Hopp til innhold
Bokmål
Fagstoff
Video

Slik lager du et storyboard

Når manuset ditt er ferdig, er tida kommet for å tegne et storyboard. Storyboard bruker du til å designe og komponere filmen og til å planlegge filminnspillingen.

Storyboard

Et storyboard likner på mange måter på en tegneserie, men forskjellen er likevel stor. I en tegneserie skifter man ikke nødvendigvis utsnitt eller vinkel mellom hver rute. Dette er imidlertid et vesentlig poeng i et storyboard. Hver bilderute i storyboardet tilsvarer et klipp i den ferdige filmen.

Et storyboard hjelper alle som er involvert i filminnspillingen, til å forstå hvordan manuset skal filmes. En grundig planlagt bildefortelling hjelper også deg og medarbeiderne dine med å ikke glemme å filme noe når dere gjør filmopptak.

Film: Storyboard

Se filmen (lengde 2:18) om hvordan storyboardartisten Arne Bye lager storyboard med utgangspunkt i et manus.

Video: Martin Aune Walther / CC BY-NC-ND 4.0

Eksempel på et storyboard

Her har vi tre bilder som følger etter hverandre i en scene. Du kan angi kamerabevegelser med piler inn i hvert enkelt bilde og skrive kamerabevegelse og bildeutsnitt i tekstfeltet.

Design og komposisjon

Storyboardet skaper et visuelt bilde av hvordan filmen kommer til å se ut før opptakene begynner. Storyboarding handler derfor om design og komposisjon av bildefortellingen. Kunnskap om komposisjonsprinsippene er viktig i utarbeidelsen av et storyboard.

I et storyboard må du gjøre valg. Du bestemmer hvilke utsnitt, vinkler og kamerabevegelser du vil at filmen din skal inneholde, før du drar ut på opptaksstedet. Det er viktig at regissøren og fotografen har en felles forståelse av hva som skal filmes.

Et storyboard gjør at alle involverte i filmproduksjonen vet hva som skal filmes, og ikke minst hvordan det skal filmes. Tenk også på hvilket uttrykk karakterene skal ha i scenen, kanskje får du illustrert det i ansiktsuttrykket i tegningen din.

Film med eksempel på storyboard

Filmen under (lengde 0:45) viser utsnitt fra storyboardet til kortfilmen Frittgående og de tilsvarende bilderutene i den ferdige filmen. Hva er de største forskjellene mellom storyboardtegningen og det ferdige bildeklippet?

Video: Spætt Film / Begrensa gjenbruk

Beskrivelse av filmen

Filmtittelen Frittgående står med hvit tekst på sort bakgrunn.

Scener fra filmen er nummererte med tall, noe som viser at den originale filmen med storyboard ikke gjennomgås i sin helhet.

I et bymiljø med store trehus i flere etasjer er vi på en liten gårdsplass mellom to av husene. Kameraet filmer ut mot ei gate fra en lav vinkel. Gårdsplassen er atskilt fra gaten med et hvitt stakittgjerde og port på midten. Porten står åpen.

Kameraet filmer gjennom stakittgjerdet, og en gutt kommer kjørende i rullestol fra venstre inn i bildet. Han har gul regnjakke, og rundt armen har han en hyssing festet til en rosa ballong.

Idet gutten kjører forbi åpningen til porten, går bildet over til ei storyboardrute med en enkel tegning som viser gutten i portåpningen. Piler viser bevegelse fra venstre mot høyre og fra høyre til venstre. Bildet skifter så til filmen igjen der gutten kommer ryggende tilbake til portåpningen.

Fra et undervinklet utsnitt står ei høne inne på gårdsplassen. I bakgrunnen, ute av fokus, kommer gutten kjørende mot høna. Bildet bytter til storyboardet med tegning som viser samme scene og denne håndskrevne teksten: "Nær. Høne spiser i forgrunnen. Rullestol kjører mot høne. Kamera."

Neste storyboardrute viser gutten overvinklet bakfra som ser ned på høna med denne teksten: "Hnær overvinklet. Rullestol kjører inn i bildet. Høne ser opp. Alt: Unær og utotal."

Gutten fester ballonghyssingen til høna og slipper den. Høna flyr stivt oppover. Storyboardet har en tegning av gutten i rullestol bakfra med høna i ballongen. En vertikal bevegelse oppover er tegnet inn, og det står: "Total. Høne flyr og flakser og dras til himmelen av ballongen."

Fra et høyt oversiktsbilde filmes takene til hus og blokker og ei høne hengende under en rosa ballong som stiger til værs. Storyboardtegningen viser det samme med pil som viser en oppoverbevegelse, og ei pil som viser rask nedoverbevegelse.

Lag enkle skisser

Du trenger ikke være redd for at du må være flink til å tegne. Et storyboard skal være enkelt. Ofte holder det i massevis å tegne strekmenn og enkle skisser. Bruk helst storyboardark når du skal lage storyboardet.

I tillegg trenger du blyant og viskelær. I filmen om storyboardartisten Arne Bye så vi også at han brukte tusjer og penner for å streke over det han hadde skisset opp med blyant. Husk budskapet til Arne: Gjør det enkelt, det handler bare om å bli forstått!

Last ned maler til storyboard

Digitalt storyboard

Det finnes flere måter å lage et digitalt storyboard på. En enkel måte er å bruke et stillbildekamera, eller du kan bruke kunstig intelligens eller egnet programvare.

Bruk bilder

I stedet for å tegne hvert enkelt bilde kan du ta stillbilder og sette dem sammen til et storyboard. Ikke glem å tenke på komposisjon når du tar bildene. Tenk på hvilke utsnitt du trenger, og hvilke kameravinkler og perspektiver som passer til scenen du skal filme.

Det kan være lurt at opptaksstedene og det vi ser i bildet, er nokså likt det du ser for deg i den ferdige filmen. Aller helst bør du ta bildene der du har planlagt å gjøre filmopptakene. Du trenger ikke få med deg skuespillere til å stå foran kamera. Det holder med at for eksempel regissøren og fotografen sammen markerer for skuespillerne.

Programvare for digitale storyboard

Du kan bruke en praterobot og generere bilder til et storyboard. Her må du prøve deg fram og jobbe med instrukser slik at du får riktig bildeutstnitt, vinkler og stil på bildene.

Celtx har utviklet en egen app for iOS og Android som gjør det svært enkelt å lage et digitalt storyboard ved bruk av mobiltelefonen. Det finnes andre liknende programmer.

Skrevet av Martin Aune Walther.
Sist oppdatert 28.06.2018