Slokkemidler

Førsteprioriteten er å redde liv og å varsle, om det er nødvendig.

Hvis det er forsvarlig, må vi deretter prøve å slokke brannen eller begrense brannutviklingen. Kunnskap om slokkemetoder er viktig for å kunne velge riktige slokkemidler.

Varmen og de giftige gassene stiger, derfor bør vi huke oss ned når vi nærmer oss brannen. Ofte gjør vi det automatisk for å skjerme oss mot varmen.

Et brannslokkingsapparat er et godt verktøy for å slokke brann. Det er en beholder med et slokkemiddel og en trykksatt gass. Før bruk må vi sjekke trykkmåleren på apparatet og se om trykket er tilfredsstillende.

For å bruke apparatet må vi fjerne sikringen. Apparatene er sikret med en splint. Splinten kan være litt hard å dra ut, så et tips er å legge apparatet ned på bakken. Når splinten er dratt ut, er ventilen på apparatet åpen, og slokkemiddelet vil komme ut når du klemmer på håndtaket.

Merking av brannslokkingsapparater

Brannslokkingsapparater er merket med bokstavkoder for hvilke typer branner de er best egnet til å slokke. Det er ofte kombinasjoner av flere bokstaver.

Legg merke til at selv om slokkemidlene er merket med én bokstav, kan de likevel ha god slokkeeffekt på flere branntyper. Dette er gjerne merket med tekst.

A – brann i organiske stoffer og fibrøst materiale som treverk, klær, papir

B – væskebranner i bensin, olje, sprit og maling

C – gassbranner med butan og propan

D – branner i metaller

E – elektriske branner

F – frityrbranner

Vann er det vanligste slokkemiddelet og er svært allsidig. Det både kjøler og kveler. Dersom det omdannes til vanndamp, vil det utvide seg 750–1500 ganger og ha en kvelende effekt. Vann er det mest brukte slokkemiddelet mot branner i møbler, tekstiler, treverk og annet fibrøst materiale.

Brannslange

De fleste brannslanger er 25–30 meter lange og er oftest montert på tromler inne i slangeskap. De betjenes ved å åpne en ventil ved slangens overgang til rørsystemet. Beveg deg mot varmen, og drei på munnstykket i anvist retning i god tid før du kommer fram til brannen, for å være sikker på at det virker.

Ved å dreie på munnstykket kan du variere strålen mellom smal stråle med lang rekkevidde og vifteformet stråle med kort rekkevidde. Rett strålen mot kjernen til brannen, beveg strålen rolig. Vifteformet stråle er oftest mest effektiv. Da legger vannet seg som et lokk over brannen. Vannet omdannes til damp som både kjøler og kveler samtidig som den skjermer deg noe mot varmestrålingen.

Vanntåke-/watermist-apparat

Brannslokkingsapparater med vanntåke sprøyter ut små vanndråper som raskt omdannes til damp. Vanntåken gir ingen skader ved bruk og kan for eksempel brukes på elektronisk utstyr. Ulempen med apparatet er at det har begrenset rekkevidde og brukstid med slokkeeffekt.

For å bruke slokkeapparatet må du trekke ut sikringssplinten med et rykk. Ta i bærehåndtaket og løft slangen ut fra festet på kolben. Hold godt i håndtaket på slangen og ta et lite prøvetrykk før du beveger deg mot flammene. Rett strålen mot kjernen av brannen og beveg strålen etter behov.

Pulverapparater egner seg for branner i kategoriene A, B og C. Apparatene har en rekkevidde på ca. 4–8 meter. Det betyr at vi kan ha litt avstand til brannen når vi begynner å slokke, hvis det er nødvendig.

Fjern sikringen og test apparatet før du går fram til brannen. Begynn på noe avstand, siden trykket kan kaste brennende materiale utover området og spre brannen. Legg en pulversky over flammene og rett så strålen mot kjernen til brannen (glødeområdet). Når flammene demper seg, kan du gå nærmere flammene.

Husk at pulver ikke kjøler, men kveler. Brannen kan dermed blusse opp igjen hvis den ikke kjøles ned, og derfor kan det være behov for å etterslokke med vann.

Bruk av pulverapparater kan medføre mye rengjøring og noe ødeleggelser. Noen pulvertyper som kommer i kontakt med vann, vil virke etsende på metall.

Skumapparater egner seg for branner i kategoriene A, B og E (opp til 1000 V). Apparatene har en rekkevidde på ca. 3–5 meter. Når du skal bruke et skumapparat, må du, som ved pulverapparater, begynne med å fjerne sikringen og teste apparatet før du går fram til brannen. Start slokkingen fra litt avstand, rett strålen mot glødeområdet. Beveg strålen rolig etter behov.

I motsetning til pulver gir skum en viss kjøleeffekt. Men effekten er begrenset, så det vil også ved bruk av skum som oftest være behov for etterslokking for å kjøle ned mer.

Vannfilmdannende skumvæske (AFFF – aqueous film forming foam)

Vannfilmdannende skumvæske brukes på samme måte og mot samme typer branner som vanlig skum. Forskjellen er at dette skummet danner en film som legger seg over brannen og hindrer brannen i å blusse opp igjen ved å hindre tilgangen til oksygen.

Karbondioksidapparater (CO²-apparater) egner seg for branner i kategori B og E. Karbondioksid kveler brannen ved å fortrenge oksygenet, men har ingen masse som legger seg over flammene. Det er derfor svært flyktig og vanskelig å bruke utendørs når det er vind.

For å slokke brannen starter vi, som med de øvrige apparatene, med å avsikre og teste apparatet. Deretter må vi tett innpå flammene, på grunn av kort rekkevidde. Rett strålen mot flammene og glødeområdet. Det kreves ofte aktiv jobbing med strålen for å oppnå full slokkeeffekt.

Karbondioksid etterlater seg ingen andre skader enn lokal kulde. Med en temperatur på minus 77 grader kan den gi frostskader på hud og øyne.

Vi må aldri slokke brann i frityr med vann, siden vannet trekker ned i frityren og gir en voldsom ildkule. Brann i frityr må kveles, for eksempel ved å legge på et lokk.

Branntilløp i vegetabilske matoljer, som frityr, kan også slokkes med håndslokkeapparater merket med F. For å bruke apparatet begynner vi med avsikring og funksjonstest.

Gå tett på brannen, siden apparatet har liten rekkevidde. Apparatet har en rørstang festet til slangen for å få litt avstand til brannen, redusere tømmehastigheten og fordele slokkemiddelet mykt og mest mulig effektivt.

Slokkemiddelet reagerer med fettet og utvikler et skumteppe. Vannet i slokkemiddelet fordamper og kjøler ned frityren og beholderen det brenner i. En oppløsning i slokkemiddelet reagerer med fettet og utvikler CO², som er med på å kvele brannen. Det anbefales å bruke hele innholdet i apparatet, da det forebygger antenning på nytt.

Brannteppet kveler flammer og brukes ofte på kjøkken for å slokke brann i kjeler. Det kan også brukes når det brenner i klær på mennesker.

Legg teppet over eller rundt det som brenner, og tett godt rundt slik at ikke oksygen slipper til. Pass på å legge teppet slik at du "skyver" flammene vekk fra deg. Dersom det brenner på en person, få ham eller henne ned på bakken og begynn med å legge på teppet ved halsen og "skyv" flammene vekk fra ansiktet. Det er svært viktig at man skjermer ansiktet fra flammene!

Ved å pakke brannen inn i et brannhemmende stoff som dette teppet hindrer man oksygen i å slippe inn til brannen, og brannen slokker. Brannteppets evne til å stenge for oksygen kan forringes raskt, avhengig av varmen brannen avgir.