Hopp til innhold
Bokmål

Fag

Emne

Naturvitenskap

Fagstoff
Interaktivt innhold

Naturvitenskapelig arbeidsmåte

I naturvitenskapen starter vi ofte med en hypotese – en kvalifisert gjetning. Gjennom forsøk tester vi om den stemmer. Hvis mange forskere får samme resultat, kan hypotesen bli en teori. Slik blir kunnskap bygget over tid.

Fra hypotese til teori

Når du skal løse et problem etter naturvitenskapelig arbeidsmåte, begynner du med å sette opp en eller flere hypoteser for det du tror kan være løsningen. En hypotese kan beskrives som en kvalifisert gjetning. Du vet ennå ikke hva løsningen er, men du har en idé.

For å kontrollere om hypotesen din stemmer, planlegger du ulike eksperimenter (forsøk) som vil vise om du har rett eller ikke. Det er viktig at forsøkene beskrives så nøyaktig at andre kan etterprøve dine konklusjoner ved å gjennomføre eksperimentene på samme måte. Vi sier at en hypotese må være falsifiserbar. Det vil si at det må være mulig for andre å prøve å motbevise den.

En hypotese er en antakelse om en sammenheng, men når en hypotese er bekreftet tilstrekkelig mange ganger, får den status som en teori.

På vei mot en teori

Etter hvert som du gjennomfører forsøk, kan du bli nødt til å forkaste noen hypoteser og lage nye. Kanskje sitter du igjen med en hypotese som ser ut til å holde. Dersom andre kommer til samme resultat som deg, vil det bli enighet om at hypotesen er en god modell for å beskrive virkeligheten. Hvis forskermiljøet kommer til en slik enighet, vil hypotesen få status som en teori.

En teori er altså ingen gjetning, men noe som er underbygget av ulike eksperimenter over lang tid – noe som verdens forskere stort sett er enige om.

Tenk gjennom!

Hvilke naturvitenskapelige teorier kjenner du til?

Naturvitenskapelig teorier opp gjennom historien

I presentasjonen under finner du noen eksempler på vitenskapelig arbeid fra 1650 til 1962. Mange av disse ble til anerkjente teorier som fortsatt gjelder. Du kommer til å møte flere av dem når du jobber med naturfag.

Se for eksempel på Semmelweis som i 1847, trass i stor motstand, innførte obligatorisk håndvask for leger og reddet mange liv. Han brukte en vitenskapelig systematisk metode, førte statistikk over dødelighet og laget en hypotese som ble testet ut. De resultatene han fikk, var så overbevisende at en ny teori etter hvert måtte aksepteres.

Pseudovitenskap

Når en undersøkelse framstilles som vitenskapelig, men er umulig å kontrollere for andre, kaller vi det pseudovitenskap. Pseudo betyr "falsk" eller "uekte". I utgangspunktet kan pseudovitenskapelige teorier virker fornuftige og sannsynlige for oss, men en fagekspert vil lett kunne avsløre og motbevise slike påstander.

Kilder

Skålevåg, S. A. (2025, 24. februar). Ignaz Semmelweis. I Store norske leksikon. https://snl.no/Ignaz_Semmelweis

Ystenes, M. (2024, 26. november). Pseudovitenskap. I Store norske leksikon. https://snl.no/pseudovitenskap

Relatert innhold

Skrevet av Kristin Bøhle.
Sist oppdatert 14.08.2025