Massekommunikasjon - Mediesamfunnet 2 - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Massekommunikasjon

Massekommunikasjon innebærer at et budskap overføres fra én sender til mange mottakere samtidig. Medier som overfører massekommunikasjon, kalles massemedier. Avsenderne er som oftest profesjonelle.

Én sender, mange mottakere

Massekommunikasjon betyr at det er én sender som formidler et budskap til mange mottakere samtidig gjennom et medium. Medier som formidler massekommunikasjon, kalles massemedier.

Massekommunikasjon foregikk tidligere gjennom tradisjonelle massemedier som aviser, radio og fjernsyn. I dag er internett et viktig medium, både i massekommunikasjon og i personlig kommunikasjon.

Profesjonelle avsendere

Et kjennetegn ved massekommunikasjon er at avsenderne stort sett er profesjonelle aktører. I massemediene arbeider journalister, redaktører og produsenter som er utdannet til å hente inn og sile ut informasjon, og til å formidle budskaper i ulike sjangre i ulike kanaler.

For eksempel har informasjonsarbeidere i PR-byråer som jobb å kommunisere det budskapet kundene til enhver tid ønsker å få ut.

Begrenset mulighet til å gi tilbakemelding

Tradisjonelt har massekommunikasjon vært preget av få eller begrensede tilbakemeldinger. Det hendte nok at stemmen til avislesere, radiolyttere og TV-seere ble hørt før i tida også, men det kunne ta ukevis før et leserinnlegg sto på trykk, og den sinte telefonen til NRK resulterte i beste fall i en diskusjon i Kringkastingsrådet et halvt år seinere.

I dag er det langt lettere å gi direkte tilbakemeldinger til avsenderne av massekommunikasjon via sosiale medier, kommentarfunksjoner under artikler og debattsider. Men det betyr ikke nødvendigvis at de profesjonelle medieaktørene lar seg påvirke av tilbakemeldingene de får, eller at budskapet blir korrigert.

Skrevet av Ragna Marie Tørdal.
Sist faglig oppdatert 17.11.2020