Volum og overflate

En terning med sidekanter 1 cm, har et volum på én kubikkcentimeter, $1 {\mathrm{cm}}^3$.

En terning med sidekanter på 1 meter har volum på 1 kubikkmeter, $1 {\mathrm{m}}^3$.

En terning med sidekanter på 1 desimeter har volum på 1 kubikkdesimeter, $1 {\mathrm{dm}}^3$.

En terning med sidekanter på 1 millimeter har volum på 1 kubikkmillimeter, $1 {\mathrm{mm}}^3$.

I hver rute i diagrammet ovenfor kan vi legge en terning med sidekanter lik 1 cm. Vi ser diagrammet rett ovenfra. Det er plass til $10·10=100$ terninger.

Dersom vi legger 10 lag med terninger oppå hverandre, får vi en høyde på 10 cm som er lik 1 dm. Det blir til sammen $100·10=1 000$ terninger.

Det er altså plass til 1 000 terninger med sidekanter på 1 cm i én terning med sidekanter på 1 dm.

Det betyr at

$1 {\mathrm{dm}}^3=1 000 {\mathrm{cm}}^3$ og $1 {\mathrm{cm}}^3=\frac{1}{1 000} {\mathrm{dm}}^3=0,001 {\mathrm{dm}}^3$

Tilsvarende er $1 {\mathrm{m}}^3=1 000 {\mathrm{dm}}^3$ og $1 {\mathrm{cm}}^3=1 000 {\mathrm{mm}}^3$.

Eksempel

$2,3 {\mathrm{m}}^3=2 300 {\mathrm{dm}}^3=2 300 000 000 {\mathrm{mm}}^3$

$450 {\mathrm{cm}}^3=0,450 {\mathrm{dm}}^3$

Når vi setter opp måleenhetene for volum etter hverandre som i tabellen nedenfor, kan vi ha som huskeregel at vi må gange med 1 000 når vi går én plass til høyre i tabellen (flytte komma tre plasser til høyre), og dele med 1 000 når vi går én plass til venstre (flytte komma tre plasser til venstre).

Måleenheten liter

Fra dagliglivet er du nok mer vant til å bruke måleenheten liter (L) for volum. Det gjelder for eksempel om det er melk som en del i matoppskrifter eller om det er bensin som skal kjøpes til mopeden.

Sammenhengen mellom liter og måleenhetene kubikkmeter, kubikkdesimer osv, er at 1 liter er definert lik $1 {\mathrm{dm}}^3$. Det vil si at 1 liter er det samme som 1 kubikkdesimeter.

Siden $1 {\mathrm{m}}^3=1 000 {\mathrm{dm}}^3$ betyr det at en melketank på 3 kubikkmeter inneholder 3 000 liter melk! Fra dagliglivet er du kjent med litermålet

Du er nok også kjent med at en liter deles inn i desiliter, centiliter og milliliter hvor

$\begin{array}{rcl}1\mathrm{L} & = & 10 \mathrm{dL}=100 \mathrm{cL} = 1 000 \mathrm{mL}\\ & & \\ 1\mathrm{dL} & =& 10 \mathrm{cL} = 100 \mathrm{mL}\\ & & \\ 1 \mathrm{cL} & =& 10 \mathrm{mL}\end{array}$

Romlegemer

Det finnes mange ulike romlegemer, eller tredimensjonale figurer, som vi kan beregne volumet og overflata til. Vi vil her se på prismet, sylinderen, kjeglen, pyramiden og kula.

Prismer

Et prisme er en romfigur som er satt sammen av to identiske (kongruente) og parallelle mangekanter som danner grunnflate og toppflate, og tre eller flere sideflater som alle er parallellogrammer. En smørpakke, ei bok og en kommode har alle form som et prisme.

Høyden, h, er avstanden mellom grunnflata, G, og toppflata. Husk at høyden alltid står vinkelrett både på grunnflata og toppflata.

Hvis alle sideflater er rektangler, er prismet rett. Det innebærer at alle vinklene mellom grunnflata og sideflatene er rette.

Hvis grunnflata er en firkant, har vi et firkantet prisme. Hvis grunnflata er en trekant, har vi et trekantet prisme.

På figuren har vi et rett, firkantet prisme. Sidekantene i prismets grunnflate er 4 cm og 3 cm, og prismets høyde er 2 cm. I dette prismet kan vi få plass til 24 terninger som hver har et volum på $1 {\mathrm{cm}}^3$. Det betyr at volumet er på $24 {\mathrm{cm}}^3$.

Grunnflata har et areal på

$G=4 \mathrm{cm}· 3 \mathrm{cm}=12 {\mathrm{cm}}^2$

Det betyr at vi kan finne volumet til et rett, firkantet prisme ved å multiplisere arealet til grunnflata med høyden.

$V=G·h=12 {\mathrm{cm}}^2· 2 \mathrm{cm}=24 {\mathrm{cm}}^3$

Vi får en formel for volumet til et rett, firkantet prisme:

$V=G·h$

Vi kan, etter det samme mønsteret som ved arealformler, studere forskjellige typer prismer og komme fram til at denne formelen må gjelde for alle prismer.

Overflateareal av prismer

Når du skal regne ut overflatearealet av et prisme, må du regne ut arealet av alle flatene og legge disse sammen. Når du kommer til oppgavene, vil du se at du av og til må avgjøre om alle flatene skal være med i alle praktiske situasjoner. Hvordan regner du for eksempel ut overflatearealet til en boks uten lokk? Skal du ha med innsida, eller bare utsida? Her er det viktig å lese oppgaveteksten og å forklare hvilke valg du gjør.

Sylinder

En sylinder er et romlegeme som har topp- og bunnflate formet som en sirkel. Dersom toppflata står rett over bunnflata, kaller vi sylinderen for en rett sylinder, akkurat som vi gjorde med prismene. Høyden, h, er da sammenfallende med lengden på sideflata. En hermetikkboks eller en termoskopp er eksempler på sylinderformede ting du kanskje ser ofte.

Vi finner volumet av en sylinder på den samme måten som vi finner volumet av et prisme, altså ved å multiplisere arealet av grunnflata med høyden. Vi får

$\begin{array}{rcl}{V}_{\mathrm{sylinder}} & =& G·h\\ & =& \pi r^{2}h\end{array}$

For å finne en formel for overflatearealet til en sylinder, ser vi for oss at vi klipper opp og bretter ut sylinderen slik som på bildet.

Vi får da et areal som består av to like sirkler, topp og bunn, og et rektangel som har ei grunnlinje som er lik omkretsen til sirklene. Overflatearealet til sylinderen finner vi slik:

$\begin{array}{rcl}{O}_{\mathrm{sylinder}} & =& 2·A_{\mathrm{sirkel}}+A_{\mathrm{rektangel}}\\ & =& 2·\pi r^2+2\pi rh\end{array}$

Eksempel

I en sylinderformet kakeboks med lokk er diameteren i grunnflata  $d=25,4 \mathrm{cm}$  og høyden  $h=11,2 \mathrm{cm}$.

Volumet blir

$\begin{array}{rcl}V& = & G·h=\pi r^{2}h\\ & & \\ & =& \pi ·{\left(\frac{25,4 \mathrm{cm}}{2}\right)}^2·11,2 \mathrm{cm}\\ & & \\ & =& 5 680 {\mathrm{cm}}^3\\ & & \\ & =& 5,68 {\mathrm{dm}}^3\\ & & \\ & =& 5,68 \mathrm{L}\end{array}$

Arealet til overflata blir

$\begin{array}{rcl}O& = & 2·\pi r^2+2\pi r·h\\ & & \\ & =& 2·\pi ·{\left(\frac{25,4 \mathrm{cm}}{2}\right)}^2\\ & & \\ & & + 2·\pi ·\frac{25,4 \mathrm{cm}}{2}·11,2 \mathrm{cm}\\ & & \\ & =& 1 910 {\mathrm{cm}}^2\approx 19,1 {\mathrm{dm}}^2\end{array}$

Kjegler og pyramider

Vi så lenger opp at formlene for volumet av en sylinder og et prisme var like, så lenge vi regnet ut arealet av grunnflata for seg selv. Det samme gjelder formelen for volumet av kjegler og pyramider.

Vi har formelen

$V=\frac{G·h}{3}$

Dette innebærer at en kjegle vil romme en tredjedel av en sylinder med den samme grunnflata, mens en pyramide vil romme en tredjedel av et prisme med den samme grunnflata.

Overflate

I oppgavene skal du få utforske hvordan du finner overflatearealet til en pyramide. Vi vil her gå gjennom hvordan du finner overflatearealet til en kjegle. Først studerer vi bildet av kjeglen sett fra sida. Vi ser at vi har tegnet inn høyden, radiusen i grunnflata og sidekanten til kjeglen.

Hvis vi tenker oss at vi klipper opp kjeglen langs denne sidekanten og bretter den ut, vil vi se at kjeglens overflate består av to deler. Den ene delen er selve grunnflata, som har form som en sirkel, mens den andre er en sirkelsektor i en sirkel der sidekanten er radius. Vi kan se på bildet at arealet av sirkelsektoren er $\mathrm{\pi rs}$. Da får vi at overflatearealet av kjegla er slik:

$\begin{array}{rcl}{O}_{kjegle} & =& A_{sirkel}+A_{sirkelsektor}\\ & =& \pi r^2+\pi rs\end{array}$

Lurer du på hvorfor formelen for arealet av sirkelsektoren er som den er? Da kan du klikke på boksen under.

Volum og overflate av kule

Vi har formler for volum og overflate av kuler:

$\begin{array}{rcl}{V}_{\mathrm{kule}} & =& \frac{4\pi r^3}{3}\\ O_{\mathrm{kule}} & =& 4\pi r^2\end{array}$

Vi skal ikke gå nærmere inn på hvorfor disse formlene er som de er, for det er utenfor rammene for faget. Vi nøyer oss med å vise et eksempel på formlene i bruk:

Vi skal finne volum og overflate av ei kule med radius  $r=5,0\mathrm{cm}$:

$\begin{array}{rcl}V & =& \frac{4·\pi ·r^3}{3}\\ & =& \frac{4·\pi ·{\left(5,0 \mathrm{cm}\right)}^3}{3}\\ & =& 523 {\mathrm{cm}}^3\approx 0,52 {\mathrm{dm}}^3\\ & & \\ & & \\ O & =& 4·\pi ·r^2\\ & =& 4·\pi ·{\left(5,0 \mathrm{cm}\right)}^2\\ & =& 314 {\mathrm{cm}}^2\approx 3,1 {\mathrm{dm}}^2\end{array}$

Oversikt over viktige formler for volum og overflate

Her får du en oversikt over de viktigste formlene for volum og overflate. Det er ikke alle figurer vi kan lage en generalisert formel for overflate til, for eksempel pyramider som kan ha ulikt antall sideflater. Derfor har vi bare listet opp de formlene som er like hver gang. Husk at du alltid kan finne overflata av romlegemer med plane sideflater ved å legge sammen arealene til alle flatene!