Oppgavene nedenfor skal løses med bruk av hjelpemiddel, for eksempel GeoGebra, hvis det ikke står noe annet. Nederst på siden kan du laste ned oppgavene som Word- og pdf-dokumenter.
a) Tegn grafen til funksjonen f gitt ved , og finn grafisk eventuelle
toppunkter
bunnpunkter
skjæringspunkter med koordinataksene
Løsning
Vi finner grafisk bunnpunktet (0.59, 2.17) og toppunktet (3.41, 7.83) med verktøyet "Ekstremalpunkt" i GeoGebra.
Vi finner grafisk med verktøyet "Nullpunkt" i GeoGebra at funksjonen har nullpunktet .
Skjæringspunktet med andreaksen er (0, 3), som vi finner ved å skrive (0,f(0)).
b) Tegn grafen til funksjonen gitt ved . Analyser funksjonen.
Løsning
Å analysere en funksjon betyr at vi finner ut mest mulig om den. Her betyr det å finne eventuelle
toppunkter
bunnpunkter
skjæringspunkter med koordinataksene
Ved å bruke verktøyet "Ekstremalpunkt" finner vi at funksjonen har et toppunkt i (0, 4) og et bunnpunkt i (2, 3.2). Toppunktet er samtidig skjæringspunkt med y-aksen.
Ved å bruke verktøyet "Nullpunkt", finner vi at funksjonen har nullpunktet .
c) Tegn grafen til funksjonen h gitt ved . Analyser funksjonen.
Løsning
Ved å bruke verktøyet "Ekstremalpunkt" finner vi at funksjonen har et toppunkt i (0.84, 2.08) og bunnpunkter i og i (2, 0).
Ved å bruke verktøyet "Nullpunkt" finner vi at funksjonen har nullpunktene og . Legg merke til at grafen har et bunnpunkt i det ene nullpunktet.
Fra nullpunktene har vi at grafen skjærer andreaksen i (0, 0) (origo).
En tredjegradsfunksjon kan skrives på formen der a, b, c og d er konstanter.
Lag en funksjon i GeoGebra der du har glidere for hver av konstantene.
a) Forklar med egne ord hva som skjer dersom du lar a variere mellom negative og positive tall.
Løsning
Hvis a er negativ, kommer grafen fra pluss uendelig og går mot minus uendelig. Hvis a er positiv, blir det omvendt: Grafen kommer fra minus uendelig og går mot pluss uendelig.
b) Forklar med egne ord hva som skjer når d varierer.
Løsning
d er konstantleddet og flytter hele grafen oppover og nedover i koordinatsystemet.
c) Hva skjer med grafen hvis a er negativ og du lar b variere i intervallet ? Hva skjer hvis a er positiv?
Løsning
Her er det litt avhengig av b, så her er det bare å teste ut!
d) Hva skjer hvis du lar c variere mellom og 5? Har størrelsen og fortegnet på b noe å si for hvordan grafen endrer seg når du endrer c?
Grafen viser temperaturen fra midnatt fram til klokka 12 et døgn i mars.
a) Finn ekstremalpunktene til grafen.
Løsning
Ekstremalpunktene finner vi i toppunktet A(1.8, 0.3) og i bunnpunktet B(7.6, -0.7).
b) Når har vi den høyeste og den laveste temperaturen i dette tidsrommet, og hva er temperaturen da?
Løsning
Den høyeste temperaturen har vi i det høyre endepunktet på grafen, det vil si klokka 12. Vi leser av grafen at temperaturen da er nesten 2 °C. Den laveste temperaturen er i bunnpunktet. . Den laveste temperaturen er klokka 07.36, og da er temperaturen minus 0,7.
c) Finn når grafen har nullpunkt.
Løsning
Vi har nullpunkt for , og .
d) Hva betyr nullpunkta her?
Løysing
Nullpunkta viser når temperaturen var 0 °C. Det var han ved midnatt, klokka 4 og klokka 10.
Gitt en sylinder der summen av diameter og høyde er 2,2 dm.
a) Kall høyden i sylinderen h, og vis at et uttrykk for radius r uttrykt ved h er
Løs oppgaven uten hjelpemidler.
Løsning
Vi skriver for enkelthets skyld r i stedet for i utregningen nedenfor:
Vi får at , som vi skulle vise.
b) Hva er definisjonsmengden til funksjonen ?
Løsning
Høyden h må være mindre enn 2,2 dm. Hvis høyden er 2,2 dm, er radien 0, og da har vi ingen sylinder. Høyden må også være større enn 0. Vi får at
c) Vis uten hjelpemidler at volumet av sylinderen, , kan uttrykkes som .
Løsning
Volumet til en sylinder er gitt ved . Vi bruker uttrykket fra a) og får .
d) Multipliser ut uttrykket til uten hjelpemidler og finn ut hva slags funksjon er.
Løsning
Dette er en tredjegradsfunksjon siden høyeste potens av h er 3.
e) Finn grafisk volumet når høyden er 1,0 dm.
Løsning
Vi tegner grafen til i GeoGebra ved å skrive
V(h)=Funksjon(pi/4·(2.2-h)^2·h, 0, 2.2)
Vi leser av punktet på grafen ved å skrive inn (1, V(1)). Se punktet A på figuren nedenfor.
Grafen til volumfunksjonen i oppgaven
Volumet er 1,1 liter når høyden er 1,0 dm.
f) Finn grafisk høyden når volumet er 1,0 liter.
Løsning
Vi tegner linja og finner skjæringspunktene mellom linja og grafen med verktøyet "Skjæring mellom to objekt". Se punktene B og C på figuren nedenfor.
Grafen til volumfunksjonen i oppgaven
Høyden kan være 0,39 dm eller 1,15 dm for at volumet skal bli 1,0 liter.
g) Hva er det største volumet sylinderen kan ha? Hvor stor er høyden da?
Løsning
Vi bruker verktøyet "Ekstremalpunkt" på funksjonen .
Vi får av toppunktet D på figuren at det største volumet sylinderen kan ha, er 1,24 liter, og da er høyden i sylinderen 0,73 dm.
h) Hva blir verdimengden til volumfunksjonen ?
Løsning
Det største volumet sylinderen kan ha, er 1,24 liter. Volumet må være større enn 0, ellers har vi ikke en sylinder. Verdimengden til blir derfor
i) Løs oppgavene over (unntatt oppgave b)) med CAS.
Løsning
Linje 1 gir oss uttrykket for r som funksjon av h. Vi skriver inn uttrykket som funksjonen i linje 2 og i linje 3 bruker vi funksjonen når vi definerer funksjonen for volumet av sylinderen. I linje 4 bruker vi verktøyet "RegnUt" for å multiplisere ut funksjonsuttrykket til og ser at det er en tredjegradsfunksjon siden høyeste potens av h er 3.
Linje 5 gir oss at volumet av en sylinder med høyde lik 1 dm er 1,13 liter. Linje 6 gir oss at når volumet av sylinderen er 1 liter, er høyden enten 0,39 dm eller 1,15 dm. Den siste løsningen er utenfor definisjonsmengden til .
Linje 7 gir oss at det største volumet sylinderen kan ha, er 1,24 liter. Da er høyden 0,73 dm. Verdimengden til funksjonen blir derfor .
j) Finn radius i de sylindrene som har et volum på 1,0 liter.
Løsning
Sammenhengen mellom radius og høyde har vi fra oppgave a):
Vi har definert denne funksjonen i CAS i forrige oppgave, og vi trenger bare éi linje i CAS for å regne ut de to radiene når vi bruker sløyfeparentes.
Linje 5 gir oss at radius i en sylinder som har et volum på 1,0 liter, enten er 0,91 dm eller 0,53 dm.
Tabellen viser temperatursvingningene gjennom et flott sommerdøgn i Mandal. Temperaturen T er gitt i grader, og x er antall timer etter midnatt.
Temperatur
x
0
1
4
7
9
10
12
13
15
17
20
22
24
T (°C)
19
17
15
17
19
21
25
26
27
26
34
22
18
a) Hvilken matematisk modell tror du kan passe med disse punktene?
Løsning
Vi legger punktene inn i regnearkdelen i GeoGebra, velger "Regresjonsanalyse" og observerer punktene i regresjonsanalysevinduet. Punktene ser ut omtrent som på figuren nedenfor. Da kan en tredjegradsfunksjon passe.
b) Finn en matematisk modell som beskriver temperaturen i Mandal dette døgnet.
Løsning
I regresjonsanalyseverktøyet velger vi polynom med grad 3 som regresjonsmodell.
Vi finner at tredjegradsfunksjonen
passer godt som modell for temperaturutviklingen.
Vi observerer at modellen passer best fram til klokka 15. Så synker temperaturen raskere enn det modellen gir.
c) Vurder gyldigheten av modellen du fant ovenfor, når vi lar tida etter midnatt bli mer enn 24 timer.
Løsning
Modellen vi fant, beskriver temperaturen de første 24 timene etter midnatt på en god måte. Utover 24 timer er modellen ubrukelig fordi tredjegradsfunksjonen bare er synkende etter toppunktet rett etter klokka 17.
Tenk deg at du skal lage ei eske uten lokk av ei kvadratisk papplate med sidelengder 60 cm. Du må da klippe bort et kvadrat i hvert hjørne av papplata.
Du må altså klippe bort de fire mørkeblå kvadratene på tegningen nedenfor. De lyseblå rektanglene bretter du opp, og du får da ei eske med det lyse kvadratet i midten som bunn.
Formen på eska avhenger av hvor store kvadrater du klipper bort. Vi kaller sidene i kvadratene du klipper bort, for x. Hvis x er stor, vil eska få en liten bunn, men blir desto høyere. Hvis x er liten, vil eska få stor bunn, men den vil bli lav. Vi ønsker at eska skal få så stort volum som mulig.
Volumet av eska vil være avhengig av x. Det vil si at volumet er en funksjon av x. Vi vil finne en formel for denne funksjonen.
a) Start med å finne et uttrykk for lengden l av bunnen til eska.
Løsning
Bunnen blir et kvadrat. For å finne lengden av sidekanten må vi ta 60 og trekke fra bredden av to lyseblå rektangler, som hver har bredde lik x. Da får vi at
b) Finn uten hjelpemidler en funksjon for volumet av eska uttrykt ved x.
Løsning
Arealet G til bunnen, det vi kaller grunnflata, blir også en funksjon av x. Vi får
Høyden på eska blir x. Vi må multiplisere grunnflata med høyden for å få volumet, her kalt V.
Volumet er altså en polynomfunksjon av tredje grad.
c) Hva blir definisjonsmengden til funksjonen ?
Løsning
Vi ser også at x må ligge mellom 0 cm og 30 cm for at vi skal få ei eske. Hvis , klipper vi ikke bort noe, og hvis , får vi ingen bunn, vi klipper bort hele papplata. Definisjonsmengden er da
d) Tegn grafen til volumfunksjonen V. Hva blir det største volumet eska kan få, og hvor store kvadrater må vi klippe bort da?
Løsning
Vi skriver V(x)=Funksjon(4x^3-240x^2+3600x,0,30) i algebrafeltet til GeoGebra og bruker verktøyet "Ekstremalpunkt" for å finne eventuelle ekstremalpunkter.
Vi får et toppunkt i . Det vil si at det største volumet eska kan få, er . Da må vi klippe bort kvadrater med sidekant 10 cm fra hjørnene på papplata.
e) Hva blir verdimengden til funksjonen ?
Løsning
Siden toppunktet er og volumet ikke kan være 0, får vi at verdimengden er
f) Du ønsker å lage esker som har volumet . Hvor mye skal du klippe bort av papplata da? Løs oppgaven grafisk.
Løsning
Vi må finne ut når volumfunksjonen har verdien 10 000, det vil si vi må løse likningen
Vi løser likningen ved å tegne linja og finne skjæringspunktet mellom linja og grafen til med verktøyet "Skjæring mellom to objekt".
Vi må klippe bort kvadrater med sidekant 3,6 cm eller 18,3 cm fra hjørnene på papplata for at volumet av eska skal bli .
g) Løs oppgave b), d) og f) med CAS.
Løsning
På linje 1 skriver vi inn volumfunksjonen ved å skrive inn grunnflata multiplisert med høyden. Legg merke til at vi normalt ikke skriver inn funksjoner med begrensninger i definisjonsmengden i CAS, siden CAS takler dette dårlig. Fra linje 2 får vi at det største volumet eska kan få, er , og da må vi klippe bort kvadrater med sidekant 10 cm fra hjørnene på papplata. Fra linje 3 får vi at volumet av eska blir når vi klipper bort kvadrater med sidekanter på 3,6 cm eller 18,3 cm. Den siste løsningen er utenfor det aktuelle området for x.
Kiosken Furefoss har fulgt med på issalget i august. Salgstallene ser slik ut:
Salg av is i august
Dato i august
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Antall solgte is
78
65
58
54
46
42
40
41
35
a) Bruk regresjonsverktøyet i GeoGebra og finn en andregradsfunksjon f som passer godt med tallene.
Løsning
Vi skriver tallene inn i regnearkdelen i GeoGebra, markerer dem og velger "Regresjonsanalyse". Vi velger modellen "Polynom" med grad 2.
En andregradsfunksjon som passer godt med tallene, er
b) Hva blir salget av is den 15. august med modellen i a)?
Løsning
Vi bruker den symbolske utregningen i regresjonsanalysevinduet og får at antall solgte is den 15. august blir 60.
c) Vurder om modellen vil være gyldig utover høsten.
Løsning
Av formen på grafen i a) får vi at salget vil fortsette å stige utover høsten. Det er ikke veldig sannsynlig når det blir gradvis kaldere.
d) Finn en tredjegradsfunksjon g som passer godt med tallene. Gjenta oppgave b) og c) med denne modellen. Vurder om modellen er bedre enn modellen i a).
Løsning
Vi velger grad 3 på modellen "Polynom" i regresjonsanalyseverktøyet og får at en tredjegradsfunksjon som passer godt med tallene, er
Den symbolske utregningen gir at salget av is den 15. august er negativt. Modellen passer enda dårligere enn modellen i oppgave a) fordi en tredjegradsfunksjon med negativ koeffisient foran tredjegradsleddet går mot minus uendelig ettersom x blir større.
a) Tegn grafen til f, og finn nullpunktene og ekstremalpunktene til funksjonen. Hva er spesielt med det ene nullpunktet?
Løsning
Vi skriver inn funksjonen i algebrafeltet til GeoGebra og bruker verktøyene "Nullpunkt" og "Ekstremalpunkt" til å finne nullpunktene til funksjonen og topp- og bunnpunktene på grafen.
Nullpunkt: og
Toppunkt:
Bunnpunkt:
Det spesielle er at nullpunktet samtidig er et toppunkt.
b) Faktoriser funksjonsuttrykket til f uten hjelpemidler.
Løsning
Siden ett av nullpunktene er , vet vi at vi kan trekke ut faktoren fra funksjonsuttrykket. Vi bruker polynomdivisjon:
Siden vi har et nullpunkt for , vet vi at vi kan sette faktoren utenfor faktoren . Da får vi
Vi kan derfor skrive funksjonen f på faktorisert form som
c) Prøv å forklare ut ifra svaret i b) hvorfor det ene nullpunktet er spesielt.
Løsning
Når vi faktoriserer funksjonsuttrykket til f, får vi to faktorer av typen . Nullpunktet kalles derfor også et dobbelt nullpunkt. Det er også derfor funksjonen bare har to nullpunkter. Dette skjer når et nullpunkt samtidig er et ekstremalpunkt slik som her. Da krysser ikke grafen x-aksen i dette nullpunktet.
Når en tredjegradsfunksjon har to nullpunkter, kan ikke grafen krysse x-aksen i mer enn ett av nullpunktene. For dersom den gjorde det, må det være tre nullpunkter på grafen. Se illustrasjonen nedenfor der vi har tegnet grafen til en ukjent tredjegradsfunksjon g som ligger rett over grafen til f.
a) En tredjegradsfunksjon har nullpunktene og . I tillegg krysser grafen y-aksen for .
Finn funksjonsuttrykket til .
Løsning
Vi kan skrive f på faktorisert form ved hjelp av de tre nullpunktene. Vi får at
Konstanten a bestemmer vi ved at :
Funksjonsuttrykket blir
b) Funksjonen har et nullpunkt for . Finn eventuelle andre nullpunkter til funksjonen.
Løsning
Vi gjør en polynomdivisjon for å faktorisere funksjonen. Siden funksjonen har et nullpunkt for , er den delelig med .
Vi faktoriserer kvotienten videre og får at
I tillegg til har funksjonen nullpunktene og .
c) Funksjonen har et nullpunkt for . Finn eventuelle andre nullpunkter til funksjonen.
Løsning
Vi gjør en polynomdivisjon for å faktorisere funksjonen. Siden funksjonen har et nullpunkt for , er den delelig med .
Vi faktoriserer kvotienten videre og får at
I tillegg til , som er et dobbelt nullpunkt, har funksjonen h nullpunktet .
d) Funksjonen har et nullpunkt for . Finn eventuelle andre nullpunkter til funksjonen.
Løsning
Vi gjør en polynomdivisjon for å faktorisere funksjonen. Siden funksjonen har et nullpunkt for , er den delelig med .
Kvotienten kan ikke faktoriseres videre. For å bevise det kan vi tenke oss at vi setter uttrykket lik 0. Diskriminanten i abc-formelen blir
Siden diskriminanten er negativ, har likningen ingen løsning. Kvotienten har derfor ingen nullpunkter og kan ikke faktoriseres.
Funksjonen har derfor bare nullpunktet .
e) Må en tredjegradsfunksjon ha minst ett nullpunkt?
Løsning
Dersom koeffisienten foran tredjegradsleddet er positiv, vil funksjonen gå mot uendelig når x går mot uendelig. Funksjonen vil gå mot minus uendelig når x går mot minus uendelig. Da må grafen krysse x-aksen minst ett sted slik at funksjonen må ha minst ett nullpunkt.
Det samme gjelder dersom koeffisienten foran tredjegradsleddet er negativ. Da vil funksjonen gå mot minus uendelig når x går mot uendelig, og mot uendelig når x går mot minus uendelig. Da må grafen krysse x-aksen minst ett sted, som gir samme konklusjon.
En tredjegradsfunksjon må derfor alltid ha minst ett nullpunkt.
f) Funksjonen har nullpunkter for og . Finn eventuelle andre nullpunkter til funksjonen.
Løsning
Funksjonsuttrykket må være delelig med og . Da er det også delelig med produktet
Vi gjør en polynomdivisjon:
Kvotienten kan ikke faktoriseres videre, som vi fant ut i oppgave d).
Funksjonen j har derfor kun nullpunktene og .
g) I funksjonen er a en vilkårlig konstant. Funksjonen har ett nullpunkt for . For hvilke verdier av a har funksjonen p
ett nullpunkt
to nullpunkter
tre nullpunkter
Løs oppgaven uten hjelpemidler først og kontroller resultatet med CAS.
Løsning
Løsning uten hjelpemidler:
Funksjonsuttrykket må være delelig med . Vi gjør polynomdivisjon:
Så må vi finne nullpunktene til kvotienten . Vi setter kvotienten lik 0 og løser likningen med andregradsformelen.
Likningen har to løsninger. Da må det som står under rottegnet, være større enn 0, som betyr at . Da vil funksjonen ha totalt tre nullpunkter inkludert nullpunktet .
Likningen har én løsning. Da må det som står under rottegnet, være lik 0, som betyr at . Da vil funksjonen ha totalt to nullpunkter inkludert nullpunktet .
Likningen har ingen løsninger. Da må det som står under rottegnet, være mindre enn 0, som betyr at . Da vil funksjonen ha bare ett nullpunkt: .
Løsning med hjelpemidler:
I linje 2 polynomdividerer vi med . I linje 3 setter vi resultatet lik 0 og løser likningen. I linje 4 finner vi ut når det som står under rottegnet i løsningen i linje 3, er større enn eller lik null. Vi får samme resultat som vi gjorde uten hjelpemidler.