TV-formatets rolle innenfor underholdning

Kjøp og salg av TV-formater er blitt en viktig del av det internasjonale TV-markedet. Både reality-programmet Paradise Hotel og Mesternes mester er ferdige konsepter som er kjøpt fra utlandet og fornorsket med blant annet norske deltakere. Mesternes mester er opprinnelig et belgisk konsept, mens Paradise Hotel er adaptert fra USA.

Når du kjøper et TV-format, får du en beskrivelse av konseptet (ideen) bak programmet. Du får også vite hvordan det skal lages. Som kjøper kan du tilpasse konseptet til markedet ditt, men du forplikter deg til å følge formatets idé og gjenkjennelige uttrykk. Det betyr for eksempel at du ikke kan skifte farge på logoen eller forandre på oppbyggingen.

Ett av verdens mest solgte TV-formater er sangkonkurransen Idol. Ideen til programmet ble skapt av den britiske manageren Simon Fuller tidlig på 2000-tallet, og det ble utviklet av produksjonsselskapet Fremantle.

Med formatene følger det gjerne en detaljert produksjonsmanual som kjøperne må forholde seg til. I manualen, også kalt "bibelen", står alt det er verdt å vite om produksjonen av programmet. "Bibelen" kan beskrive detaljer i scenografien og forklare hvilke deltakertyper programmet bør se etter, eller hvilke bildeutsnitt og hvilken klipperytme som egner seg best. Lokale tilpasninger kan bli gjort, men stort sett må kjøperne holde seg til "oppskriften".

De kommersielle TV-kanalene (TV 2, TV3, TV Norge) tjener penger på programmer som har mange seere. Høye seertall kan gi flere annonsører og flere abonnenter. Derfor konkurrerer de om å skaffe seg de beste formatene, det som kan bli den neste store snakkisen på TV. NRK konkurrerer også om publikum, fordi de blir målt på antall seere av sin oppdragsgiver (staten). Selskapene er villige til å betale for ferdige formater av flere grunner:

• De sparer kostnader knyttet til utvikling og utprøving av et program.
• De har allerede kunnskap om hvordan programmet er blitt tatt imot av publikum i andre land.
• De kan tilpasse programmet lokalt og bruke nasjonale deltakere og opptakssteder.

Selv om vi i dag kan velge hva vi vil se på, og når og hvor vi vil se på det, er fortsatt TV-en i stua viktig for mange. Fjernsynet samler oss og gir oss felles opplevelser. Under koronapandemien i 2020 valgte flere å se lineær TV, viser tall fra DNS Kantar på dn.no. NRK satte for eksempel seerrekorder med sangkonkurransen Maskorama, som opprinnelig er et koreansk TV-konsept. Kjendiser i kostyme som synger poplåter, var kanskje nettopp den atspredelsen vi trengte midt i en pandemi?

Kjøp og salg av TV-formater handler ikke bare om at vi i Norge kjøper inn programmer fra andre. De siste årene har norske formater opplevd en økt interesse fra utlandet.

Produksjoner som Stjernekamp og 71 grader nord er eksempler på norske TV-konsepter som er blitt solgt på det internasjonale TV-markedet