Hvordan avsløre en konspirasjonsteori?
Det er ikke uvanlig at mennesker planlegger ting i skjul og holder noe hemmelig for andre. Her er det viktig å skille mellom
konspirasjonsteorier, som er en betegnelse vi bruker om tvilsomme fortellinger om skjulte sammensvergelser hvor påstander er dårlig dokumentert, faktagrunnlaget er tvilsomt og argumentasjonen ofte er lite logisk
virkelige sammensvergelser som har blitt avslørt, for eksempel sikkerhetstjenester som i hemmelighet har spionert på og overvåket sin egen befolkning, eller tobakksindustrien, som har villedet offentligheten om potensielle skadevirkninger av produktene sine
Virkelige konspirasjoner og sammensvergelser eksisterer, men de kan avsløres. For eksempel har grundige undersøkelser eller såkalte varslere avslørt sammensvergelser hvor bedrifter eller myndigheter har vært involvert. Avsløringene av slike sammensvergelser må dokumenteres grundig, sammenhenger må vises i tilstrekkelig detalj, og bevisene må peke i samme retning. Kjennetegn ved virkelige konspirasjoner er at de gjerne er mindre omfattende og dårlig planlagt, og at de som står bak, legger igjen spor.
Rimelig spekulasjon eller sunn skepsis kan avsløre noen som har sammensverget seg, mens konspirasjonstenkning sjelden avslører virkelige sammensvergelser. Dette er fordi konspirasjonstenkere har en overdreven mistenksomhet som gjør at de konstruerer sammenhenger, ignorerer noen bevis og tilpasser andre til sin egen teori. På denne måten skaper de en konspirasjonsteori.
Det er veldig menneskelig å se intensjoner og sammenhenger som ikke er der, og forskere tror evolusjon har bidratt til dette.
Det finnes mange forskjellige typer konspirasjonsteorier. De mest omfattende teoriene kan ta utgangspunkt i nesten hvilket som helst fenomen og bygges opp etter tre enkle prinsipper:
Ingenting er hva det utgir seg for å være.
Ingenting er tilfeldig.
Alt henger sammen med alt.
Slike tankesett bidrar til at det er noen kjennetegn på konspirasjonsteorier. Disse kjennetegnene kan vi bruke for å sjekke om noe virker rimelig eller urimelig.
Konspirasjonsteorier avviser etablert kunnskap og fornekter den "offentlige" sannheten. Enkelte karismatiske mennesker som tror på konspirasjonsteoretikere, kan framstå som alternative eksperter, og de stiller gjerne mange spørsmål, ofte i den hensikt å så tvil om andre forklaringer.
Konspirasjonsteorier er basert på tvilsomme fakta og upålitelige kilder. Fakta og sammenhenger som presenteres, kan være feil, og i mange tilfeller er de oppdiktet. Konspirasjonsteorier henviser ofte til andre konspirasjonsteorier, og når kildene er diktet opp, kan de være vanskelige å sjekke.
"Hvem tjener på det?" For å avsløre mulige konspirasjoner og sammensvergelser må man etterforske ulike motiver og aktører grundig. Alt må bevises og dokumenteres. Konspirasjonsteoretikere, derimot, anklager gjerne grupper de allerede misliker, og begrunner teorien sin med at disse gruppene har tjent på det som har skjedd. Men det at en gruppe tjener på noe, er ikke nødvendigvis et bevis for at de står bak.
Konspirasjonsteorier kjennetegnes av en overdreven mønstergjenkjennelse. Vi mennesker er gode på å finne mønstre og sammenhenger, men konspirasjonsteoretikere er overdrevent tilbøyelige til å finne dem. De ser gjerne sammenhenger som ikke finnes, fordi ting likner på hverandre eller har noe tilfeldig til felles.
De som tror på konspirasjonsteorier, er i stor grad tilbøyelige til å tro at det finnes en ond vilje bak hendelser. Kompliserte årsakssammenhenger blir ofte redusert til en enkel forklaring, hvor en skjult elite eller en ødeleggende minoritet trekker i trådene.
Konspirasjonsteorier kan besvare de fleste motargumenter med at bevisene blir holdt skjult av konspirasjonen. Fravær av bevis på en konspirasjon blir dermed brukt som et bevis på at det eksisterer en konspirasjon. Dette blir blandet med bruk av bevis fra vanlig forskning som konspirasjonsteoretikerne liker. Det som ikke passer, blir avvist som en del av dekkoperasjonen.
I mange tilfeller er sunn skepsis og kritisk tenkning nok til å avsløre konspirasjonsteorier, men ikke alltid. Nedenfor er det noen tips til hva du kan gjøre for ikke å bli lurt av en konspirasjonsteori.
Et godt utgangspunkt for å avsløre en konspirasjonsteori er å se etter de seks kjennetegnene som er presentert ovenfor. Du må alltid spørre deg selv om dokumentasjonen du får presentert, er frambrakt på pålitelig vis. Er argumentene solide, eller kjenner du igjen trekk ved konspirasjonstenkning? Jo flere kjennetegn du kjenner igjen, desto mindre bør du stole på det du leser.
I mange tilfeller vil økt kunnskap om en hendelse avsløre en konspirasjonsteori. Det er derfor alltid lurt å undersøke flere kilder til samme sak eller hendelse. Regnes kilden du undersøker, som pålitelig av dem som har kunnskap om temaet? Det finnes informasjonskanaler som sprer usannheter og tull. Sjekk alltid hvem kilden er, og hvor informasjonen kommer fra.
Er opphavet for kilden en person som vet noe om den aktuelle hendelsen? Konspirasjonsteoretikeren Alex Jones sprer for eksempel mange ulike teorier om det meste, uten å være i en situasjon som skulle tilsi at han sitter på mer informasjon enn andre.
Prøver fortellingen å manipulere følelsene dine? Ofte forsøker konspirasjonsteorier å skape fiendebilder. Det gjør de gjerne ved å bruke språk, videoer eller fotografier som tydelig framstiller en elite eller en minoritet negativt. Blir du irritert eller sint, glemmer du kanskje å tenke kritisk.
I hvilken grad er hendelsen eller saken undersøkt? Det finnes mange eksempler på at konspirasjonsteorier eller rykter oppstår mens en hendelse ennå pågår. Det er naturlig å spekulere om noe som ikke er tilstrekkelig bevist, men det betyr ikke at det er sant.
I filmen nedenfor bruker den irske forskeren David Robert Grimes matematikk som bevis på hvorfor mange konspirasjonsteorier ikke kan være sanne.