Illusjonsmaleri

IIlusjonsmaleriet

En illusjon er noe en kan se for seg, men som er en falsk forestilling. Det vi oppfatter med øynene våre, stemmer ikke overens med virkeligheten.

Et illusjonsmaleri får oss til å tolke et motiv på ei todimensjonal flate som en tredimensjonal framstilling av virkeligheten. Vi kan få inntrykk av motivet åpner seg innover i dybden, til tross for at det er malt på en flat vegg eller i et flatt tak. Dette blir også kalt trompe-l’œil, et fransk uttrykk som betyr "øyet bedras".

Illusjonsmaleriet har vært en del av kunsthistorien i flere tusen år og har utviklet seg gjennom ulike epoker.

Oldtid

Vi kjenner illusjonsmaleri helt tilbake til antikken i Hellas og Roma, hvor kunstnere brukte skyggelegging for å skape en illusjon av dybde i malerier og mosaikker. Noen av de mest kjente eksemplene er freskomaleriene fra "Villa dei Misteri" i Pompeii.

Renessansen

Da perspektivet ble utviklet i renessansen, fra 1400-tallet og framover, ble illusjonsmaleriet mer avansert. Kunstnere som Andrea Mantegna og Michelangelo utforsket dette i takmaleriene sine.

Barokken

I løpet av barokken, på 1600- og 1700-tallet, ble illusjonsmalerier populære i kirker og offentlige bygninger. Kunstnere som Andrea Pozzo skapte imponerende takmalerier som fikk det til å se ut som om taket åpner seg og forsvinner inn i himmelen. I taket i St. Ignatiuskirken har han malt motivene svært naturalistisk og brukt perspektiv og ekstreme forkortninger til å skape høydevirkning.

Brudd på reglene

Ved kunstakedemiene, som ble etablert på 1700- og 1800-tallet, var det strenge regler for hvordan kunstnere skulle arbeide med maleri. På slutten av 1800-tallet kom det en reaksjon på dette.

Pere Borrell del Caso var en spansk maler. I Flukten fra kritikken (1874) utfordret han de strenge reglene for maleri og grensa for hva som er virkelighet eller ei. Her bruker han bilderamma og forkortning til å skape en illusjon av at modellen kryper ut av maleriet. Legg merke til hvordan han gjengir linjene i foten slik at det ser ut som den kommer mot oss. Tittelen er brukt humoristisk og forteller oss noe om hva slags reaksjoner han forventet å få på bildet sitt.

Gatekunst

I vår egen tid finner vi mange eksempler på at gatekunstnere bruker lys- og skyggevirkninger til å skape illusjon av tredimensjonale figurer på flate vegger.

Perspektiv og modellering av formene kan skape en følelse av fart og bevegelse.

Gatekunst kan gi oss en forestilling av hva som finnes på den andre siden av en mur.

Dette kan gatekunstnere også bruke til å formidle et politisk budskap. Banksy er kjent for sjablongkunsten sin. Her har han skapt en illusjon av et hull i muren på Vestbredden.