kort tid.

Dagslyslamper og lysterapi

Det er mange positive effekter knyttet til ikke-ioniserende stråling. Synlig lys er jo noe vi utsettes for hele tida, og som vi alle føler har en positiv effekt på humøret!

I lysterapi drar man dette enda lenger. Ved å bruke dagslyslamper på riktig tidspunkt av døgnet ønsker man å stimulere døgnrytmen til å stemme bedre med døgnets 24 timer. For mange er dagslyslamper til god hjelp i mørketida og kan hjelpe mot søvnproblemer. I tillegg finnes det forskning som viser at lysterapi kan ha en positiv effekt på depresjon.

Sollys og vitamin D?

Vitamin D er viktig for skjelettet og bidrar til normal funksjon i kroppen. Forskere har undersøkt om vitamin D også kan beskytte mot sykdommer som kreft, diabetes og hjerte- og karsykdommer, men resultatene er ikke entydige. Forskerne er fortsatt usikre på hvor stor betydning vitamin D har for disse sykdommene.

Et dilemma er at det er UV-B-delen av sollyset som sørger for produksjon av vitamin D. Det er nemlig de samme strålene som forårsaker hudkreft.