Sikteteknikk

Slik bruker du sikteteknikk

Film om sikteteknikk

I filmen under (lengde 3:14) forklarer vi prinsippene for sikteteknikk.

Når du ser noe som er langt borte, ser du det som mindre enn det virkelig er. Dess lenger borte, dess mindre er objektet. Hold armen strak når du måler. Da blir målingen gjort på samme måte hver gang, og du får pålitelige målinger.

La blyantspissen være der du ser den ene enden av objektet. Flytt tommelen slik at tommelfingerneglen er på linje med den andre siden av objektet. Lengden du nå har fra blyantspiss til tommelfingernegl, er lengden du bruker som utgangspunkt for å sammenligne størrelser i motivet ditt.

Lukk det ene øyet når du måler.

Flytt hånda med blyanten over på tegningen eller lerretet etter du har tatt mål. Nå kan du overføre samme mål til tegningen din. Ta gjerne noen ekstra målinger underveis for å dobbelsjekke at alle mål er blitt riktige.

Få riktig størrelse til komposisjonen din

Hvis du ønsker å tegne målene slik du ser dem, kan det lett bli for smått på arket. En løsning kan være å flytte deg nærmere motivet eller å tegne målene dobbelt så store på arket ditt.

Start med å plassere motivet på arket

Du kan bruke sikteteknikk til å få på plass de første linjene som viser bredder, høyder, vinkler og plassering av alt dette i forhold til hverandre.

Enten du skal tegne et interiør eller en bygning sett utenifra, vil tegningen din bli riktig dersom du får riktig høyde, bredde og perspektivlinjer på alle delene. Det er hvordan du ser linjene fra ståstedet ditt, som er viktig.

Lengder, bredder og referansemål

La oss tenke oss at du skal tegne en av veggene i et rom. På denne veggen er det ei dør, og til høyre for den er det ei hylle og en kjøkkenbenk. Hvis du skal få proporsjonene på tegningen din riktige, må du først finne lengder og bredder.

Nå skal du finne et referansemål i motivet. Dette kan du bruke til å sammenlikne alt annet du skal få med i tegningen. Bredden på døra i eksempelet kan passe godt som et referansemål. Målet skal være praktisk og lett å bruke. Det bør verken være for bredt eller for langt, men noe midt i mellom.

Så kan du finne ut hvor mange ganger referansemålet går på høyden til døra. Det viser seg at det går akkurat to ganger i høyden. Videre kan du sammenlikne hvor høy kjøkkenbenken er i forhold til referansemålet, og hvor langt det er fra kjøkkenbenken til der hylla er festet.

De fleste linjene i denne typen tegning er enten horisontale eller vertikale. På arket ditt blir de altså linjer som ligger vannrett eller står loddrett. Et nyttig tips er å passe på å tegne disse parallelt med kantene på arket.

Tegn opp linjene med svake streker. Mål en gang til, og sjekk at du har fått de riktige målene. Har du målt feil, er det lett å viske ut og rette opp de svake linjene.

Vinkler

Du har sikkert prøvd å tegne perspektiv ved å tegne opp horisontlinje og forsvinningspunkt(er). I frihåndstegning gjelder de samme prinsippene.

Du kan bruke blyanten som måleverktøy for å finne vinklene på de linjene som går innover i bildet. Legg blyanten parallelt med vinkelen til perspektivlinjen du skal anslå. Vinkelen blyanten får, er den vinkelen som skal brukes i tegningen.

Negative flater

Et annet triks er å bruke blyanten for å avgrense flater i motivet slik at du lettere kan se flater som negativt rom. Holder du blyanten vannrett foran deg og sikter mot hjørnet av et rom, blir det lettere å få øye på formen til de negative flatene på begge sider av hjørnet. Hvis du får formen som oppstår mellom blyanten og taket riktig, får du plassert vinklene rett.

Det er viktig å huske på at en tegning av denne typen ikke skal være en matematisk nøyaktig konstruksjon. Målet er som oftest at det ser riktig ut.