Reklame og algoritmer

Persondata blir samlet inn når du navigerer på nett. Besøker du en nettside, vil siden registrere at du er der gjennom nettkapsler (cookies). Er du logget inn på Google, kobles besøkene dine til registrert kjønn og alder, og mange nettjenester bruker dessuten geografisk sporingsteknologi. Ett eksempel er kartfunksjonen i Snapchat.

I neste omgang selges persondata mellom bedrifter. Når datasett fra ulike selskaper blir samlet, får vi store datasamlinger, også kalt big data. Slike store datasamlinger er så store at de leses og sorteres av dataprogrammer eller algoritmer, som vi også kalle den typen programvare.

Algoritmene er programmert til å finne mønstre i dine dataspor og sammenligne dem med andre brukere, for så å sortere ut og eksponere deg for skreddersydd reklame. Typen reklame, hvor den vises, når og i hvilke sammenhenger du befinner deg i når den vises kan programmeres inn i en algoritme.

Går du for eksempel inn i en sportsbutikk, kan du få en SMS som forteller at butikken har tilbud på treningsbager.

Vi kan programmere datamaskiner til å løse mange oppgaver mer effektivt enn vi klarer selv. Når du skal programmere en datamaskin, må du gi maskinen en oppskrift som gjør at den utfører det du ønsker den skal gjøre.

Enkelt forklart kan vi si at en algoritme er en framgangsmåte eller en oppskrift som beskriver steg for steg hva som skal gjøres for å løse et problem eller oppnå et bestemt resultat.

For å komme deg til skolen kan du ta buss, sykle eller gå. Hver av disse tre operasjonene har samme resultat, men framgangsmåtene er ulike.

• Skal du ta buss, må du først gå til busstoppet, så kjøpe billett, finne deg et sete og til slutt gå av bussen ved skolen.
• Hvordan vil framgangsmåten se ut for at du skal kunne komme deg til skolen ved å gå eller sykle?
• Hvordan vil oppskriften være om du skal gå?

Du vil se at en steg-for-steg-oppskrift vil være annerledes enn den du bruker for å ta bussen. Vi kan derfor kalle dette tre ulike algoritmer for samme formål.