Podkast: Skillelinjer i norsk mediepolitikk

Deltakere:Andreas Veie-Rosvoll – programlederSynnøve Kronen Snyen – SKSOla Svenneby – OS

Mediepolitikk

Programleder: I dag skal vi prate om mediepolitikk. Vi lever i informasjonens tidsalder, hvor strømmen av nyheter og underholdning ser ut til å være evigvarende. Det er lettere enn noen gang før å velge selv hvor man skal finne nyheter. Det er lettere enn noen gang før å skreddersy sin egen informasjonsstrøm etter egne preferanser og ønsker. Derfor blir det viktigere for Norge i åra framover å få på plass en god mediepolitikk. Men hva er en god mediepolitikk? Det kan helt sikkert gjestene mine i dag svare på. Mitt navn er Andreas Veie-Rosvoll, og i dag skal jeg snakke med Synnøve Kronen Snyen, leder i Sosialistisk Ungdom, og Ola Svenneby, leder av Unge Høyres landsforening.

Hva er det viktigste for dere når det kommer til mediepolitikk? Hva er de viktigste tiltakene man kan gjennomføre?

SKS: Det viktigste for å få en bedre mediepolitikk er å øke pressestøtten. Frie medier er en av de viktigste forutsetningene for et fritt demokrati, og ytringsfrihet og redaktørstyrte medier er en forutsetning og en grunnpilar i et demokratisk samfunn. Å ha en høy og god mediestøtte er veldig viktig for å få gode nyheter.

OS: Jeg tror det viktigste grunnlaget for mediepolitikken er at frie medier er med på å sikre demokratiet. Det er et viktig utgangspunkt. Så må man forme politikken etter det. For Unge Høyre sin del står frie medier i høysetet – ikke statlige medier, og politikerne skal ikke blande seg i dem. Samtidig er vi for eksempel for NRK, fordi NRK er en reklamefri kanal. Da er man ikke påvirket av markedskreftene. Mediene skal være frie og uavhengige av politikere og andre som besitter makt, det er det viktigste utgangspunktet.

Programleder: Hvorfor er mediepolitikk så viktig?

SKS: Det er et stort spørsmål, fordi nyhetsbildet, det som går på TV, og hva man leser i appene til nyhetsaktørene, tar man kanskje for gitt – det bare er der. Men det er jo der fordi man sørger for at politikken gjør det mulig. NRK er en allmennkringkaster som får mye offentlig støtte, og det er bra for oss som leser og ser mye på nyheter.

Programleder: Som du nevner, har vi NRK, og det er jo en statskanal. Skal vi ha en statskanal, synes du?

SKS: Ja, jeg synes det er kjempeviktig. Man ser jo det i USA, hvor polariseringen er så stor. Det er stor splittelse mellom dem som ser på Fox News, og dem som ser på CNN. Det å ha NRK, som er en aktør med høy tillit i befolkningen og en seriøs aktør i Medie-Norge, er kjempeviktig – for at vi alle skal ha en form for felles virkelighetsforståelse. Hvis alle leser bare sine egne nyheter eller det som er skreddersydd til seg selv, mister man kanskje det fellesskapet og den felles forståelsen av hva som skjer i samfunnet rundt oss. Jeg tror det er viktig at vi i tida framover har en nyhetsaktør som har høy kvalitet, og som formidler et godt nyhetsbilde til oss mennesker.

OS: Det man har gjort i NRK, er ganske fornuftig, for der har jo finansieringen og eierskapet vært direkte underlagt staten. Det betyr at staten i realiteten har kunnet gå inn og si hva kanalen skal gjøre. Men man har endret eierskapsformen slik at NRK ikke eier seg selv, at staten ikke skal mene noe om det, og at man har en finansieringsordning over skatteseddelen i stedet for over statsbudsjettet. Så lenge man har finansiert NRK over statsbudsjettet, har man i realiteten kunnet true med å kutte støtten. Jeg tror frie medier er en institusjon på linje med Høyesterett, for eksempel. Og måten man har innrettet Høyesterett på, er at det ikke bare skal stå når det er fred, det må også stå hvis noe går galt, for eksempel som i Polen eller Ungarn. Mediepolitikken må kunne bli stående selv om man får autoritære politikere, politikere som vil sensurere mediene, og så videre.

Programleder: Hvordan tenker dere at staten burde støtte uavhengige kanaler?

SKS: Det er jo å gi pressestøtte til ulike aviser – både lokalaviser, regionalaviser og nasjonale aviser som ikke har som mål å tjene penger på det de selger. Det er viktig å ha en pressestøtte som er innrettet sånn at mange får støtte. Vi er veldig heldige i Norge som har store, riksdekkende aviser som Klassekampen, Morgenbladet og Vårt Land – aviser som dekker hele landet. Sammenligner man oss med land som er på samme størrelse som Norge, har de ikke i nærheten av så mange aviser som oss. Det er fordi man har en god pressestøtte. Den burde bli enda større, sånn at det blir enklere for flere aviser å holde det gående. For vi vet at inntektene er sviktende.

OS: Jeg er helt enig i at staten burde sikre et mediemangfold. Den mest naturlige måten man har gjort det på i Norge, er å gi pressestøtte. Jeg mener at man også kan være litt kritisk til måten man gir pressestøtte på, og måten staten for eksempel inngår avtaler med TV 2 på, hvor man sier at TV 2 skal være en riksdekkende kanal på samme linje som NRK. Det kan føre til at dersom man får mer autoritære politikere enn det man har i dag, kan det brukes som et pressmiddel overfor mediene. For vår del handler det om at finansieringen må innrettes på en måte slik at man ikke kan kontrollere mediene.

Programleder: Er det noen som ikke burde få pressestøtte?

SKS: Aviser som VG, Aftenposten og Dagbladet, som tar ut profitt og hvor eierne tjener penger på nyhetene, burde kanskje ikke få mye offentlig støtte. Aviser som ikke tar ut profitt til eierne sine, burde kanskje få enda mer for å dekke opp for de fallende inntektene man har.

OS: Så fort man begynner å bestemme "dette kan du ikke si, da får du ikke penger", er man på ville veier. Det er det jeg synes er et problem – ikke for medienes del, men jeg har lyst til å trekke en parallell: Vi kan se på pengestøtten til en organisasjon som heter HRS (Human Rights Service). Det er et veldig typisk eksempel på at politikere gir penger til noe de liker eller ikke liker, og det er veldig udemokratisk etter mitt skjønn. Man burde ha felles retningslinjer – da har man lik støtte til alle organisasjoner, eller ikke støtte til noen av dem. Politikere skal ikke kunne gå inn og si: "Jeg er veldig glad i Antirasistisk Senter, derfor skal de få flere penger." Jeg er helt enig i formålet med Antirasistisk Senter – men det er jo udemokratisk at de skal få støtte framfor for eksempel Salam Norge, eller andre organisasjoner. Det farligste med mediepolitikk er nettopp at det er politikere som sier: "Jeg liker den avisen eller dette mediehuset eller denne nettavisen, jeg liker denne filmprodusenten, derfor skal de få penger." Hvis man skal gi støtte til medier, må den være flat og ha noen objektive kriterier.

Programleder: Men er det noen objektive kriterier? Hvor går grensen – hatefulle ytringer, usannheter?

OS: De må jo følge norsk lov, det er en forutsetning. Man kan sette noen objektive kriterier, som kan være at du ikke skal spre rasisme, at du skal ha demokratisk sinnelag og et godt demokratisk utgangspunkt. Noen grunnpilarer må man ha. Utover det er det "tut og kjør".

Programleder: Vi lever i ei tid hvor det skjer veldig mye, og det skjer veldig fort. Hvor viktig er denne teknologiske veksten vi går gjennom nå, for at alle skal kunne delta i mediebildet – at alle har tilgang på digitale nyheter, og at alle har tilgang til all informasjon der ute?

SKS: Det er kjempeviktig med nyheter man kan lese digitalt. Særlig for oss som er unge, som kanskje i mindre grad leser papiraviser og ser på nyheter på TV klokka ni hver dag. Det er viktig at man har tilgang til god journalistikk og god informasjon på nett. Det å ha sterke aktører som NRK, at de er blitt såpass gode på nett, er også veldig viktig.

OS: Jeg tror ikke den digitale veksten som kommer nå, nødvendigvis betyr mer demokrati og mer pressefrihet. Man må ta noen grep for å for å sikre det. Den største utfordringen med utviklingen man har nå, er for eksempel at veldig mange lokalaviser har levd av annonser. Annonsepengene går nå stort sett til Facebook, Google, Amazon og så videre. Det er en utfordring. En annen utfordring er polariseringen, fordi algoritmene virker sånn at du får opp innleggene du er enig i. Det er en utfordring. Og så er det en utfordring at man ikke lenger kan ha presseetisk kontroll. Jeg tror det er veldig mange utfordringer med det, men man skal ikke glemme at sosiale medier og den digitale utviklingen har ført til at flere mennesker har et rom for å ytre seg. Det er grunnleggende bra, hvis man ser på demonstrasjonene i Iran for ti år siden, da det var valgfusk der. De var mulige nettopp på grunn av sosiale medier.

Programleder: Facebook og Google er to mediegiganter vi ikke kan ignorere. Hvordan skal vi forholde oss til dem i Norge?

OS: De må skatte i det landet de opererer i – punktum. Poenget er ikke om de skal gjøre det eller ikke, men hvordan vi løser dette best. Nå har Frankrike nettopp forsøkt å sende skatteregning til både Facebook og Google, som det første landet i EU. Det førte til en diplomatisk tvist mellom USA og Europa. Jeg er tilhenger av norsk EU-medlemskap, for EU er et stort nok marked. Men hele den europeiske union kan sette ned foten og si: "Enten så betaler dere skatt hos oss, eller så får dere ikke lov til å operere innenfor landegrensene."

SKS: I dag er sosiale medier en stor del av livene våre. Gjennomsnittsmennesket bruker fem år og fire måneder av livet på sosiale medier, og nordmenn sjekker mobilen sin omtrent 150 ganger om dagen. Det er utrolig mye, og det skaper et enormt marked for Facebook og Google til å påvirke hvordan vi oppfatter verden. Det er viktig at vi tar det på alvor og gjør noe med det. Sosiale medier er lagd for å gjøre oss avhengige av å skrolle på Facebook, Instagram og lignende. Det gjør at man i større grad leser nyheter gjennom Facebook. Dette er et problem, for når man trykker på en lenke til Aftenposten, VG eller NRK som er i Facebook-feeden, tenker man at man får et representativt bilde av verden. Det gjør man ikke, for Facebook har jo lagd Facebook-feeden din sånn at du får det du liker, det du er enig i, det vennene dine liker – på ingen måte et representativt bilde.

OS: Vi som er født etter 1990, er oppvokst med internett og digitale løsninger som den største selvfølge i verden. Det er lett å tenke at sånn har det alltid vært, rart å tenke på at mine foreldre husker at de fikk en TV i huset. Historisk sett er vi helt i startfasen av sosiale medier. Vi aner jo ikke hvilke konsekvenser dette kommer til å få, eller hva dette kommer til å medføre. Jeg tror vi må prøve og feile litt. Man må nok regulere mer, gå inn med lovverket overfor Facebook og store selskaper. Det handler både om personvern – hvor jeg for så vidt mener at GDPR og EU har gjort en relativt god jobb – og skatteregler. Hvilket redaksjonelt ansvar skal de ha? Her er det mange utfordringer de må ta tak i.

Programleder: Hvorfor skal unge personer være opptatt av mediepolitikk i Norge?

SKS: Fordi det handler om hva slags samfunn vi ender opp med å leve i. Det handler om demokratiet vårt. Det er noe de fleste i Norge heldigvis er enige om at det er viktig å verne om. Det er viktig å ha en politikk som sørger for at man utjevner forskjellene mellom folk. Alle må ha tilgang til pålitelige nyheter. Og jeg tenker at særlig unge og folk som har dårlig råd, ikke burde ha mindre tilgang til informasjon enn dem som har råd til å betale mye for noe. Det er viktig at man på videregående skoler og universiteter får tilgang til aviser – også det som ligger bak betalingsmur. Vi som driver politikk, må sørge for at alle har tilgang til nyheter, for det er viktig for å kunne delta i demokratiet.

OS: Frie medier er en institusjon på lik linje med Høyesterett, på linje med forvaltning, regjering og storting. Du vil ikke ha et demokrati hvis et av de beina faller. Regjeringen og Stortinget er avhengige av frie medier, og de frie mediene er avhengige av en demokratisk valgt regjering. Det handler om grunnleggende demokratiforståelse. Hvorfor er Norge et av verdens beste samfunn å bo i? Hva er det som gjør at man i Norge kan si hva man vil, skrive hva man vil, møte hvem man vil? Nesten alle feil som ble begått i samfunnet, ble først rettet opp etter at mediene skrev om det. Hvis du har tillit til mediene, så har du en garanti for at alle borgerne får med seg den samme informasjonen, og aksepterer at den informasjonen er riktig. Det blir veldig mye lettere å kunne gjøre det som er riktig – riktig i klimapolitikken, riktig i pandemien, riktig for vaksinering av små barn.

Programleder: Nå skal vi prøve å spå litt i framtida, det er alltid vanskelig. Hvilke mediepolitiske saker tror dere blir viktige i framtida? La oss si det neste tiåret.

SKS: Jeg tror teknologigigantene, altså Facebook, Google og Amazon, kommer til å dominere i mye større grad enn de har gjort til nå. De må bidra med skatt, og ikke ta alle annonseinntektene fra avisene, sånn som nå. Nå er det mye mer lukrativt for bedrifter å selge reklame på Facebook og Google enn til avisene. Det gjør at inntektene til avisene blir lavere, og man sier opp journalister og får mindre opplag. Det å ha en pressestøtte som demmer opp for det, i tillegg til at Facebook og Google må betale skatt i Norge, vil bidra med arbeidsplasser og bidra til velferden vår. Det er viktig å gjøre noe for at ikke annonselekkasjene skal bli for store og ende opp i skatteparadiser på Bermuda. De pengene skal komme fellesskapet til gode og bidra til mer debatt og mer ytringsfrihet i Norge.

OS: De neste ti åra, ja. Jeg tror tilliten til mediene generelt vil være viktig – at folk kan stole på dem. Det betyr ikke at folk ikke gjør det i dag, men det er et problem for mediene dersom folk ikke vil stole på dem. Og så vil det være viktig å sikre inntekten til mange aviser. Norge har et rikt mangfold av lokalaviser i dag, og egentlig mange aviser målt mot folketall. Men fortsatt blir ikke Facebook eller Google mindre, du får nye digitale plattformer. Da jeg var 13, 14, 15, hang vi "bare" på Facebook, vi hadde ikke Snapchat eller Instagram. I dag er "kidsa" på TikTok og digitale plattformer som jeg ikke engang har hørt om. Medie-Norge må klare å henge med i den digitale utviklingen – å henge med som i å være der, og å henge med som i å sikre inntekten sin. Der kan jeg skryte av VG og NRK, som er på TikTok og Snapchat, for eksempel. Det er det mest åpenbare i verden, og hvis man klarer det, vil man også sikre mediemangfoldet.

Programleder: Sosialistisk Ungdoms Synnøve Kronen Snyen og Unge Høyres Ola Svenneby er kanskje enige om noen av de viktigste mediepolitiske sakene. De legger likevel vekt på ulike ting. Sosialistisk Ungdom er blant annet opptatt av at staten skal være med på å sikre gode levevilkår for aviser der eierne ikke tar ut profitt. Unge Høyre legger vekt på viktigheten av at staten ikke skal kunne bestemme hva slags ytringer som er innafor eller ikke, med trusler om kutt i pressestøtten. Takk til mine gjester Synnøve Kronen Snyen og Ola Svenneby.