Nyhetskriterier - Medieuttrykk 2 - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Nyhetskriterier

Nyhetskriteriene sier noe om hvilken nyhetsverdi en hendelse har. Jo flere nyhetskriterier en hending dekker, jo større sannsynlighet er det for at den blir en nyhet.

Se mediedokumentar på Youtube laget av Sara Skaar Næss, MIK-elev ved Kongsberg videregående skole.

Hva er en nyhet?

En nyhet er noe som nettopp har skjedd, eller noe vi nettopp har fått vite om. Avisredaksjonene oversvømmes hver dag av informasjon om ulike hendelser. Deskens jobb er derfor å velge ut hva som skal presenteres som nyheter på nett og papir. I dette arbeidet legger de vekt på flere nyhetskriterier.

Aktuell

En nyhet må være aktuell. En hendelse kan godt være mange tusen år gammel, men dersom den skal presenteres som en nyhet, må ingen ha hørt om den før. Det kan ta opptil ett døgn før papiravisen er hjemme i abonnentenes postkasse. Derfor har papiravisene i dag en ekstra utfordring når det gjelder å presentere aktuelle nyheter.

Vesentlig

En nyhet må være vesentlig og ha informasjonsverdi. 22. juli 2011 satt alle i Norge klistret foran PC-en eller fjernsynsskjermen for å få med seg siste nytt. Informasjon som er viktig for liv og helse, er vesentlig for alle norske borgere. Men ellers er det slik at det som er vesentlig for en person, ikke nødvendigvis er vesentlig for alle andre.

Synet på hva som er viktig, påvirkes av samfunnsendringer eller motebølger. Nyheter er derfor en god målestokk på hva som blir sett på som viktig i samfunnet. I kommunikasjonsteorien blir dette kalt statusoverføringsfunksjonen – massemediene gir status til dem eller de som får oppmerksomhet. Dersom du virkelig er noe, vil du få medienes oppmerksomhet, og dersom du får oppmerksomhet, da må du virkelig være noe.

Nærhet

En nyhet må oppleves som nær. Vi leser gjerne en halv side om en ulv som er blitt observert i nabolaget, men hopper over en artikkel om isbjørnenes skjebne i polarhavet. Psykisk nærheten er vel så viktig som geografisk nærhet. Det vi blir følelsesmessig berørt av, er en god nyhet.

Identifisering og personifisering

Det er bare én ting som interesserer alle mennesker, og det er mennesket selv. En ulykke, en naturkatastrofe eller en krig blir en bedre historie hvis vi får møte et av ofrene. Journalister er derfor ofte opptatt av å finne et ”case” – et ansikt som kan fronte historien.

Sensasjonell

Sensasjoner handler om det merkverdige, det kuriøse, eller det vi aldri hadde ventet skulle skje. Det klassiske eksempelet i journalistikken er at nyheten ”Hund biter mann” har lav nyhetsverdi, mens derimot overskriften "Mann biter hund” får oss til å sperre øynene opp.

Tydelige konflikter

Konflikter skaper oppmerksomhet og interesse. Tydelige konflikter er viktig i all mediedramaturgi, også i nyhetstekster. Journalister er derfor alltid på leting etter motsetninger og klare fronter når de velger sine kilder. Noen hevder at konfliktstoff på denne måten fortrenger alle ”gladsakene” fra avisspaltene.

Elite

Personer er lettere å få øye på enn strukturer og prosesser. Ekspertkilder gir tyngde til nyhetsfortellingen. Derfor velger journalister ofte å intervjue ledere og politikere. Mediene prioriterer også ofte stoff som angår supermakter, som for eksempel USA. Det er kanskje ikke så rart, når vi vet at vi får det meste av nyhetsstoffet fra amerikanske telegrambyrå. Stoff fra den tredje verden blir sjelden prioritert.

Nyhetsterskel

Selv om en nyhet tilfredsstiller alle disse nyhetskriteriene, er det ikke sikkert at den kommer på trykk i avisa. Den dagen prinsesse Diana døde, ble alle andre nyhetssaker slettet på avisenes forside. Men i ”agurktida” i fellesferien opplever vi ofte oppslag om hendinger som normalt ellers ikke ville fått plass, fordi redaksjonen trenger stoff. De som ønsker å få ut en pressemelding i nettavisene, har for lengst oppdaget at søndag morgen er en dag da journalister lett tyr til informasjon som er for hånden der og da.

Relatert innhold

Skrevet av Jan-Arve Overland og Ragna Marie Tørdal.
Sist faglig oppdatert 14.11.2018