Impresjonisme
Protest mot det etablerte
Da impresjonismen oppsto, var det vanlig at malerier skulle bygges opp etter faste regler og fortelle en historie. Flere franske kunstnere protesterte mot dette og utviklet en ny kunstretning. De ville heller fange lyset, fargene og stemningen i et øyeblikk.
Oppfinnelsen av malingstuber gjorde det enklere å male utendørs. Kunstnerne kunne nå male med raske penselstrøk, og de satte gjerne ublandede farger opp mot hverandre. Motivene var ofte landskaper eller scener fra bylivet. Uvanlige utsnitt kunne gi betrakteren en følelse av å være nær motivet.
Kunstnerne som du skal bli kjent med i denne artikkelen, ble avvist av juryen for Salongen, den store akademiske utstillingen i Paris, i 1874. Da bestemte de seg for å vise maleriene sine hos en kjent fotograf. Impresjonisme ble brukt som skjellsord om bildene da en journalist skulle beskrive denne utstillingen. Han mente at de stilte ut skisser som om de var ferdige verk.
Men etter at disse kunstnerne hadde holdt sju egne utstillinger fram til 1886, endret folks holdninger seg, og impresjonistene ble sett på som nyskapende.
Édouard Manet (1832–1883)
Édouard Manet innførte nye måter å skildre det moderne livet på. Han brøt de strenge reglene og utfordret hva som kunne være motiver i malerkunsten. Manet så ikke på seg selv som impresjonist, men verkene hans inspirerte andre kunstnere til å utforske lys, farger og temaer fra egen samtid.
Édouard Manet brukte lyse og klare farger satt opp mot mørke kontraster. Dette kommer klart fram i verket Frokost i det grønne (1863). Landskapet er vakkert, mennene har tidsriktige klær, mens kvinnen i forgrunnen er naken og ser direkte på tilskueren. Hun framstilles ikke mytologisk, men som en moderne og fri kvinne. Dette skapte skandale.
Det samme gjorde Olympia (1865). Maleriet har en klassisk oppbygning og klar referanse til verket Venus fra Urbino av Tizian (1538), som du kan se på Google Arts & Culture, men hintene til prostitusjon ble ikke godt mottatt. Olympia var et navn pariserne den gang forbandt med en prostituert, og publikum ble provosert av at den nakne modellen så rett på dem uten sjenanse. Den svarte katten ble tolket som et symbol på lyst og frihet fra tradisjonelle normer.
Claude Monet (1840–1926)
Claude Monet regnes som en av de viktigste kunstnerne innen impresjonismen. Etter læretid hos forskjellige kunstnere og en kort periode i militæret flyttet han fra Normandie til Paris. Tykke, raske malerstrøk med lyse og klare farger ble hans varemerke. Han ville gjengi opplevelsen sin og malte ofte samme motiv flere ganger i forskjellige lys- og værforhold.
I verket Gare Saint-Lazare, viser han til framtida gjennom jernbanestasjonen og togene. Penselstrøkene er korte og raske, og dette framhever dampen og lyset. Toghallen gir tilskueren en følelse av å være både inne og ute på samme tid.
Monet kom til Norge vinteren 1895 for å male landskaper preget av snø og kulde. Det er de livlige penselstrøkene, fargebruken og sollyset som skaper stemningen i motivet også her. Han malte i den samme stilen gjennom hele karrieren.
Auguste Renoir (1841–1919)
Pierre-Auguste Renoir hadde studert ved den kjente kunstskolen École des Beaux-Arts og ble en av de nyskapende impresjonistene. Han malte gjerne landskaper, men også portretter, aktstudier og scener fra hverdagslivet. Bildene hans har ofte varme og klare farger. Komposisjonene skiller seg fra den mer skjematiske oppbygning av motivet i klassisk kunst.
Renoir hadde som mål å fange den enkeltes personlighet i portrettene sine. Han brukte modeller fra alle samfunnslag. Med den frie og følsomme malestilen sin viste han alle like mye respekt og framstilte dem på en sympatisk måte.
Mot slutten av karrieren gikk Renoir tilbake til en mer klassisk malestil. Da tegnet han flere skisser og planla komposisjonene nøye. I Paraplyene (1880) kan vi se at uttrykket i maleriet har mistet noe av den impresjonistiske spontaniteten.
Berthe Morisot (1841–1895)
Siden kunstakademiene ikke tok imot kvinnelig studenter, tok Berthe Morisot privatundervisning av mannlige mestre. Til tross for at hun som kvinnelig kunstner møtte fordommer, ble Morisot blant de beste impresjonistene. Hun observerte detaljer og nyanser, og dette tok hun med seg inn i maleriene for å fram stemninger. Hun brukte lyse og klare farger og kunne skape dybde ved hjelp av transparent fargebruk.
Morisot malte kvinner fra sin egen samfunnsklasse, ofte i ordnede familieliv. Men verkene hadde gjerne en underfundighet som kunne vise at livet kan være mer komplisert enn det ser ut til.
Hun fortsatte å male etter at hun giftet seg med Eugène Manet, Édouard Manets bror. Men selv om hun arbeidet hardt, fikk hun ikke den samme anerkjennelsen som de mannlige kollegene sine.
Edgar Degas (1834–1917)
Edgar Degas var maler, grafiker og bildehugger. Han hadde en klassisk tegne- og malebakgrunn fra kunstakademiet i Paris og hadde fordypet seg i de gamle mestrenes arbeider. Han var sterkt inspirert av Leonardo da Vinci og Michelangelo.
Degas ble kjent for rask strek og fast linjeføring, og han skapte fargekontraster ved å sette lyse farger opp mot mørke.
Degas satte sitt preg på impresjonismen ved å fange øyeblikket og skildre det moderne livet. Bildeutsnitt og perspektivbruk viser også at han var fascinert av det nye mediet fotografiet.
Degas observerte modellene sine nøye for å kunne gjengi kroppens bevegelser. Ballerinaer var ofte omgitt av scenelys og vakre stoffer, men han viste også livet bak scenen.
Oppgave
Les om skulpturen Liten danser på 14 år på Fineart og sammenlikn historien hennes med det du kan lese om Albertine i politilegens venteværelse i denne artikkelen.
Diskuter
Hvordan tar de to kunstverkene opp samme tematikk, men på ulik måte?
Hvordan ble kunsten brukt som samfunnskritikk?
Kjenner dere liknende historier fra vår egen tid?