Grupper av velferdsteknologi - Naturfag (HS) - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Grupper av velferdsteknologi

Teknologien i samfunnet endres hele tiden, det samme gjelder innen velferdsteknologi. Som fagarbeider innen helse- og oppveksttjenestene trenger du kunnskap om hvordan velferdsteknologi kan brukes for å øke brukernes trygghet og mestring.

Definisjon av velferdsteknologi

Den vanligste definisjonen for velferdsteknologi finner vi i NOU 2011:11 som kalles "Innovasjon i omsorg". Her defineres velferdsteknologi som

"[t]eknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne." (NOU 2011:11).

Grupper av velferdsteknologi

  1. Teknologi for trygghet og sikkerhet (fallalarm, trygghetsalarmer, komfyrvakt). Målet her er at brukeren skal føle seg trygg på at om noe skjer, så blir han eller hun, eller andre som kan hjelpe, varslet.
  2. Mestringsteknologi (automatisk medisindosett, spill, smarthus). Målet er å gi brukeren mulighet til å mestre egen helse og ta ansvar selv.
  3. Utrednings- og behandlingsteknologi (KOLS-koffert, blodsukkermåler). Målet er å gjøre utredning og eventuell behandling i hjemmet mulig.
  4. Velværeteknologi (treningsapplikasjoner, smartklokker, roboter). Målet er å hjelpe brukeren i hverdagen.

Eksempler på velferdsteknologi

  • «Helsesjekk» for KOLS-pasienter. Helsesjekk er en mobil løsning der den syke selv måler egen tilstand med et sett av teknologier. Alle data legges inn og er tilgjengelige gjennom nettbrett. Brukerne rapporterer at de føler en større trygghet ved at de kan følge med hele tiden og være mer oppmerksom på sin egen tilstand. Også pårørende føler en større grad av trygghet.
  • Bruk av ulike typer medisindosetter. Dette er medisindispensere som gjennom blant annet lyd og lys varsler når medisin skal tas. Dersom medikamenter ikke tas eller det oppstår feil, får hjemmetjenesten beskjed via alarmer. Bruk av denne teknologien gjør det mulig for brukere med tidlig demens eller problemer med å finne frem medisiner å kunne klare seg selv lenger.
  • Mobil trygghetsalarm som fungerer som en enkel mobiltelefon med GPS-tilknyttet alarmknapp som bruker kan ha rundt halsen eller på armen. Skjer det noe, vil alarm sendes via SMS med kartreferanse.

Velferdsteknologi i praksis


Mange tror velferdsteknologi krever mye utstyr og massiv opplæring. Basert på det du har lært om velferdsteknologi, kan du se at dette ikke er tilfellet. Et eksempel på hvordan bruk av teknologi kan gjøre hverdagen enklere for noen, kan en se i karantenesituasjonen som oppstod rundt viruset covid-19. Eldre og mennesker med underliggende fysiske sykdomstilstander ble isolert uten mulighet for besøk. Dette gjaldt også mennesker i livets siste fase.

Dette ville tidligere medført total isolasjon og i beste fall en telefonsamtale iblant. I dag kan personer som er i isolasjon, samtale gjennom mobiltelefoner og nettbrett, uavhengig om det er helsepersonell til stede til enhver tid. Teknologien gir mulighet for nærhet og trøst der fysisk kontakt er umulig. På denne måten kan en ivareta samfunnets behov for å forhindre smittespredning samtidig som en ivaretar menneskers behov for sosial interaksjon.

Innenfor de ulike gruppene velferdsteknologi skjer det en konstant utvikling. Til tider skjer det i et så stor tempo at det er vanskelig å følge med. Dette gjelder både for brukere av helse- og oppveksttjenester og for deg som skal jobbe med teknologiene.

Utfordringer til deg

  1. Finn et eksempel på et hjelpemiddel fra hver av de fire gruppene av velferdsteknologi.
  2. Velg en gruppe av velferdsteknologi, og lag en presentasjon av et eller flere hjelpemidler fra denne gruppen.
  3. Diskuter i klassen: Hvorfor trenger fagarbeidere innen helse- og oppvekstfag kunnskaper om velferdsteknologi?

Kilde

NOU 2011: 11. Innovasjon i omsorg. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-11/id646812/

Skrevet av Rune Andersen og Vigdis Haugan.
Sist faglig oppdatert 03.04.2020