Mediestruktur og tilgang på sann informasjon

En fri, uavhengig og faktabasert journalistikk beskytter mot maktmisbruk, løgn og krigspropaganda.

Ordene ble uttalt av Nobelkomiteen i 2021. Det er begrunnelsen for å gi fredsprisen til de modige journalistene Maria Ressa i den filippinske nyhetstjenesten Rappler og Dmitrij Muratov i den russiske avisa Novaja Gazeta. Nobelkomiteen understreker hvordan ytringsfrihet og kvalitetsjournalistikk er forutsetninger for demokrati og varig fred.

Dette er viktige utsagn i en tid da ytringsfriheten er under press mange steder, og desinformasjon og falske nyheter florerer.

Hvert år lager organisasjonen Reportere uten grenser en oversikt over pressefriheten i 180 av verdens 192 land.

Indeksen er basert på en grundig undersøkelse som består av 87 detaljerte spørsmål om temaer som mediemangfold, uavhengighet, selvsensur, juridisk rammeverk og åpenhet, samt om kvaliteten på infrastrukturen som støtter produksjonen av nyheter og informasjon. Spørsmålene er oversatt til tjue språk. Det er medieeksperter, journalister, jurister og forskere fra det enkelte land som svarer, og denne informasjonen kombineres med statistikk om journalisters sikkerhet.

Norge og de andre nordiske landene ligger i toppsjiktet av ytringsfrihetsindeksen.

Costa Rica slår knockout på Frankrike

Før skilte vi mellom såkalte utviklingsland og vestlige demokratier også med tanke på forutsetninger for ytrings- og mediefrihet. Utviklingsnivå og mediestruktur gikk ofte hånd i hånd.

I dag er det annerledes. I 2021-rangeringen finner vi Costa Rica allerede på 5. plass og like under, på 7. plass, ligger Jamaica. Reportere uten grensers oversikt viser at flere "sør-land", som Uruguay (18. plass), Surinam (19. plass) og Namibia (21. plass), gjør det bedre enn Spania (29. plass), Storbritannia (33. plass) og Frankrike (34. plass) hva ytringsfrihet angår.

Vi ser med andre ord at en rekke land som tradisjonelt regnes som utviklingsland, seiler oppover på listen, mens flere vestlige demokratier scorer dårligere enn før.

Farligere å dekke konflikt, maktmisbruk og korrupsjon i eget land

Rapporten fra Reportere uten grenser viser at det er en tendens til at journalister angripes i økende grad i egenskap av å være journalister.

Under demonstrasjoner mot vaksine og nedstengning under pandemien ble journalister i land med god mediestruktur og høy grad av frie medier som Italia og Nederland, angrepet på åpen gate. Noen demonstranter mente mediene og politikerne inngikk i et makttriangel som spredde løgn om vaksinene.

Under stormingen av den amerikanske Kongressen i Washington den 6. januar 2021 ble minst 17 journalister angrepet, og mange fikk kameraer og annet utstyr ødelagt.

Kvinnelige journalister er spesielt utsatt for trusler om vold og overgrep. Forskning viser at kvinnelige journalister utsettes for mange av de samme sikkerhetsutfordringene som sine mannlige kollegaer, og en rekke tilleggsutfordringer nettopp fordi de er kvinner.

Det at disse angrepene er så intime, at slike meldinger er det første jeg mottar om morgenen, og det siste jeg ser om kvelden, gir dem enda sterkere effekt. Det er dager da jeg våkner til verbal vold og sovner med ekkoet av sexistisk og rasistisk raseri i ørene. Det er som en konstant pågående lavintensiv krigføring. (Den svenske journalisten Alexandra Pascalidous vitnesbyrd om nettvold og trakassering foran EU-kommisjonen i Brussel i 2016, sitert av Julie Posetti.)

Julie Posetti, lederen av Oxfords internasjonale journalistsenter, mener kvinnelige journalister er spesielt utsatt i kampen for det frie ord. Posetti var tidlig ute med å peke på nettopp filippinske Maria Ressa som et eksempel på hvordan trakassering og forfølgelse av journalister kan være kjønnsrelatert.

Samtidig viser Posetti at denne typen forfølgelse og trakassering skjer over hele verden, uavhengig av om landet du kommer fra er fattig eller rikt, og uavhengig av om styresettet er demokratisk eller autoritært. Trakassering og vold mot kvinnelige journalister skjer i land så forskjellige som Malta, Sverige, Sør-Afrika, India og Finland.

De som står bak slike angrep, kan ønske å oppnå en hel rekke forskjellige ting. Det kan være å hindre kvinner i å snakke, ødelegge ryktet til de kvinnelige journalistene og arbeidsgiverne deres, skape økt frykt og redsel, sensurere kritisk journalistikk og få journalister til å bedrive selvsensur.

Ytringsfrihet og frie medier er viktig for å ansvarliggjøre myndighetene, redusere korrupsjon og informere borgerne. Når journalister blir angrepet og truet, innskrenkes ytringsfriheten.

Da Russland invaderte Ukraina i 2022, ble det raskt tydelig at det parallelt med krigen på bakken foregikk en reell informasjonskrig. I Russland ble liberale medier stengt, og det ble forbudt å bruke ord som "krig" eller "invasjon" om krigen i Ukraina. Den skulle kalles en "militær spesialoperasjon".

En ny medielov ble innført. Den slo fast at journalister eller andre som spredde "falsk informasjon" om operasjonen i Ukraina, kunne få opptil 15 års fengsel.

Også for journalister som rapporterte fra bakken i Ukraina, gjorde mye desinformasjon og usanne nyheter landskapet vanskelig å operere i. De måtte ofte ta forbehold om at de ikke kunne være helt sikre på at informasjonen de hadde, var korrekt.

Også bilder kan lyve

Ny informasjonsteknologi gjør det enklere å både produsere og formidle uriktige framstillinger, ikke minst visuelt. Noen bilder eller filmer kan være ekte, men fra en annen tid eller et annet sted enn de gir seg ut for. I noen tilfeller var klipp fra filmer eller til og med fra dataspill klippet inn og ble påstått å være fra bakken i Ukraina.

Flere norske redaksjoner satte ned egne arbeidsgrupper for å faktasjekke informasjon om krigen.

Kan vi stole på redaktørstyrte medier?

Generelt kan vi si at redaktørstyrte medier i demokratier har større troverdighet enn informasjon som spres i sosiale medier, eller i land der mediene er statskontrollerte. Likevel viser erfaringene fra Ukraina-krigen at desinformasjon kan spres også i demokratier og redaktørstyrte medier. I takt med denne utviklingen er det vokst fram et internasjonalt nettverk av organisasjoner som bedriver faktasjekk av nyhetene.

Tilgang på sann og relevant informasjon om samfunnet vårt og verden er viktig. Sann informasjon utgjør grunnlaget for vårt virkelighetsbilde som både velgere og politikere skal basere viktige avgjørelser på.