Temaer og regler i den offentlige debatten

En debatt er en organisert eller spontan meningsbrytning som gjerne foregår i et avgrenset tidsrom innenfor ett tema.

En TV-debatt har stram regi, streng debattledelse og skjer innenfor et gitt tidsrom.

En politisk debatt på Stortinget ledes av stortingspresidenten eller en visepresident. Debatten forgår strukturert, men mer tid er satt av til forhandlingene enn i utvekslingen av argumenter i en TV-debatt.

I en debatt i klasserommet kan lærer eller utvalgte elever være møteleder. Vanlige debattregler er at du holder en finger i været for å få holde et innlegg, altså om du vil komme med et nytt argument i en sak. Du holder to fingre i været for å komme med en replikk, altså et svar eller en kommentar, på noen andres innlegg. Holder du håndflaten over fingertuppene med to hender, betyr det at du vil komme med en saksopplysning. Møteleder passer på at deltakerne følger debattreglene og kommer til orde etter tur.

I sosiale medier, i pressen og i ulike sosiale sammenhenger oppstår det debatter som kan være mer diffuse; de har ingen klare formål eller tydelige debattledere. Her gjelder det å bruke folkeskikk og holde seg til saken.

Lokalpolitiske saker, som veibygging, kollektivtransport eller nedlegging av skoler, vil ofte oppta mange. Det samme gjør store temaer som krig, miljø og religion. Saker som disse har sin naturlige plass i den offentlige debatten.

Noen mener temaer som kosthold og trening er personlige anliggender og ikke samfunnstemaer. Det bør derfor ikke være noe som diskuteres i avisene. Andre vil si at alt som kan lære oss noe om hvem vi er, og hvordan vi skal leve livene våre, er viktige temaer i samfunnsdebatten.

Alvorlige, personlige hendelser, som for eksempel kreft eller voldtekt, kan bli brukt i samfunnsdebatten som utgangspunkt for å diskutere kvaliteten ved sykehusene eller om rettssystemet er godt nok.

Thorsen, D. E. (2021, 18. august). Debatt. I Store norske leksikon. https://snl.no/debatt