Ankelskader

Den vanligste ankelskaden er en "overtråkkskade". Slike skader oppstår i forbindelse med stopp, vendinger, hopp eller landing der utøveren lander forkjært. I basketball og volleyball, der det er mye ankelskader, er den vanligste årsaken at en spiller lander på foten til en annen.

Fotball stiller i en særklasse. Her skjer det en rekke skader under taklinger. Som oftest blir spilleren truffet på innsiden av leggen eller foten, og ankelen vris innover akkurat idet spilleren skal til å legge vekt på den.

Hvilke strukturer som blir skadet inne i ankelen, kommer an på hvilken vei forstuingen skjer, og hvor stor kraften i støtet er. De aller fleste skadene oppstår ved at vi lander på utsiden av foten, slik at den blir rotert og vridd innover, som tegningen viser. Skader på innsiden er mer sjeldne. Når de skjer, skyldes det at ankelen roteres og blir vridd i motsatt retning.

På utsiden av ankelen har vi tre leddbånd, som alle er festet like under ankelknoken. I over halvparten av tilfellene er det bare det fremste leddbåndet som blir skadet. Hvis kreftene har vært store, for eksempel når en spiller lander oppå ankelen fra stor høyde eller løper på den med høy fart, kan det midtre – og en sjelden gang også det bakre – leddbåndet bli skadet.

Når et leddbånd rives av, blir også de mange blodårene inne i båndet revet. Da tar det ikke mange minuttene før det danner seg en betydelig blødning.

En leddbåndskade på utsiden fører derfor vanligvis til at beinet hovner opp foran og under ankelknoken på utsiden, mens en leddbåndskade på innsiden gir en tilsvarende hevelse under knoken der. Hevelsen kommer i løpet av få minutter og kan bli ganske kraftig. Etter noen dager vil vi ofte se bloduttredelser i huden i det skadde området. Etter hvert som blødningen brytes ned, går hevelsen tilbake, og huden får gradvis normal farge igjen.

Les om eksentrisk trening i behandlingen av akillestendinopati (skadefri.no)

Les om tung rolig styrketrening i behandlingen av akillestendinopati (skadefri.no)

Film om behandling av overtråkk fra Senter for idrettsskadeforskning (skadefri.no)