Nye aktører og kanalprofiler (1990-tallet)
I 1990 åpnet Stortinget for riksdekkende reklame-TV i Norge. Som bakgrunn for vedtaket hadde Bore-utvalget under ledelse av sjefredaktør Thor Bjarne Bore i Stavanger Aftenblad foreslått at en ny TV-kanal i Norge burde etableres som en lisens- og reklamefinansiert kanal uavhengig av NRK.
Einar Førde fra Arbeiderpartiet var kringkastingssjef da NRK fikk konkurranse fra kommersielt fjernsyn. Han hadde stillingen fra 1989 til 2001. Hør Henrik Bastiansen fortelle mer i klippet "Kringkastingssjef Einar Førde" hos NRK Skole.
TV 2 startet sendingene sine 5. september 1992 fra Grieghallen i Bergen. Den første programdirektøren i kanalen, Dan Børge Akerø, var programleder. Sendingen ble sett av 1,7 millioner nordmenn, men siden det originalt nok var en samsending med NRK, var det to tredjedeler av disse som så sendingen på statskanalen. TV 2s egen seerrekord er finalen i talentkonkurransen "Idol" fra 2005 med 1,3 millioner seere. TV 2s første administrerende direktør var Bjørn Atle Holter-Hovind, som var knyttet til Schibsted-konsernet. I 1993 ble han etterfulgt av reklamemannen Arne A. Jensen.
Det samme året hadde TV 2 stor suksess med komiserien "Mot i brøstet". Med alpin-VM i Sestriere i 1997 markerte TV 2 seg for alvor som sportskanal. Og i 1998 skrev de norsk TV-historie med oppstarten av den første TV-såpeserien med daglige episoder: "Hotel Cæsar". I 1999 overtok Kåre Valebrokk, tidligere redaktør av Dagens Næringsliv, som administrerende direktør i TV 2. Det førte til en sterkere satsing på aktualitetsprogrammer, blant annet "Rikets tilstand" med Gerhard Helskog som programleder.
I 1992 ble det utlyst konsesjon på drift av en riksdekkende kommersiell radiokanal i Norge. Det var to søkere, Aller-gruppens Radio 1 Norge og Radio Hele Norge AS med Modern Times Group på eiersiden og den tidligere NRK-medarbeideren Kalle Lisberg som en av frontfigurene. Radio Hele Norge stakk av med konsesjonen og startet sendingene sine fra P4s hovedkontor på Lillehammer 15. september 1993.
P4s Radiofrokost
Tekstversjon
(Jingle:) P4s Radiofrokost med Tor Andersen!
Studiovert (med musikk i bakgrunnen): Der passerte klokka tre minutter over seks. God morgen, god dag, vel møtt til starten på dagens Radiofrokost. Bjørn er borte, men heldigvis ikke borte vekk, bare borte for tre timer og på plass igjen i morgen tidlig, mens skuespiller og filmregissør Liv Ullmann kan feire sin 65-årsdag i dag, og komponist Benny Andersson kan skryte av at han har greid å komme seg fram til 57-årsdagen. Gratulerer, gratulerer.
(Reklamespot, jingle og kvinnestemme:) Vinteren er sponset av Subaru.
Studiovert (med musikk i bakgrunnen): På Spitsbergen blir det stort sett pent vare i dag. I Finnmark og Troms blir det enkelte snøbyger som vesentlig kommer i ytre strøk, og det blir pent vær på Finnmarksvidda. I Nordland blir det litt snø. I Trøndelag, Møre og Romsdal: litt snø her også. Men vi har allerede fått trafikkrapporter som tyder på at det er jul på veiene i Trøndelag, kanskje andre steder også. Vi får sjekke detaljene etter hvert. Vestlandet sør for Stad får etter hvert litt snø i dag, men senere også regn i ytre strøk. Og i kveld blir det en sørvestlig liten storm ved Stad. Fjellet i Sør-Norge får litt snø, og østafjells blir det stort sett pent vær med litt sludd og snø i Agder utpå dagen. I ettermiddag og i kveld blir det litt snø også på Østlandet.
(Reklamespot, jingle og kvinnestemme:) De vanskelige kjøreforholdene er sponset av Subaru.
(Musikk)
Studiovert (med musikk i bakgrunnen): I trafikken er det relativt stille og rolig foreløpig, men våre mer personlige trafikkmeldere, som for eksempel Magnus avisbud, forteller om en kuldegrad og tett snøvær og glatte veier i Trondheim. "Jula er snart over oss, kanskje på tide å kjøpe julegaver?" spør Magnus. Og hvis du vil ha et svar på det, Magnus, så kan svaret være: Ja, det kan være at tida er inne for å kjøpe julegaver. På riksvei 35 Hønefoss–Roa er det gode kjøreforhold, litt glatt utenfor hjulsporene og ti minusgrader, forteller vår Goman-kjører, mens det er maitørre veier og null spetakkel på strekningen Hamar–Lillehammer, sier Tank-Helge 005. Og god morgen, kommer det fra Mysen og Beate utvandrer som hittil har bommet på tre søte bambier. Heldigvis! Jaså, Beate, du går Terje fartsblind en høy gang? Tørre, fine veier er det vel som har reddet deg i dag, Beate. Minus to til fire grader på strekningen Lennartfors–Mysen. På riksvei 7 mellom Hønefoss og Gol er det litt småglatt i kantene, sier Cowboy-Laila. Og har du en trafikkmelding du har lyst til å sende, så sender du den til 1904 og merker den med "trafikk". Så kan du jo selvfølgelig ringe trafikkredaksjonen vår, da ringer du 04400. Og sannsynligvis har du stor glede av å registrere at The Police nå har satt i gang med "Every breath you take". Fortsett å puste!
Omtrent samtidig, 2. oktober 1993, etablerte NRK sin tredje radiokanal, P3. Dette var bare en del av den store omleggingen av NRKs radiotilbud som Tor Fuglevik hadde planlagt. Han hadde etterfulgt Olav Nilssen som radiodirektør i 1988. Det frittstående NRK P2 på Tyholt var blitt en suksess som særlig trakk yngre lyttere til sendingene sine.
Etableringen av NRKs trekanal-radio i 1993, etter hvert supplert med flere heldigitale nisjekanaler, viste seg å være en vinner i radiomarkedet. NRK er fortsatt den sterkeste allmennkringkasteren i verden målt i lytteroppslutning.
To radioprogrammer som ble sentrale for populariteten til P3:
Herreavdelingen på NRK P3
Tekstversjon
(Vignett)
Harald: Ja, hjertelig velkommen til Herreavdelingen med Bård og Harald på selveste julaften.
Bård: Det er morsomt å si fire og tyvende desember. Det var ganske tilfeldig. Vi er her hver onsdag, og så var onsdag på julaften. Og det er faktisk veldig koselig i NRK akkurat nå. Det er det. Det er god lukt, juletre og noen små nisser.
Harald: Og som en overraskelse til dere lyttere har vi bestemt at denne sendingen skal være en reprisesending.
Bård: Ja.
Harald: Som jo er det koseligste av det koselige.
Bård: Ja, det er ikke fordi vi ikke klart å finne på morsomme ting om julen.
Harald: Nei, nei, nei.
Bård: Det er bare fordi at de tingene vi har plukket ut, synes vi er ganske koselige og morsomme ...
Harald: ... og passer til julens høytid.
Bård: Det gjør det. Ja, men det kommer også overraskelser i tillegg til det vi har gjort før.
Harald: Men Bård, det er jul. Og hvor skal du feire julaften i kveld?
Bård: Jeg skal sette meg på toget etter sending og dra til Skien sammen med familien. Og det er ganske koselig, for jeg har en nevø på fem år. Og da jeg spurte han i forrige uke hva han ønsker seg til jul, så sa han at han bare ønsket seg en presang. Så spurte jeg hva slags presang. Og da så han bare dumt på meg og sa: "Jeg ønsker meg bare en presang." For han visste jo ikke at det var det som var inni som var det viktigste, han trodde at presang var ...
Harald: Ja, presang er jo bare et ord. Det er jo det som er inni papiret som teller. Det er det som er gaven. Det som er rundt, det er jo innpakningspapir. Det er bare noe man får i butikken. Jeg vet jo det.
Bård: Det stemmer.
Harald: Jeg kjenner jo godt til juletradisjonen. Man har et tre. Så feirer man litt sånn at Jesus ble født, og de fleste av oss tror jo ikke på at han var Guds sønn, men en dyktig snekker, ja vel. Men jeg synes ikke det er noen grunn til å feire at en snekker ble født i en stall, ærlig talt.
Bård: Hva er det du prøver å si nå?
Harald: Jeg prøver å si at jeg faktisk ikke feirer jul, ikke presanger og sånn, for jeg, familien og sånn, vi er jo Jehovas vitner, og nå snakker ikke mer om det. Slutt.
Bård: Ikke snakke mer om det?
Harald: Nei.
Bård: På julaften? Det er fortsatt koselig i studio, men det hadde vært koseligere hvis jeg hadde en presang til deg.
Harald: Det kan jeg ikke ta imot. Det ville være å forråde Jehovas ... Hva er det?
Bård: Jeg kan ikke røpe det. Jeg kan bare røpe at det er en ... (bankelyder) at det er en sprayflaske. (Knitring i papir.) Jeg kan bare gi den bort til noen andre.
Harald: Hei, hva er det? Er det gass?
Bård: Det er gass.
Harald: Kan jeg ikke få den presangen der?
Bård: Jeg kan ikke si hva slags gass det er.
Harald: Det er krympegass, ikke sant? Drit og dra, hele Jehovas vitner, få krympegassen!
Bård: Vær så god.
Harald: Juhu! Det har jeg alltid ønsket meg, Bård. Kan jeg gå tilbake til Jehova, eller er det for sent?
Bård: Nå er det nok for sent. Nå er du såpass langt ned på lista at ... Men hvis du går tre ganger rundt juletreet og går til klappeland.
Harald: Jeg føler, at jeg hører hjemme i klappeland, i klappeland, i klappeland.
Bård: Kan du klappe?
Irma 1000 på NRK P3
Tekstversjon
(Reallyd: småprat i bakgrunnen)
(Kvinnestemmer i høytaleranlegg:)
Dette er Irma 1000s kunderadio. Velkommen til en god handel her hos oss. Takk!
I dag har vi tilbud på hermetikk. Ta en titt til hermetikkhyllen og la deg friste av fersk hermetikk fra hele landet. Og andre land også. Takk!
Hallo! Vi trenger en sju–åtte mann til pakkedisken med en gang. Takk!
Nå koster helmelken bare halv pris. Ta med en ekstra liter melk og overrask kona med noe godt. Takk!
Et par ekstra folk til pakkedisken, takk!
(Ropende:) Fy flate, hvem har tatt brusen min! (Med vanlig stemme:) Det er fortsatt hermetiske tilbud i butikken. Ta en titt sjæl. Takk!
Som en følge av etableringen av P3 og P4 tapte nærradioene raskt terreng. P4 så på sin side at NRKs nye trekanal-radio ikke tok godt nok vare på det som var "gamle" P2s lyttere, og satset derfor bevisst på å nå fram til disse med en gjennomtenkt musikkformatering.
Resultatet ble at vi allerede i 1994 fikk en helt annen fordeling av markedsandelene i det norske radiomarkedet: NRK P1 hadde langt på vei beholdt sin posisjon med 46 prosent markedsandel, mens NRK P2 bare hadde en oppslutning på 6 prosent. NRK P3 overoppfylte sine måltall med 12 prosent, delvis fordi kanalen måtte fungere som radioens sportskanal ved lange direktesendinger.
P4 oppnådde forbausende raskt en markedsandel på 21 prosent av radiolyttingen, mens lokalradioene samlet fikk en redusert markedsandel på 14 prosent. Utover på 1990-tallet gikk antall nærradioer ned.
Radio 1-nettverket ble etablert av Aller-gruppen for å styrke nærradioene økonomisk, men i 1996 begrenset Radio 1 seg til å være en ren storbyradio. I 1998 kom franske NRJ (Energy) inn på det norske markedet og ble den ledende musikkradioen for ungdom fra 12 til 34 år.
Det store teknologiske gjennombruddet innen medier og kommunikasjon på 1990-tallet var etableringen av et nytt internasjonalt datanettverk, World Wide Web (www).
Hva kunne så denne nye kommunikasjonskanalen brukes til, bortsett fra at vitenskapsfolk kunne utveksle dokumenter med hverandre?
Ganske tidlig så aviser og tidsskrifter en mulighet til å få bredere distribusjon gjennom det nye mediet. Derfor fikk vi på midten av 1990-tallet en eksplosjon i registreringen av såkalte "nettaviser" i Brønnøysundregistrene. Først ute var musikkavisen Panorama 1. mars 1995. Uka etter kom Brønnøysunds Avis på nett, og to dager senere var Dagbladet.no en realitet.
Allerede høsten 1994 etablerte radioprogrammet "Radionettet" på P2 de første nettsidene, Radionettet, i samarbeid med informatikkstudenter ved Høgskolen i Østfold. NRK var dermed trolig den første mediebedriften i Norge som hadde egne nettsider.
De to medarbeiderne i NRK som sto bak radioprogrammet, og som 1. oktober 1995 leverte en utredning til kringkastingssjef Einar Førde om hvordan kringkastingen kunne nyttiggjøre seg internett, var Rolf Brandrud og Tom W. Ottmar. I rapporten anbefalte de at NRK etablerte en egen liten enhet som skulle få i oppdrag å utvikle nettstedet NRK.no. De tre basistjenestene de foreslo å starte med, kan virke beskjedne i dag: en nyhetstjeneste basert på NRKs store redaksjonelle stab, mulighet for tekstsøk i NRKs arkiver og utsending av radioprogrammer på bestilling.