Én-entydige funksjoner
Du husker kanskje fra 1T at er en funksjon av hvis og bare hvis for hver -verdi gir kun én -verdi. Flere -verdier kan derimot gi den samme -verdien. Vi sier at en funksjon er entydig.
Vi ser på funksjonen
Både og , men uansett hvilken -verdi vi velger i definisjonsområdet til , gir bare én -verdi.
En eventuell omvendt funksjon til måtte ha ført -verdien 4 tilbake til den -verdien som funksjonen startet med. Her er det to muligheter: eller . Definisjonen på hva en funksjon er, krever at funksjonsverdien er entydig, og den omvendte funksjonen eksisterer derfor ikke for denne funksjonen.
For at en funksjon skal ha en omvendt funksjon, må altså entydigheten "gå begge veier"; den må være det vi kaller én-entydig.
Definisjon
En funksjon er én-entydig hvis
Dette medfører følgende setning:
Setning
En funksjon har en omvendt funksjon hvis og bare hvis den er én-entydig.
Utforskende eksempel
Vi ser på funksjonene
og
Husk at en funksjon er gitt ved et funksjonsuttrykk og en definisjonsmengde.
Vi ønsker å finne ut om funksjonene har omvendte funksjoner og eventuelt finne de omvendte funksjonene.
Vi tegner grafen til og ser at funksjonen vokser i hele sitt definisjonsområde. Da må det for alle være slik at . Funksjonen er derfor én-entydig og har en omvendt funksjon.
Tenk over
Hvorfor velger vi når vi skal finne den omvendte funksjonen over, og ikke ?
Funksjonen
har den omvendte funksjonen
Vi tegner så grafen til og ser at funksjonen avtar i hele sitt definisjonsområde. Da må det for alle være slik at . Funksjonen er derfor én-entydig og har en omvendt funksjon.
Vi bytter og og får
Funksjonen
har den omvendte funksjonen
Ut fra det vi har sett, kan vi formulere setningen nedenfor:
Setning
En funksjon har en omvendt funksjon hvis den vokser i hele sitt definisjonsområde, eller at den avtar i hele sitt definisjonsområde.
Det betyr at vi kan sjekke om en funksjon har en omvendt funksjon ved å trekke linjer parallelle med -aksen. Hvis alle slike linjer bare treffer grafen i ett punkt, har funksjonen en omvendt funksjon.
Vi kan også bruke derivasjon, for eksempel:
Siden aldri kan bli negativ, er den deriverte alltid positiv. Det betyr at funksjonen er det vi kaller strengt voksende (se lenger ned) og derfor har en omvendt funksjon.
Vi minner om at definisjonsmengden til den omvendte funksjonen alltid er lik verdimengden til den opprinnelige funksjonen.
Tenk over
Kan en funksjon ha en omvendt funksjon selv om den vokser i noen intervaller og synker i andre intervaller?
Voksende og avtagende funksjoner
Funksjonen
i eksempelet over er det vi kaller strengt voksende i hele sitt definisjonsområde.
Strengt voksende funksjon
Vi har gitt funksjonen . Dersom
for alle i et intervall, sier vi at funksjonen er strengt voksende i dette intervallet.
Strengt avtagende funksjon
Vi har gitt funksjonen . Dersom
for alle i et intervall, sier vi at funksjonen er strengt avtagende i dette intervallet.
Vi sier også at en funksjon som er enten strengt voksende eller strengt avtagende, er strengt monoton.
Tenk over
Er funksjonen i eksempelet lenger opp på siden en strengt voksende eller strengt avtagende funksjon?
Tenk over
Nedenfor har vi tegnet funksjonen
Har denne funksjonen en omvendt funksjon? Forklar.
Er denne funksjonen strengt voksende? Forklar.
Vi definerer derfor videre:
Voksende funksjon
Vi har gitt funksjonen . Dersom
for alle i et intervall, sier vi at funksjonen er voksende i dette intervallet.
Avtagende funksjon
Vi har gitt funksjonen . Dersom
for alle i et intervall, sier vi at funksjonen er avtagende i dette intervallet.
Legg merke til forskjellen mellom voksende og strengt voksende og avtagende og strengt avtagende.
Formell definisjon av omvendte funksjoner
Ved hjelp av det vi vet, kan vi nå formulere en formell definisjon av omvendte funksjoner.
Hvis og bare hvis en funksjon er én-entydig, vil det eksistere en omvendt funksjon som er slik at , og.