Kunst i renessansen

Renessansen

Renessansen er en periode fra cirka 1350 til ut på 1600-tallet. I filmen under (lengde 2:31) får du en introduksjon til renessansen som epoke.

Nye oppdragsgivere

Det meste vi kjenner av bildekunst i middelalderen, var bestilt av kirken. Motivene var først og fremst symbolske og skulle bekrefte kirkens verdensoppfatning.

I renessansen var det stor økonomisk oppgang. Dette førte til at kunstnerne fikk oppdrag fra velstående oppdragsgivere. I en del europeiske byer vokste det fram en ny overklasse av handelsmenn som også ville ha ikke-religiøs kunst.

Nytt syn på kunstneren

Renessansen satte mennesket i sentrum. Mennesket ble sett på som en unik skapning med evner, følelser og tanker. Dette gjorde at kunstnernes status endret seg. De ble sett på som skapere og intellektuelle, ikke bare håndverkere. Nå skulle navnet på kunstneren følge med kunstverket, og nyskaping ble belønnet.

Perspektiv

Perspektiv er teknikker vi bruker for å skape dybdevirkning i bilder. Da kunstnerne oppdaget prinsippene for perspektivet, kunne de gjengi rom på en mer realistisk måte.

Tydelighetsperspektiv

Konturer og deltaljer blir mindre tydelige innover i bildet.

Fargeperspektiv

Fargene blir mer duse i bakgrunnen.

Linjeperspektiv

Linjer som går innover i bildet, møtes i et forsvinningspunkt. Dette punktet er avhengig av øyehøyden til betrakteren. Linjeperspektiv med ett forsvinningspunkt kalles også sentralperspektiv.

Den italienske arkitekten Filippo Brunelleschi var en av de første som forstod hvordan sentralperspektivet kunne brukes til å skape dybde i bilder tidlig på 1400-tallet.

Masaccio (1401–1428)

Masaccio var blant de første til å utforske hvordan vi kan skape dybde i et flatt maleri. Dette ble en inspirasjon for senere kunstnere.

Italienske renessansekunstnere

Leonardo da Vinci (1452–1519)

Leonardo da Vinci var billedhugger, arkitekt, ingeniør og vitenskapsmann, men så på seg selv først og fremst som kunstner. Han var nysgjerrig og hadde kunnskap og interesse for mange forskjellige fagområder. Hele tida ville han utvikle seg videre, både intellektuelt og kunstnerisk. Gjennom å dissekere lik studerte han detaljer i menneskekroppen ned til hver minste detalj.

Maleteknikk i Mona Lisa

Leonardo utviklet sin særegne måte å male på. Dette kommer klart fram i et av hans mest kjente malerier: Mona Lisa. Fargene er bygd opp i tynne lasurlag, slik at de virker myke og skyggeaktige. Denne teknikken kalles sfumato. Tydelige linjer og konturer viskes bort, og det blir glidende overganger mellom lys og skygge. De myke valørovergangene gjør at vi kan oppleve at Mona Lisa skifter uttrykk.

Nattverden

I et kloster i Milano malte Leonardo Jesus og de tolv disiplene hans direkte på murveggen. Det ser nesten ut som de sitter til bords sammen med munkene i klosteret. Her brukte han freskoteknikk. Det vil si å male med fargepigmenter på våt murpuss. Når murpussen stivner, er fargene bundet fast i den.

Komposisjonen i bildet er bygd opp symmetrisk med bruk av sentralperspektiv. Alle linjene innover i bildet går mot et forsvinningspunkt. Dette er plassert i midten, der Jesus sitter. Jesus har nettopp fortalt at en av disiplene vil forråde ham. Leonardo har gitt hver enkelt person i bildet egne ansiktsuttrykk og får fram reaksjonene deres. Maleriet er kjent for sin dybde og for sine detaljer, og det har hatt stor innflytelse på senere kunstnere.

Michelangelo (1475–1564)

Michelangelo vokste opp i Firenze og ble i ung alder med i det kunstneriske og akademiske miljøet. Han hadde stort talent både som tegner, arkitekt og billedhugger.

Pietà

Marmorskulpturen Pietà er et ungdomsarbeid av Michelangelo. Skulpturen viser Marias sorg over sin døde sønn. Sorgen vises gjennom kroppsspråket og ved at hun slår hjelpeløst ut med venstre hånd.

Anatomien viser at Michelangelo har studert skulpturer fra antikken. Han ble banebrytende innenfor flere kunstuttrykk.

Det sixtinske kapell

I 1508 fikk Michelangelo i oppdrag fra paven å male taket i Det sixtinske kapell i Vatikanet i Roma. Adams skapelse er den mest berømte delen av takmaleriet, der Gud strekker ut hånden og gir liv til det første mennesket.

Rafael (1483–1520)

Rafael ble født i Urbino og ble tidlig en del av et rikt kulturmiljø innenfor pavehoffet. Han regnes også som en av mestrene fra renessansen. Kunstneren kombinerer skjønnhet, harmoni og dybde i maleriene sine. Menneskene han skildrer, får liv gjennom ansiktsuttrykk, kroppsspråk og bevegelse.

Skolen i Athen

I Skolen i Athen står filosofene Aristoteles og Platon som et naturlig midtpunkt. Aristoteles peker mot bakken og Platon mot himmelen. Gjennom dette antyder Rafael at kirken ønsker å forene religiøs tro med vitenskapelig kunnskap.

Rundt hovedpersonene har han malt flere filosofer og vitenskapsmenn kledd i drakter fra antikken. I bakgrunnen strekker det seg ut en lang korridor med høye hvelv. Dette skaper perspektiv i bildet. Nederst i høyre hjørne har Rafael plassert seg selv.

Sandro Botticelli (1445–1510)

Botticelli blir også regnet som en av de viktigste malerne i renessansen. Flere av maleriene hans er inspirert av mytologi. De mest kjente er Våren og Venus´ fødsel.

Botticellis spesielle malestil viser grasiøse figurer, gjerne med en idealisert skjønnhet. Han har en levende strek og bruker tydelige konturer. Verkene hans kan ha en drømmende og romantisk stemning med lyse og klare farger.

Sofonisba Anguissola (1532–1625)

Sofonisba Anguissola ble født inn i en adelig familie. I renessansen var det ikke vanlig å gi jenter noen utdannelse, men Sofonisba og søstrene hennes fikk opplæring i malerkunst.

Anguissola var en av de første kvinnene som oppnådde anerkjennelse som kunstner. Michelangelo ble imponert over talentet hennes og ga henne råd og veiledning. Hun brukte sterke farger og modellerte fram lys og skyggevirkninger. Etter hvert ble hun kjent for sin tekniske dyktighet og evnen til å fange personlighet og følelser i menneskene hun framstilte.

Som adelig kunne hun ikke selge arbeidene sine. Men da den spanske dronningen tilkalte henne som arbeidende hoffdame, kunne hun ta oppdrag. Hun spesialiserte seg på portretter og malte hele livet.

Lavinia Fontana (1552–1614)

Lavinia Fontana var en italiensk maler som ble kjent for portretter i tillegg til religiøse malerier. Hun begynte tidlig i lære hos faren sin, Prospero Fontana. Han var en kjent renesanssekunstner, som arbeidet for paven. Etter hvert startet han sin egen malerskole.

Lavinia Fontana var en av få kvinner som fikk en profesjonell karriere som maler. Hun arbeidet både for private og offentlige oppdragsgivere. Ved slutten av 1570-årene hadde hun oppnådd en viktig posisjon som portrettmaler for den sosiale eliten i Bologna og Roma. Hun var også den første kvinnelige kunstneren som fikk i oppdrag å male altertavler i store formater.

^{Nordeuropeisk kunst}

Billedkunsten nord for Alpene var mindre påvirket av antikken enn de italienske mestrene var. Men her også var kunstnerne opptatt av å skape naturtro kunst. Brødrene Hubert og Jan van Eyck arbeidet i Nederland og malte god nordeuropeisk renessansekunst.

Oljemaling

Brødrene van Eyck begynte å bruke olje som bindemiddel. Da fikk malingen mer glans. De kunne jobbe lag på lag og skape myke overganger mellom fargeflatene. Slik kunne de gjengi vakre overflater og ble mestre i å male fine detaljer.

Jan van Eyck (1330–1444)

Jan van Eyck arbeidet systematisk ut fra perspektivlinjer. Gjennom bildet Arnolfinis bryllup viser han hvordan vi opplever forkortninger når hovedpersonene står vendt mot oss. Bildet har flere detaljer, som tøfler på gulvet, en rosenkrans på veggen og frukt i vinduet. I speilet på veggen ser vi kunstneren som arbeider. Slik får han vist sin egen status og at han var vitne til hendelsen.

Albrecht Dürer (1471–1528)

Albrecht Dürer var en tysk maler og grafiker. Han studerte naturen nøye og er kjent for detaljrike tegninger, malerier, kopperstikk og tresnitt.

Dürer reiste mye, også til de italienske byene. Møter med andre kunstnere og intellektuelle bidro til kulturell utveksling. Han fordypet seg i anatomi og kombinerte den italienske oppdagelsen av linjeperspektivet med den tyske tradisjonen for detaljert observasjon. Slik fikk verkene hans en unik realisme og dybde.

Gjenskape virkeligheten

Renessansens kunstnere beundret antikken og ville markere et skille fra den nære fortida, som de kalte middelalderen. De studerte antikke verk, naturen og proporsjonene i menneskekroppen. Samtidig tenkte de nytt og utviklet kunsten videre.

Oppdagelsen av perspektivet hjalp dem til å skape illusjon av dybde. Oljemaling ga dem nye muligheter til å gjengi lys- og skyggevirkninger og til å jobbe med detaljer. Dette gjorde at de kunne male landskap og portretter med nesten fotografisk likhet.

Hva vet du om renessansen?