Historiefortelling og dramaturgi
Alle har en historie. Hvordan vi velger å fortelle, har mye å si for hvordan historien vår blir mottatt. Alle som produserer innhold bør vite hvordan de skal bygge opp en fortelling for å nå publikummet sitt. Dette kalles dramaturgi. Innslag av dramaturgi finner du nemlig i alle typer medieproduksjoner.
Når du skal sette sammen en historie, kan du bruke flere ulike dramaturgiske virkemidler. Dramaturgiske virkemidler er grep og metoder du velger å bruke for å drive fortellingen framover.
Slike grep og metoder kan være hvordan karakterene framstilles, på hvilken måte konflikter til stede i fortellingen, og om historien har ett eller flere overraskelsesmomenter. Et annet eksempel på et dramaturgisk virkemiddel er om fortellingen blir fortalt kronologisk, i den rekkefølgen hendelsene utspiller seg.
Konflikt
Konflikt er et virkemiddel som skaper spenning. En god fortellingsstruktur er med på å skape engasjement og innlevelse hos publikum. Fortellingen i spennende filmer er gjerne bygd opp slik at det er vanskelig å skru av TV-en før filmen er ferdig.
Alle James Bond-filmene bruker denne fortellingsstrukturen. Helten Bond blir utsatt for en konflikt fra en ond motpart som han må overvinne. Publikum får ikke ro før Bond har kjempet for livet og vunnet den tøffe kampen.
Konfliktbilder og spenningsutvikling brukes også i journalistikk. I forbrukerserien TV 2 hjelper deg møter vi gjerne ett eller flere «ofre» (forbrukere) som er blitt lurt av «onde krefter» i markedet. Programleder Solveig Barstad og reporterne opptrer som «de gode hjelperne» i fortellingen som trinn for trinn avslører skurken. Som andre TV-fortellinger ender også denne med at offeret får oppreisning.
Journalistiske fortellinger fokuserer oftere på enkeltpersoner (caser) enn på mer diffuse aktører som organisasjoner eller institusjoner. På denne måten får de lettere publikum med seg. Vi blir engasjert og kan kjenne oss igjen i situasjonene som blir framstilt.
Karakterer
En god fortelling er avhengig av klare konfliktlinjer, og hovedpersonene i mediefortellinger framstilles ofte med tydelige karaktertrekk for å få konfliktlinjene i fortellingen til å fungere.
I underholdningsprogrammet Truls à la Hellstrøm på TV2 har for eksempel Truls Svendsen inntatt rollen som den dumme lærlingen til mesterkokk Eyvind Hellstrøm.
Slike karakterer som er stereotypiske og lette å «lese» møter vi gjerne også i reklamefilmer. Stereotyper er gode, kloke, nerdete, slemme eller dumme. Dette er som regel statiske karakterer som ikke forandrer seg gjennom en fortelling. Dynamiske karakterer utvikler og forandrer seg i løpet av en fortelling.
Planting og høsting
En god historie må kunne overraske mottakeren, men skal også skape spenning om hva som kommer til å skje. Derfor elsker vi fortellinger som gir små hint om det vi har i vente.
Filmregissøren Alfred Hitchcock mente at en bombe som gikk av i et rom uten at publikum visste at det var en bombe der, kun skapte overraskelse. Hvis du ville skape spenning, måtte du først vise bomben under bordet og deretter fortelle at den kom til å eksplodere om få minutter.
I norskfaget blir dette gjerne kalt frampek. I mediefaget snakker vi om planting og høsting. På engelsk brukes begrepene set-up og pay-off.
Som mottaker opplever vi en dyp tilfredsstillelse når det vi bare har ant etter hvert viser seg å stemme. I fantasy-serien Game of Thrones går utsagnet «Winter is coming» igjen i flere episoder. «Winter is coming» har flere betydninger som bestemmes ut fra den sammenhengen uttrykket brukes i. Det kan referere til mottoet til Stark-familien, som en advarsel til dem som forsøker å begå urett mot dem. «Winter is coming» kan også peke på den kalde, ugjestmilde vinterverdenen som deler Game of Thrones-universet i to.
