Multiplikasjon av sannsynligheter
Produktsetningen for uavhengige hendelser

Vi har tidligere sett på forsøket "kast med to terninger".
Ved å bruke regelen om gunstige over mulige kan vi finne sannsynligheten for å få summen 12, det vil si sekser på begge terningene.
Sannsynligheten for å få en sekser når vi kaster den røde terningen, er . Sannsynligheten for å få en sekser når vi kaster den blå terningen, er også . Dette gjelder uavhengig av om det ble en sekser på rød terning eller ikke. Om vi kaster rød terning først og får en sekser, endrer ikke dette sjansene for å få en sekser på den blå terningen.
Vi sier at hendelsene "å få sekser på rød terning" og "å få sekser på blå terning" er uavhengige hendelser.
Vi så ovenfor at sannsynligheten for å få sekser i begge kastene er lik . Denne sannsynligheten får vi også ved å multiplisere sannsynlighetene for å få sekser på hver av terningene.
Dette gjelder generelt og kalles produktsetningen for uavhengige hendelser.
To hendelser er uavhengige hvis en opplysning om at den ene har inntruffet ikke endrer sannsynligheten for at den andre skal inntreffe.
For to uavhengige hendelser og er
og betyr her at både og inntreffer.
Vi erstatter ordet "og" med symbolet "", og leses som
" snitt ". Vi får
Setningen gjelder også for en serie av hendelser.
Tippekupong
Hvor stor er sannsynligheten for å få 12 rette i fotballtipping når vi fyller ut éi rekke på en tippekupong helt tilfeldig?
Under kan du se en film som viser produktsetningen for uavhengige hendelser.
Betinget sannsynlighet – den generelle produktsetningen

Celine og Maren trekker hver sin lapp fra en hatt som inneholder fem lapper med tallene fra 1 til 5.
Vi definerer hendelsen.
: På Celines lapp står det et partall.
: På Marens lapp står det et partall.
Hvis Celine trekker den første lappen, er det i hatten 2 lapper med partall og 3 lapper med oddetall. Sannsynligheten for å trekke en lapp med partall er
Hvis Celine trekker et partall, er det igjen 1 lapp med partall og 3 lapper med oddetall når Maren trekker, og sannsynligheten for at Maren også trekker et partall, er lik .
Hvis Celine ikke trekker et partall, er det igjen 2 lapper med partall og 2 lapper med oddetall når Maren trekker, og sannsynligheten for at Maren trekker et partall, er lik .
Sannsynligheten for avhenger av om hendelsen inntreffer eller ikke. Vi sier at hendelsene og er avhengige.
Sannsynligheten for at inntreffer når vi vet at har inntruffet, er lik .
Sannsynligheten for at inntreffer når vi vet at ikke har inntruffet, er lik .
Vi kaller dette betinget sannsynlighet. Vi bruker skrivemåten , som vi leser som "sannsynligheten for gitt ". Vi har at
Vi bruker skrivemåten for ikke . Da er
Sannsynligheten for at det skal stå et partall på begge lappene, det vil si at både hendelse og hendelse inntreffer, finner vi ved å multiplisere sannsynlighetene:
Hvis Maren trekker den første lappen, gjelder tilsvarende at
Tilsvarende blir nå
Sannsynligheten for at det skal stå et partall på begge lappene, det vil si at både hendelse og hendelse inntreffer, finner vi ved å multiplisere sannsynlighetene:
Betinget sannsynlighet
Sannsynligheten for at inntreffer når vi vet at har inntruffet, skriver vi som , og det leses som "sannsynligheten for gitt ". Vi kaller det for betinget sannsynlighet.
Den generelle produktsetningen for sannsynligheter
Sannsynligheten for at to hendelser, både og skal inntreffe, er
For uavhengige hendelser er .
Under kan du se en film om betinget sannsynlighet.