Fagstoff

Fôr og fôring

Når vi skal stelle dyr, trenger vi kunnskap om dyras biologi. Ulike dyreslag har ulik fordøyelse og kan utnytte ulike typer fôr. Her får du en oversikt over de ulike fordøyelsessystemene hos husdyra våre.

Drøvtyggere eller enmaga

Vi deler husdyra våre inn i to hovedgrupper etter hva slags fôr de kan utnytte. Den ene gruppa kalles drøvtyggere eller flermaga dyr. Disse har et spesielt fordøyelsessystem som kan bryte ned gras og andre fôrplanter på en effektiv måte, og det er derfor grovfôr som er hovedfôret deres. Storfe, sau og geit er eksempler på drøvtyggere. Den andre gruppa kaller vi enmaga dyr. De har en fordøyelse som likner på vår egen, og de spiser hovedsakelig kraftfôr. Gris og fjørfe er eksempler på enmaga dyr.

De enmaga dyra har bare én mage, i motsetning til drøvtyggerne som har tre formager i tillegg til den egentlige magen. Hesten er egentlig enmaga, men fungerer i praksis mest lik en drøvtygger.

Både drøvtyggere og enmaga dyr har sine fordeler og ulemper. Vi trenger begge dyregruppene, og de husdyrartene vi holder her til lands i dag, er godt tilpasset de ressursene vi rår over. Husdyra våre har en rolle å spille i norsk husdyrproduksjon i dag og i framtida.