Art nouveau – jugendstil
Kjennetegn ved art nouveau
Art nouveau oppsto i ei fredelig tid som var preget av framtidstro og optimisme. Samtidig kom det en reaksjon på industrialiseringen og de strenge moralske normene i samfunnet. Et nytt syn på kunst, der en la vekt på skjønnhet og symbolikk, utviklet seg.

Art nouveau-stilen er kjent for sine organiske uttrykk. Det vil si at formene har uregelmessige og myke linjer, som i art nouvau- stilen ble gjort lange og elegante. Komposisjonene er ofte asymmetriske og kan ha rytmiske mønstre.
Natur som inspirasjon
Formgiverne var inspirerte av naturen, og de så det som sin oppgave å skape skjønnhet og harmoni. De mente at alle gjenstander – uansett hvor dagligdagse de var – kunne formes som kunstverk.
Dekorativ kunst
På engelsk kalles art nouveau-stilen decorative style. Gustav Klimt (1862–1918) var en østerriksk maler som var knyttet til art nouveau-bevegelsen. Han kunne la motivene gå over til å bli en del av den dekorative ornamentikken i bildene, noen av dem med innlagt gull.
Fargebruk i art nouveau
Fargene i art nouveau-stilen er ofte delikate og dempede, og slik forholder de seg også til hverandre. Kunstnerne brukte gjerne flere nyanser av en farge. Dyre- og planteriket inspirerte til varme fargetoner.

Viktige symboler i art nouveau
Sensuelle kvinnefigurer og svungne blomsterlinjer er typiske for art nouveau. Kvinnene hadde ofte langt, bølgete hår og symboliserte glamour, ynde og modernitet. De ble sett på som frigjorte og mystiske.
I tillegg var det vanlig med følgende bruk av symbolikk:
- Treet var et uttrykk for menneskets forhold til naturen og samtidig et fruktbarhetssymbol.
Vannet symboliserte fortsettelse og det uendelige.
Blomstersymbolikk:
Kala og iris representerte kvinnelighet.
Liljen og valmuen symboliserte mystikk.
Svanen representerte renhet, det feminine og harmoni.
Sommerfuglen symboliserte det skjønne.
Påfuglfjær ble sett på som et symbol på forfengelighet.
Studer uttrykkene og reflekter
Hvilke kjennetegn og hvilken symbolbruk finner du igjen i bildene på denne sida? Hvordan kan vi se at de hører til samme stilepoke, til tross for forskjellene mellom dem?
Inspirasjon fra asiatisk kunst
I denne perioden økte kontakten mellom Asia og Europa. Det gjorde at europeiske designere og kunstnere lot seg inspirere av asiatisk kunst, der de hadde andre tradisjoner for bruk av farger og teknikker.

Japanske fargetrykk hadde ofte lukkede former med mer eller mindre ensfargede flater, noen ganger med et tydelig opptegnet omriss. Dette lot art nouveau-kunstnerne seg inspirere av.

Plakatkunst
Plakaten ble anerkjent som kunstuttrykk og ble ikke lenger bare brukt i markedsføring. Flere bildekunstnere ble opptatt av at plakatene kunne nå ut til mange mennesker. Samtidig ønsket de å arbeide mer tverrfaglig med kunsten sin.
Plakatkunsten ble også inspirert av japanske fargetrykk. Bruken av konturer og mangelen på skyggelegging påvirket utformingen av plakater i art nouveau-stil. Skrifttypene fulgte linjene, formene og fargene i plakatene. Noen ganger kunne bokstavene bli en del av motivet.


Henri de Toulouse-Lautrec
En av de mest kjente plakatkunstnerne fra denne perioden het Henri de Toulouse-Lautrec (1864–1901). Han var en dyktig tegner, og måten han kunne forenkle et motiv og bruke konturer og avgrensede flater på, var som skapt for denne kunstarten. Plakatene hans innledet en gullalder for plakatkunsten.
Litografi
Ny teknologi for trykking, litografiet, gjorde at fargetrykk kunne masseproduseres på en billig måte. Det førte til at folk flest fikk råd til å kjøpe kunstmagasiner og kunne dekorere hjemmene sine med kunstplakater.
Alfons M. Mucha
Alfons Maria Mucha (1860–1939) var en tsjekkisk maler, grafiker og designer. Han slo gjennom som plakatkunstner i Paris i 1895 med en teaterplakat av skuespilleren Sarah Bernhardt. Med dekorative og detaljrike mønster skapte han et nytt kunstuttrykk, og illustrasjonene hans ble verdenskjente.

Insekter var et populært motiv i art nouveau-stilen, spesielt øyenstikkeren. Under ser du et utsnitt av en bord fra 1901, der Mucha har brukt insekter og blomster som mønsterelement. Senere utarbeidet han en samling av ornamentale mønstre (Les documents décoratifs) som han publiserte i 1902, sammen med forslag til hvordan de kunne brukes.

Tekstilkunst
Frida Hansen (1855–1931) videreutviklet den norske vevetradisjonen på slutten av 1800- tallet og ble en viktig del av kunstbevegelsen art nouveau. Motivene hentet hun fra natur og historie, ofte med sterke kvinnefigurer. Frida Hansen ble en av de første norske kvinnelige kunstnerne som fikk stor internasjonal anerkjennelse.






