Poteter

Historie og utbredelse

Poteten finnes viltvoksende i Sør-Amerika, og de første potetene ble trolig spist i Andesfjellene for kanskje så lenge som 10 000 år siden. Poteten kom til Europa med de spanske erobrerne på 1500-tallet og ble først dyrket på Kanariøyene. Derfra spredte poteten seg til resten av Europa og videre til andre deler av verden.

Poteten var en hovedårsak til at befolkningen i Europa økte og fikk bedre helse utover på 1800-tallet. I Norge ble den en god kilde til vitamin C, og sammen med kålrot var den viktig for å forebygge skjørbuk.

Bruksområder

Poteter er ikke bare poteter. Det er store smaksforskjeller mellom ulike potettyper, og konsistensen varierer, og i tillegg har de enkelte sortene ulik størrelse. Poteten har generelt en nøytral og behagelig smak, noe som gjør den til et utmerket tilbehør til de fleste matretter.

Du kan koke, steke, bake, stue, gratinere, mose og fritere poteter. De er også flotte å bruke i supper, gryteretter, bakverk, salater og omeletter. I tillegg kan potet være råstoff for spritproduksjon. Det finnes en potet til enhver anledning! Det er viktig å merke seg at alle poteter må varmebehandles på en eller annen måte før de kan brukes.

Kokefaste eller melne poteter

De ulike potetsortene oppfører seg ulikt under tilbereding. Noen sorter tåler koking godt. De er faste og holder formen selv etter koking. Disse kaller vi kokefaste. Eksempler på kokefaste potetsorter er asterix, folva, beate, solist og laila.

Andre sorter går lett i stykker når de kokes, og smuldrer opp i gryta. Disse potetene må kokes forsiktig og bare trekke på slutten av koketida. Disse potetene kalles melne. Eksempler på melne potetsorter er mandel- og ringerikspotet, gulløye, pimpernell og kerrs pink.

De kokefaste potetene egner seg, som navnet tilsier, godt til koking, men de er også velegnet til lefse- og lompebaking. De passer godt til supper og lapskaus der vi ikke vil ha den jevnende effekten. Melne poteter egner seg godt til mos, til bakepoteter og når vi ønsker en jevnende effekt på det vi lager. Både kokefaste og melne potetsorter er ypperlige til steking i panne eller i ovn og også til gratinering.

Vi har også en del sorter som er en mellomting mellom kokefaste og melne. De oppleves som melne, men tåler likevel koking ganske bra.

Dyrking og lagring

Poteten er en innvandrer som virkelig har blitt en del av norsk kultur. Den dyrkes i dag over hele landet og har vært en av våre viktigste matvarer. Gjennom foredling er det utviklet mange ulike sorter med varierte egenskaper. Noen høstes tidlig på sommeren og nytes som nypoteter, mens andre høstes senere. Flere sorter er også godt egnet for lagring gjennom vinteren.

Poteter er ømfintlige for lys og må oppbevares mørkt, fuktig og mellom 4 og 6 grader. Dersom potetene oppbevares ved lavere temperaturer, kan de utvikle en søtere smak fordi stivelse dannes om til sukker.

Norsk sesong

Tidlige sorter kan høstes i mai–juli. Seine sorter kan høstes i august–oktober.

Næringsinnhold

Poteten er en allsidig næringskilde og bidrar blant annet med kostfiber, vitamin C, folat og antioksidanter. Poteten har også et høyt innhold av kalium, som kan være gunstig for blodtrykket. Den inneholder lite fett, men er rik på energi i form av stivelse.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.