Mangfold av økosystemer og arter

I dag finnes det tre typer påvirkninger som særlig endrer naturmiljøet og dermed det biologiske mangfoldet i Norge: arealinngrep, klimaendringer og innføring av fremmede arter. Det nytter lite å frede arter hvis naturtypen som arten er avhengig av, forsvinner. I dag har vi landskapsvernområder, naturreservater og nasjonalparker som begrenser lokale, forstyrrende inngrep.

Et annet problem er at leveområder blir stykket opp av veier og bebyggelse, slik at vandringsveier hindres og små populasjoner blir isolert med fare for innavl.

Konvensjonen om biologisk mangfold (Rio-konvensjonen) er den første globale avtalen om vern og bærekraftig bruk av alle biologiske ressurser. I avtalen står det at partene skal fjerne og hindre innførsel av fremmede arter, kartlegge biologisk mangfold, overvåke truende virksomheter og sette i verk tiltak for vern, rehabilitering og bærekraftig bruk av de biologiske ressursene.

I 2021 vurderte Artsdatabanken 23 405 norske arter. Av disse var det 4 957 arter som oppfylte kriteriene for å komme på rødlista, som er ei oversikt over hvor stor risiko det er for at arter blir utryddet. 288 av disse ble regnet som kritisk truet, blant annet damfrosk, snøugle, hettemåke og ulv.

Myndighetene iverksetter ulike tiltak for å verne det biologiske mangfoldet. Dette medfører visse hindringer for næringsutøving, ressursutnyttelse og personlig utfoldelse. Les mer om interessekonflikter av ulike typer fra ressurser under relatert innhold.