Hopp til innhold
Bokmål
Oppgave

Rasjonale funksjoner

Oppgavene nedenfor skal løses med bruk av hjelpemiddel, for eksempel GeoGebra. Nederst på siden kan du laste ned oppgavene som Word- og pdf-dokumenter.

Oppgave 1

teorisiden "Rasjonale funksjoner" er funksjonen fx=x-2x+2 brukt som eksempel.

a) Forklar hvorfor funksjonen ikke er definert for x=-2.

Forklaring

En brøk kan ikke ha verdien 0 i nevneren. Hvis vi setter x=-2 inn i nevneren, får vi

-2+2 = 0

Funksjonen er ikke definert for x=-2.

b) For å undersøke hva som skjer når x nærmer seg verdien -2 fra den negative siden (nedenfra), kan du fylle ut denne verditabellen til funksjonen. Bruk GeoGebra eller en kalkulator.

Verditabell

x

f(x)

-2,5
-2,1
-2,01
-2,001
Løsning

Verditabellen blir slik:

Verditabell

x

f(x)

-2,59
-2,141
-2,01401
-2,0014 001

Det kan se ut som at funksjonsverdiene vokser over alle grenser når x-verdien nærmer seg -2 fra negativ side.

c) Undersøk tilsvarende hva som skjer dersom x nærmer seg verdien -2 fra den positive siden (ovenfra).

Løsning

Vi kan bruke denne verditabellen:

Verditabell

x

f(x)

-1,5-7
-1,9-39
-1,99-399
-1,999-3 999

Det kan se ut at som funksjonsverdien kan bli så lav vi vil, bare vi velger en x-verdi nær nok -2 fra den positive siden.

Oppgave 2

Igjen ser vi på funksjonen fx=x-2x+2 fra det første eksempelet på teorisiden "Rasjonale funksjoner".

a) Det kan se ut som at grafen til f flater ut når x blir stor. Gjør tilsvarende undersøkelser som i oppgave 1, og finn ut hva som skjer med funksjonsverdien når x blir stor.

Løsning

Vi lager en verditabell der vi lar x bli veldig stor.

Verditabell

x

f(x)

100,67
1000,96
1 0000,996
10 0000,9996

Det ser ut som at funksjonsverdien nærmer seg 1.

b) Gjør tilsvarende undersøkelser når x går mot minus uendelig.

Løsning

Vi lager en tilsvarende verditabell der vi lar x få verdiene -10, -100, -1 000 og -10 000.

Verditabell

x

f(x)

-101,5
-1001,04
-1 0001,004
-10 0001,000 4

Det ser ut som at funksjonsverdien nærmer seg 1 nå også, denne gangen fra oversiden. I forrige oppgave nærmet funksjonsverdien seg 1 nedenfra.

c) Hvordan kan vi skrive resultatene i a) og b) med matematisk notasjon?

Tips til oppgaven

Se på teorisiden hvordan vi har skrevet matematisk hva som skjer med funksjonsverdien når x-2-, for eksempel.

Løsning

I oppgave a) hadde vi at f nærmer seg 1 nedenfra når x ble veldig stor. Vi skriver derfor

fx1- når x

Vi leser "fx går mot -1 når x går mot uendelig".

Tilsvarende for oppgave b) får vi at

fx1+ når x-

d) Undersøk uten hjelpemidler om funksjonen f kan ha verdien 1.

Tips til oppgaven

Sett opp en likning og prøv å løse den.

Løsning

Vi krever at funksjonen f skal ha verdien 1. Det gir oss likningen

fx = 1x-2x+2 = 1             |·x+2x-2 = x+2x-x = 2+20x = 4

Likningen har ingen løsning. Funksjonen f kan ikke ha verdien 1.

Oppgave 3

Bestem asymptotene til funksjonene uten hjelpemidler. Tegn funksjonene, inkludert asymptotene, med GeoGebra.

a) fx=x+1x-2

Løsning

Den loddrette (vertikale) asymptoten finner vi ved å sette nevneren i funksjonsuttrykket lik 0.

Vi får x-2=0, som gir x=2.

Den loddrette asymptoten blir x=2.

Den vannrette (horisontale) asymptoten finner vi ved å dele alle leddene i telleren og nevneren på høyeste potens av x, som er x. Da får vi

fx=x+1x-2=xx+1xxx-2x=1+1x1-2x

Når x går mot uendelig, går småbrøkene i telleren og nevneren mot 0, og f går mot 11=1.

Den vannrette asymptoten blir y=1.

Vi tegner funksjonen f i GeoGebra og skriver kommandoen Asymptote(f) for å få tegnet asymptotene.

b) gx=3x-1x+1

Løsning

Loddrett asymptote:

x+1 = 0x = -1

Vannrett asymptote:

gx=3x-1x+1=3xx-1xxx+1x=3-1x1+1x

Funksjonen går mot 31=3 når x går mot uendelig.

Den vannrette asymptoten blir y=3.

Vi tegner funksjonen g i GeoGebra og skriver kommandoen Asymptote(g) for å få tegnet asymptotene.

c) hx=22x+4

Løsning

Loddrett asymptote:

2x+4 = 02x = -4x = -2

Vannrett asymptote:

hx=22x+4=2x2xx+4x=2x2+4x

Funksjonen går mot 02=0 når x går mot uendelig.

Den vannrette asymptoten blir y=0, eller x-aksen.

Vi tegner funksjonen h i GeoGebra og skriver kommandoen Asymptote(h) for å få tegnet asymptotene.

d) ix=3x-122x+3

Løsning

Loddrett asymptote:

2x+3 = 02x = -3x = -32

Vannrett asymptote:

ix=3x-122x+3=3xx-12x2xx+3x=3-12x2+3x

Funksjonen går mot 32 når x går mot uendelig.

Den vannrette asymptoten blir y=32.

Vi tegner funksjonen i i GeoGebra og skriver kommandoen Asymptote(i) for å få tegnet asymptotene.

Oppgave 4

Tegn en skisse av grafen til funksjonen fx=-2x+1x-1, inkludert asymptotene, uten hjelpemidler.

Løsning

Vi starter med å finne asymptotene.

Loddrett asymptote:

x-1 = 0x = 1

Vannrett asymptote:

fx=-2x+1x-1=-2xx+1xxx+1x=-2+1x1-1x

Funksjonen går mot -21=-2 når x går mot uendelig.

Den vannrette asymptoten blir y=-2.

Vi lager en verditabell der vi velger noen x-verdier på hver sin side av den loddrette asymptoten.

Verditabell

x

f(x)

-1-2·-1+1-1-1=2+1-2=3-2=-32
0-2·0+10-1=1-1=-1
12-2·12+112-1=-1+1-12=0-12=0
32-2·32+132-1=-3+112=-212=-4
2-2·2+12-1=-4+11=-3
3-2·3+13-1=-6+12=-52

Vi tegner først asymptotene og deretter punktene fra verditabellen. Så kan vi trekke opp grafen, og vi bruker at grafen til en rasjonal funksjon smyger seg inntil asymptotene.

Vi observerer at de to delene av grafen speiler hverandre. For rasjonale funksjoner med lineære nevnere og tellere vil det alltid være slik. Derfor trenger vi egentlig bare å regne ut noen punkter for den ene delen av grafen.

Oppgave 5

Analyser funksjonene uten hjelpemidler og uten å tegne dem. Analysen skal inneholde

  • eventuelle skjæringspunkter med aksene

  • asymptoter

  • en forklaring på hvor grafdelene ligger i forhold til punktet der asymptotene skjærer hverandre

Lag til slutt en skisse av hver graf, inkludert asymptotene.

a) fx=x-13x-2

Løsning

Vi starter med å finne asymptotene.

Loddrett asymptote:

3x-2 = 03x = 2x = 23

Vannrett asymptote:

fx=x-13x-2=xx-1x3xx-2x=1-1x3-2x

Funksjonen går mot 13 når x går mot uendelig.

Den vannrette asymptoten blir y=13.

Skjæringspunkt med y-aksen: f0=0-13·0-2=-1-2=12.

Eventuelle skjæringspunkter med x-aksen (nullpunkter):

fx = 0x-13x-2 = 0        |·3x-2x-1 = 0x = 1

Da vet vi at grafen går gjennom punktene 0,12 og 1,0. Asymptotene krysser hverandre i punktet 23,13. Punktet 0,12 ligger over og til venstre for asymptotekrysset, mens punktet 1,0 ligger under og til høyre for asymptotekrysset. Den ene grafdelen ligger derfor over og til venstre for asymptotekrysset, mens den andre ligger under og til høyre.

En skisse av grafen kan se slik ut:

b) gx=x2+32x-2

Løsning

Vi starter med å finne asymptotene.

Loddrett asymptote:

2x-2 = 02x = 2x = 1

Vannrett asymptote:

gx=x2+32x-2=x2x+3x2xx-2x=12+3x2-2x

Funksjonen går mot 122=14 når x går mot uendelig.

Den vannrette asymptoten blir y=14.

Skjæringspunkt med y-aksen: g0=02+32·0-2=3-2=-32.

Eventuelle skjæringspunkter med x-aksen (nullpunkter):

gx = 0x2+32x-2 = 0        |·2x-2x2+3 = 0x2 = -3x = -6

Da vet vi at grafen går gjennom punktene 0,-32 og -6,0. Asymptotene krysser hverandre i punktet 1,14. Punktet 0,-32 ligger under og til venstre for asymptotekrysset. Det gjør også punktet -6,0. Den ene grafdelen ligger derfor under og til venstre for asymptotekrysset, mens den andre må ligge over og til høyre.

En skisse av grafen kan se slik ut:

Oppgave 6

Morten hadde på 2000-tallet et mobilabonnement der han betalte 59 kroner i fast avgift per måned. I tillegg betalte han 0,49 kroner per minutt når han ringte.

a) Finn en funksjon K for kostnadene per minutt når han ringte i x minutter.

Løsning

Totalkostnadene er summen av de faste og de variable kostnadene. Når prisen er 0,49 kr per minutt, koster det 0,49·x å ringe x minutter. Totalkostnaden blir derfor 0,49x+59 når vi tar med de faste kostnadene. Siden vi skal finne kostnadene per minutt, må vi dele på antall minutter, altså x. Kostnadene K per minutt x blir derfor

Kx=0,49x+59x

b) Tegn grafen til K for x-verdier mellom 0 og 1 400.

Løsning

Vi skriver K(x)=Funksjon((0.49x+59)/x,0,1400) i algebrafeltet og får tegnet grafen i det aktuelle området.

c) Hva ble prisen per minutt dersom Morten en måned ringte 300 minutter?

Løsning

Vi skriver inn punktet (300, K(300)). Se punkt A på grafen. Prisen per minutt blir 69 øre dersom Morten en måned ringte 300 minutter.

d) Hvor mye måtte Morten ringe dersom det skulle koste 60 øre per minutt?

Løsning

Vi tegner linja y=0,60. Vi finner skjæringspunktet mellom denne linja og grafen til K med verktøyet "Skjæring mellom to objekt". Se punkt B på grafen. Han måtte ringe 536 minutt dersom prisen per minutt skulle bli 60 øre.

e) Finn uten hjelpemidler den vannrette asymptoten til funksjonen K. Tegn linja sammen med grafen til K. Hva betyr asymptotene i praksis her?

Løsning

Vi finner den vannrette asymptoten ved å som vanlig dele alle leddene i telleren og nevneren på høyeste potens av x.

Kx=0,49x+59x=0,49xx+59xxx=0,49+59x1=0,49+59x

Når x går mot uendelig, vil brøken gå mot 0. Den vannrette asymptoten til funksjonen blir derfor

y=0,49

Når x blir stor, betyr det at Morten ringte svært mye. Da ville derfor kostnadene per minutt nærme seg 0,49 kroner. Det kan vi også observere når vi tegner linja y=0,49, se grafbildet i oppgave a).

Vi kan også si at dersom Morten ringte svært mye, betydde den faste månedsavgiften lite, og kostnaden per ringeminutt nærmet seg prisen per ringeminutt.

Oppgave 7

En bedrift produserer sykkelhjelmer. Produksjonskostnadene ved å produsere én hjelm er 150 kroner. Bedriften har faste kostnader på 10 500 i forbindelse med produksjonen av hjelmer.

a) Forklar at ved en produksjon av x hjelmer er totalkostnaden K(x) i kroner gitt ved

Kx=150x+10 500

Løsning

De variable kostnadene er 150 multiplisert med antall produserte hjelmer x. Legger vi til de faste kostnadene på 10 500 kroner, får vi totalkostnaden. Funksjonen K blir derfor

Kx=150x+10 500

b) Hva er totalkostnaden ved produksjon av 300 hjelmer?

Løsning

K(300)=150·300+10 500=55 500.

Det koster 55 500 kr å produsere 300 sykkelhjelmer.

c) Vis at gjennomsnittskostnaden f(x) kroner per hjelm er gitt ved

fx=10 500x+150

Løsning

For å finne gjennomsnittskostnaden per hjelm må vi ta totalkostnaden, K, og dele på antall hjelmer, x.

f(x)=Kxx=150x+10 500x=150xx+10 500x=10 500x+150

d) Tegn grafen til f i et koordinatsystem. Bruk x-verdier fra 0 til 500.

Løsning

Vi skriver f(x)=Funksjon(10500/x+150,0,500) i algebrafeltet og får tegnet grafen i det aktuelle området.

e) Hva er gjennomsnittskostnaden per hjelm når totalkostnaden er 84 300 kr?

Løsning

Med en totalkostnad på 84 300 kr produseres det 492 sykkelhjelmer.

84 300=150x+10 50084 300-10 500=150xx=492

Dette gir en gjennomsnittskostnad på

f492=10 500492+150=171,34

Når det produseres hjelmer for 84 300 kr, koster hver hjelm 171 kr i gjennomsnitt.

f) Finn uten hjelpemidler den vannrette asymptoten til funksjonen f. Hvilken praktisk betydning har den her?

Løsning

Vi har at fx=10 500x+150. Da kan vi se med en gang at brøken går mot null når x går mot uendelig. Det betyr at den vannrette asymptoten til funksjonen er y=150. Det betyr videre at kostnadene per hjelm nærmer seg 150 kroner når det produseres svært mange hjelmer.

Oppgave 8

Løs oppgavene uten hjelpemidler.

a) Funksjonen f er gitt ved

fx=3x+22x-a

der a er en vilkårlig konstant.

Bestem a slik at linja x=23 er vertikal asymptote til funksjonen.

Løsning

Vi finner som vanlig den vertikale asymptoten ved å finne nullpunktet til nevneren. Da får vi

2x-a = 02x = ax = a2

Siden linja x=23 skal være vertikal asymptote til funksjonen, får vi at

a2 = 23a = 23·2a = 43

b) Funksjonen g er gitt ved

gx=ax+22x-1

der a er en vilkårlig konstant.

Bestem a slik at linja y=3 er horisontal asymptote til funksjonen.

Løsning

Vi finner som vanlig den horisontale asymptoten ved å dele alle leddene i telleren og nevneren på den høyeste potensen av x.

gx=ax+22x-1=axx+2x2xx-1x=a+2x2-1x

Funksjonen g går mot a2 når x går mot uendelig. Siden linja y=3 skal være horisontal asymptote til funksjonen, får vi at

a2 = 3a = 6

c) Funksjonen h er gitt ved

hx=ax+3x+b

der a og b er vilkårlige konstanter.

Bestem a og b slik at linja x=2 er loddrett asymptote til funksjonen og linja y=1 er vannrett asymptote.

Løsning

Vi finner den loddrette asymptoten ved å sette nevneren lik 0.

x+b = 0x = -b

Når x=2 skal være loddrett asymptote, betyr det at

-b = 2b = -2

Vi finner den vannrette asymptoten ved å dele på høyeste potens av x i alle leddene i telleren og nevneren:

hx=ax+3x+b=axx+3xxx-bx=a+3x1-bx

Når x går mot uendelig, vil funksjonen h gå mot a1=a. Siden linja y=1 skal være vannrett asymptote, betyr det at a = 1.

Løsningen blir a=1    b=-2.

d) Funksjonen i er gitt ved

ix=xa+3bx-a

der a og b er vilkårlige konstanter.

Bestem a og b slik at linja x=25 er loddrett asymptote til funksjonen og linja y=110 er vannrett asymptote.

Løsning

Vi finner den loddrette asymptoten ved å sette nevneren lik 0.

bx-a = 0bx = ax = ab

Når x=25 skal være loddrett asymptote, betyr det at

ab=25

Vi finner den vannrette asymptoten ved å dele på høyeste potens av x i alle leddene i telleren og nevneren:

ix=xa+3bx-a=xax+3xbxx-ax=1a+3xb-ax

Når x går mot uendelig, vil funksjonen i gå mot 1ab=1ab. Når y=110, betyr det at

1ab = 110ab = 10

Vi har nå to likninger med to ukjente som vi kan løse. Vi bruker innsettingsmetoden og tar utgangspunkt i den første likningen.

ab = 25a = 25b

Vi setter dette inn i den andre likningen.

25b·b = 10b2 = 10·52b = ±25= ±5

Vi får to sett med løsninger:

b = 5:      a=25·5=2b = -5: a=25·-5=-2

Oppgave 9

Vi ser på den rasjonale funksjonen fx=x2-4x+2.

a) Er funksjonen definert for alle verdier av x? Forklar hvordan du tenker.

Løsning

Vi kan ikke ha null i nevneren, altså er funksjonen ikke definert for x=-2.

b) Vis uten hjelpemidler at funksjonen verken har vertikal eller horisontal asymptote.

Løsning

Vi sjekker bruddpunktet x=-2. Hvis dette skal være en asymptote, kan ikke x=-2 være et nullpunkt for telleren også. Vi setter -2 inn i telleren og får

-22-4=4-4=0

Funksjonen har derfor ingen vertikal asymptote.

Vi sjekker om vi kan finne en fast verdi som funksjonsverdien nærmer seg hvis vi lar x gå mot uendelig. Vi deler som vanlig på høyeste potens av x, som er x2:

fx=x2-4x+2=x2x2-4x2xx2+2x2=1-4x21x+2x2

Når x går mot uendelig, går telleren mot 1, mens nevneren går mot 0. Da går hele brøken mot uendelig og ikke mot en fast verdi. Da kan ikke funksjonen ha noen horisontal asymptote.

En rasjonal funksjon der telleren har høyere grad enn nevneren, vil aldri ha en horisontal asymptote (vi beviser ikke det her).

c) Hva kan du gjøre med funksjonsuttrykket siden vi vet at både telleren og nevneren er 0 for x=-2?

Løsning

Telleren må inneholde faktoren x--2=x+2. Vi prøver å faktorisere funksjonsuttrykket:

fx=x2-4x+2=x+2x-2x+2=x-2

Grafen blir ei rett linje! Men siden funksjonen ikke er definert for x=-2, blir det et brudd i grafen her. En tegning av grafen til f kan se slik ut der vi har markert bruddpunktet med et kryss siden GeoGebra ikke gjør det:

Oppgave 10

Vi har gitt den rasjonale funksjonen gx=x2-9x-2.

a) Kan du ved å se på funksjonen si noe om hvilke x-verdier funksjonen ikke er definert for?

Løsning

Vi ser at vi har x-2  i nevneren. Dette uttrykket er null når x=2, altså er funksjonen ikke definert for denne x-verdien.

b) Vis at gx ikke har noen vannrett asymptote.

Løsning

Siden telleren er av andre grad og nevneren er av første grad, har telleren høyere grad enn nevneren, og funksjonen vil ikke ha vannrett asymptote.

Alternativ løsning: Vi deler alle leddene i telleren og nevneren på høyeste potens av x, som er x2:

gx=x2-9x-2=x2x2-9x2xx2-2x2=1-9x21x-2x2

Når x går mot uendelig, går telleren mot 1 og nevneren mot 0. Da går hele brøken mot uendelig og ikke en fast verdi. Funksjonen har derfor ingen vannrett asymptote.

c) Vis at funksjonen g kan skrives som gx=x+2-5x-2.

Tips til oppgaven

Prøv polynomdivisjon!

Løsning

    x2-9:x-2=x+2-5x-2-x2-2x              2x-9       -2x-4                  -5

d) Bruk det omskrevne funksjonsuttrykket til å forklare hva funksjonen g går mot når x går mot uendelig.

Løsning

Når x går mot uendelig, vil det siste leddet, som er en brøk, gå mot 0. Da nærmer funksjonsuttrykket seg den rette linja y=x+2.

Du lærer mer om slike skråasymptoter i S1 og R1.

Nedlastbare filer

Her kan du laste ned oppgavene som Word- og pdf-dokumenter.

Skrevet av Olav Kristensen, Stein Aanensen, Tove Annette Holter og Bjarne Skurdal.
Sist oppdatert 07.10.2024