Fagstoff

Diagramtyper. Ulike dataframstillinger

Vi lager diagrammer for å få bedre oversikt over et datamateriale. Måten diagrammene lages på, kan være med på å gi ulike inntrykk av det datamaterialet som blir framvist.

Det er en fordel å ha vært gjennom teorisiden "Frekvenstabeller. Søylediagram" før du leser dette.

Det finnes mange ulike typer diagrammer. Her skal vi se på tre vanlige diagramtyper: søylediagram (stolpediagram), linjediagram (kurvediagram) og sektordiagram (sirkeldiagram). Vi lager enklest disse diagrammene digitalt med et regneark, og framgangsmåten er den samme uansett diagramtype. Vi har brukt regnearkprogrammet Excel til å lage diagrammene, og beskrivelsene er tilpasset dette programmet.

Søylediagram

Vi kan lage diagrammer med én eller flere dataserier. En dataserie i denne sammenhengen er et sett med tall, for eksempel frekvensene i en frekvenstabell.

Søylediagram med én dataserie

På teorisiden "Frekvenstabeller. Søylediagram" forklarer vi hvordan vi lager et søylediagram over frekvensene av resultatene av 50 terningkast:

Frekvenstabell
Antall øyne på terningen	Frekvens
1	6
2	11
3	10
4	11
5	4
6	8
Sum	50

Søylediagram som viser frekvensen av 50 kast med terning fra tabellen over. Søylen for terningkast 1 er 6, søylen for terningkast 2 er 11, søylen for terningkast 3 er 10, søylen for terningkast 4 er 11, søylen for terningkast 5 er 4, og søylen for terningkast 6 er 8. Illustrasjon.

Dette er et søylediagram med én enkel dataserie. I søylediagrammet ser vi tydelig at det er flest toere og firere og minst av femmere. Ved å sammenlikne høyden på søylene ser vi også for eksempel at det er nesten tre ganger så mange firere som femmere.

Søylediagram med flere dataserier

Ved en skole er det 840 elever, 360 jenter og 480 gutter. Skolen skal arrangere tur. Elevene kan velge om de vil delta. En undersøkelse viser at 320 av jentene og 340 av guttene ønsker å delta.

Hvordan kan vi presentere resultatene i et stolpediagram slik at det går tydelig fram hvor mange elever som ønsker å delta på turen, samtidig som vi får fram forskjeller mellom jenter og gutter?

Vi starter med å lage en oversikt i regnearket.

Utklipp av regneark med fire kolonner og fire rader. Rad 1 har ei tom celle og deretter tre celler der det er skrevet henholdsvis Jenter, Gutter, Sum. Rad 2 viser at 320 jenter ønsker å delta, og at 340 gutter ønsker å delta. Summen av disse er 660. Rad 3 viser at 40 jenter ikke ønsker å delta, og at 140 gutter ikke ønsker å delta. Summen av disse er 180. I første celle i rad 4 står det Sum. Denne raden viser at summen av jenter i undersøkelsen er 360, mens summen av gutter i undersøkelsen er 480. Summen av disse er 840. Skjermutklipp.

I regnearket kan du skrive inn de oppgitte verdiene og bruke formler for å regne ut de andre tallene i tabellen. Vi har her to dataserier: én med dem som ønsker å delta, og én med dem som ikke ønsker å delta.

Marker de tre øverste radene, velg "Sett inn", og velg et stablet stående stolpediagram.

🤔 Tenk over: Hvorfor tar vi ikke med den fjerde raden når vi skal lage diagrammet?

Forklaring

Den fjerde raden sier ingenting om hvor mange som ønsker eller ikke ønsker å delta på turen. Den viser bare hvor mange jenter og hvor mange gutter det er på skolen, og det er ikke dét vi er interessert i her.

Stablet søylediagram over tallene i tabellen i eksempelet på siden. Vi kan tolke av diagrammet at andelen av guttene som ikke ønsker å delta, er større enn den tilsvarende andelen jenter. Illustrasjon.

Diagrammet skal ha tre søyler, en for jenter, en for gutter og en for summen. Dersom du får to søyler i stedet for tre, kan du markere diagrammet, velge "Sett inn" og "Anbefalte diagrammer" og deretter velge den varianten som gir deg tre søyler.

Husk å lage aksetittel på y-aksen (andreaksen). På x-aksen (førsteaksen) trenger vi ikke aksetittel i dette tilfellet (hvorfor ikke?).

Et annet mulig valg av søylediagram er gruppert stående søylediagram. Da vil søylene komme ved siden av hverandre i stedet for oppå hverandre, se nedenfor.

Gruppert søylediagram over tallene i tabellen i eksempelet på siden. Vi kan tolke av diagrammet at andelen av guttene som ikke ønsker å delta, er større enn den tilsvarende andelen jenter. Illustrasjon.

Regnearkprogrammene gir oss også mulighet for å få tegnet tredimensjonale søylediagrammer. Disse bør unngås, for det er vanskelig å lese ut verdier fra dem.

Sektordiagram (sirkeldiagram)

Et sektordiagram, sirkeldiagram, også kalt kakediagram eller hjuldiagram, brukes oftest til å vise forholdet mellom ulike kategorier. I tilfellet med terningkastene er vi ikke nødvendigvis interessert i hvor mange ganger vi kastet enere, toere og så videre, men hvor stor andel av kastene som ga hver verdi.

Vi markerer de samme dataene i regnearket som når vi tegner søylediagram, men nå velger vi sektordiagram.

Sektordiagram som viser at terningkast 1 utgjør 12 prosent av de 50 kastene. Terningkast 2 og terningkast 4 ugjør hver 22 prosent, terningkast 3 utgjør 20 prosent, terningkast 5 utgjør 8 prosent, og terningkast 6 utgjør 16 prosent av de 50 kastene. Illustrasjon.

Ved å velge å vise kategorinavn får vi vist direkte i diagrammet hvilken sektor som hører til hvilket antall øyne på terningen. Programmet regner automatisk ut prosentandelene for oss. Da trenger vi egentlig ikke forklaringen til høyre i diagrammet, så den kan fjernes.

Vi kan lese ut av diagrammet at terningkastene 2 og 4 hver for seg utgjør nesten en fjerdedel av alle terningkastene (husk at en fjerdedel er det samme som 0,25 eller 25 prosent).

Utklipp som viser hva som ligger under etikettalternativer i formatmenyen til dataetikettene i Excel. Her er det krysset av for kategorinavn, prosent og at ledelinjer skal vises. Skjermutklipp.

Linjediagram (kurvediagram)

Linjediagram, eller kurvediagram, egner seg best når vi ser på en utvikling over tid. For eksempel vil et tallmateriale som viser antall arbeidsledige over en tidsperiode, være gunstig å presentere i et linjediagram.

Fra Statistisk sentralbyrå kan vi hente opplysninger om for eksempel antall arbeidsledige menn og kvinner i Norge over en tidsperiode.

Statistisk sentralbyrå: Registrerte arbeidsledige

Linjediagram som viser hvordan antallet arbeidsledige fordelt på kjønn har endret seg i perioden mellom 2010 og 2014. For menn sank antall arbeidsledige fra cirka 47000 i 2010 til 38000 i 2012. Deretter steg det til 43000 i 2014. For kvinner lå antallet arbeidsledige på omtrent 28000 fra 2010 til 2012, deretter steg det til 32000 i 2014. Illustrasjon.

Linjediagrammet over illustrerer utviklingen fra 2010 til 2014. Vi kan lese av diagrammet at for menn sank antallet arbeidsledige fra cirka 47 000 i 2010 til 38 000 i 2012. Deretter steg det til 43 000 i 2014. For kvinner lå antallet arbeidsledige på omtrent 28 000 fra 2010 til 2012, deretter steg det til 33 000 i 2014.

Vi observerer at i diagrammet er det tegnet rette linjer fra ett år til det neste. I virkeligheten vil arbeidsledigheten endre seg fra dag til dag og helt sikkert ikke endre seg i ei rett linje gjennom et helt år. Diagrammet er derfor en tilnærming til den virkelige kurven for arbeidsledighet.

🤔 Tenk over: Hvorfor bør vi ikke bruke linjediagram på tallmaterialet med terningkastene over?

Forklaring

Et linjediagram brukes på data der vi er opptatt av hvordan en størrelse endrer seg fra trinn til trinn langs x-aksen, der den typiske måleenheten er en tidsenhet som år, døgn, sekunder eller tilsvarende. Endringen i antall terningkast fra for eksempel enere til toere er ikke interessant på samme måte.

Ulike dataframstillinger – ulike inntrykk

Nedenfor ser du to diagrammer som viser utslippene av karbondioksid i Norge i perioden 1998 til 2008. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå.

To linjediagrammer som begge viser karbondioksidutslippene fra 1998 til 2008. I det øverste linjediagrammet går andreaksen fra 0 til 50 millioner tonn, mens i det nederste diagrammet går andreaksen fra 39 til 46 millioner tonn. I det øverste diagrammet ser kurven nokså flat ut, men ikke i den nederste, der det kommer tydeligere fram at karbondioksidutslippene har økt i perioden. Illustrasjon.

Det første linjediagrammet gir inntrykk av at utslippene i perioden har vært relativt stabile selv om det har vært en svak økning.

Det andre diagrammet beskriver den samme utviklingen, men her er andreaksen kuttet og viser bare verdier mellom 39 og 46 millioner tonn. Vi kaller dette aksebrudd. Det umiddelbare inntrykket er at utslippene har økt kraftig i perioden. Valget av skala på andreaksen kan derfor bety mye for hvilket inntrykk leseren får av et diagram.

Før vi tar valget om å kutte andreaksen, bør vi tenke gjennom om framstillingen lyver eller gir et riktigere bilde av situasjonen. I søylediagrammer bør som regel ikke andreaksen kuttes, siden det kan bli svært misvisende å bare vise den øverste delen av søylene.

Vi kan bestemme øvre og nedre grense for andreaksen i Excel ved å høyreklikke på aksen, velge "Formater akse", "Aksealternativ" og skrive inn tallene i feltene "Minimum" og "Maksimum".

Kilde

Statistisk sentralbyrå. (u.å.). Statistikkbanken: Utslipp til luft. Hentet 10. september 2025 fra https://www.ssb.no/statbank/table/13931/