Bildet som medietekst

Måten vi oppfatter et bilde på, er styrt av sosiale konvensjoner og den konteksten bildet opptrer i.

En skriftlig tekst er satt sammen av bokstaver, ord og setninger. Teksten får mening når vi avkoder de tegnene teksten består av. Bilder består ikke av bokstaver, men av visuelle tegn som er satt sammen, komponert, etter bestemte prinsipper. Når vi "leser" dette bildespråket, får bildet mening.

Måten vi forstår bildet på, er styrt av sosiale konvensjoner. Som medlemmer av en sosial gruppe lærer vi å tolke det vi ser, på en bestemt måte. Derfor kan et bilde oppfattes forskjellig av folk fra ulike kulturer og i ulike historiske perioder.

Nesten alle medietekster er satt sammen av flere teksttyper. En avisreportasje består av et fotografi og en skriftlig tekst. Når vi "leser" et reportasjebilde, er det som del av en større helhet. Kunstbilder vises ofte fram i gallerier, trafikkskilter er plassert langs veien. Måten vi forstår disse bildene på, er derfor også styrt av den sammenhengen, konteksten, bildet framstår i.

Et bilde er en avbildning, en representasjon, av virkeligheten. Maleriet består av fargeflater som er malt på materialer som lerret, papir, plater, eller direkte på en vegg. Malingen kan påføres i flere lag og ved hjelp av ulike teknikker. De fleste tegninger er laget for hånd med penn, blyant eller kullstifter. Felles for maleriet og tegningen er at virkeligheten er gjengitt av en "kunstner" – et levende vesen.

I fotografiet er virkeligheten gjengitt ved hjelp av et mekanisk, optisk apparat. Bildet blir til når lys treffer en fotografisk film eller en databrikke. Det er derfor lett å tenke at fotografiet viser virkeligheten slik den faktisk er. Men slik er det ikke. Både motiv, utsnitt og bildevinkel er valgt av en høyst levende fotograf.