Hva er en sjanger?

Sjangerkonvensjoner

Begrepet sjanger har fransk opprinnelse og betyr slekt eller art. Felles sjangertrekk ved form og/eller innhold gjør det enklere å kommunisere gjennom medieuttrykk.

Det er ikke tilfeldig at et medieuttrykk blir som det blir. Både senderen og mottakeren vet hvilke kjennetegn, eller sjangerkonvensjoner, som gjelder for en bestemt sjanger. Vi forventer at en kriminalroman handler om forbrytelser, ofre, skurker og etterforskere. De fleste av oss ville bli nokså lange i maska dersom saken aldri ble løst. Det ville være sjangerbrudd.

Et bevisst forhold til sjangerkonvensjoner er viktig for dem som produserer et medieuttrykk, og for dem som mottar og tolker uttrykket. Medieuttrykk signaliserer vanligvis umiddelbart hvilken sjanger de tilhører.

Ser du mer nøye på reklameplakaten til høyre, oppdager du at dette ikke er en helt vanlig reklameplakat. Det er en anti-reklame, også kalt en adbuster.

Her er idé, komposisjon og estetikk brukt som virkemidler for å få deg til å tro at det er reklame, men budskapet er ikke "løp og kjøp", det er heller "la være å kjøpe".

Lån av sjangertrekk fra reklameplakater brukes av Adbusters, som er en ideell organisasjon som er mot kommersialisering.

Nettopp fordi plakaten over ikke er en reklameplakat, er det enkelt å se hva som er sjangertrekk lånt fra reklameplakater:

• et visuelt uttrykk der bildet er et sentralt element
• komposisjonen av elementer fokusert rundt en idé
• helhetlig estetikk – i dette tilfellet vil det si at formgivning av bilde og skifttyper står i stil med logoen
• stående format, et format som passer inn i magasiner og på stoppesteder for kollektivtransport, i likhet med reelle reklameplakater

Sjangertrekk

Uten å tenke over det oppfatter vi ganske umiddelbart hvilken sjanger et medieuttrykk tilhører. Dermed kan vi innstille oss på hvordan vi tar imot inntrykk og budskap. Det gjør oss til mer effektive og oppmerksomme mottakere.

Felles kjennetegn ved medieuttrykk innenfor samme sjanger kaller vi for sjangertrekk. Det er kjennetegn som går igjen innenfor samme sjanger. Fellestrekkene kan dreie seg om

innhold

tematikk, for eksempel kjærlighet, krig, miljø, forbrytelse

form

trekk ved formgivning og komposisjon, for eksempel oppbygging, virkemidler, visuelle kjennetegn

formål eller funksjon

for eksempel informere, underholde eller overbevise

relasjon til virkeligheten

om det er fakta eller fiksjon, subjektivt eller objektivt

Eksempel 1: Forventninger til nyhetssjangre

Vi forventer at journalistikk er faktabasert, pålitelig og objektiv. På samme måte forventer vi at nyhetsoppleseren på radio framfører meldingene på en saklig og seriøs måte.

Vi har en felles kulturell overenskomst om hva betydningen er av de lydene vi hører, og måten de er satt sammen på. Autoriteten i stemmen til nyhetsankeret er et viktig kjennetegn på at sjangeren er en nyhetssending.

En slik forståelse av sjangeren gjør at du som mottaker har forventninger om å få servert seriøse, faktabaserte situasjonsbeskrivelser og fortellinger fra inn- og utland.

Eksempel 2: Forventninger til subjektive sjangre

Kronikker, kommentarer og leserinnlegg i aviser er som oftest merket, slik at vi som lesere kan ha i mente at dette er subjektive meningsytringer, ikke objektive beskrivelser av fakta. Det styrer måten vi leser teksten på.

Subjektive ytringer finner vi også i sosiale medier. I noen tilfeller er det som blir formidlet, ren løgn. Sjangerkompetanse handler derfor også om å kunne kjenne igjen falske nyheter og propaganda.

Eksempel 3: Forventninger til filmsjangre

I spillefilmer gir anslaget en pekepinn om hva slags film det er vi ser på. Vi får et frampek på hva konflikten dreier seg om, og vi blir presentert for hovedkarakterene i filmen. Etter fem minutter vet de fleste av oss om vi ser på en science fiction-film, eller en god, gammeldags westernfilm, og vi innretter forventningene våre etter det.

Spillefilmer er oppdiktete historier. Dokumentarer bygger på og formilder fakta. De forventningene vi har til en dokumentar, er derfor helt forskjellige fra de forventningene vi har til en spillefilm.

Sjanger på tvers av medier

Når du skal lage medieuttrykk, er det altså viktig å bruke sjangertrekk for å skape og oppfylle mottakernes forventninger. Det bidrar til å få fram budskap på en effektiv måte.

En sjanger er i utgangspunktet ikke knyttet til et spesielt medium. Det er selvfølgelig ikke mulig å vise et fotografisk portrett på radio. Men det er mulig å lage lydbilder som gir lytterne en lik opplevelse. Du kan skrive en kriminalfortelling i bokform, men du kan også formidle samme fortelling i form av en podkast.

Sjangeren reportasje finner vi både i avis, radio og fjernsyn. Men i produksjonen av en fjernsynsreportasje vil du bruke andre virkemidler enn i avisreportasjen. Det avisreportasjen og fjernsynsreportasjen har felles, er at begge er en fortelling om noe som faktisk har skjedd, sett gjennom øynene til en reporter.

Sentrale fagbegreper

sjanger

betyr slekt, type, kategori, klasse eller art, ulike kategorier av skriftlige og muntlige tekster, filmer, bilder, musikk og så videre som har visse fellestrekk

sjangerkonvensjoner

når sender og mottaker har samme oppfatning av hva som er fellestrekk ved tekster innenfor samme sjanger

subjektiv

betyr personlig, motsatt av objektiv

objektiv

saklig, upersonlig, upartisk, allmenngyldig, motsatt av subjektiv

fakta

riktige og sikre opplysninger om virkeligheten

fiksjon

en fortelling med oppdiktede personer og hendelser, for eksempel romaner, fiksjonsfilmer og fjernsynsdrama

Sjekk hva du kan om sjangre