Bruk av fokusgrupper i programskaping

Bruk av fokusgrupper som metode i programskaping handler om å gjøre seg godt kjent med målgruppa: Hva har målgruppa egentlig behov for?

Fokusgrupper er planlagt på forhånd, og gruppesamtalen gjennomføres systematisk etter planen. Du kan bruke fokusgrupper før og underveis i en produksjonsprosess. Slik samler du informasjon og tester idéer innenfor et tema.

Fokusgrupper kan også gi respons på medieinnhold som er under produksjon. Engasjerer anslaget? Liker de hovedpersonen? Passer musikken? Innsikten bruker vi til å forbedre konseptet for programmet.

NRK-serien Rådebank handler om rånemiljøet i Bø og er inspirert av hendelser fra Bø, Ulefoss og Notodden. Fokusgruppeintervjuer var sentralt i utviklinga av tv-serien.

Fokusgruppedeltaker Morten Febakke sier at han slet med å holde tårene tilbake da han fikk se de tre første episodene før serien ble offentliggjort.

– Det var tatt så på kornet at jeg måtte hjem og tenke meg om. [...] Jeg følte meg så blottlagt, på en god måte, det var ikke noe negativt.

Morten Febakke, fokusgruppedeltaker i Rådebank

I filmen får du se hvordan NRK brukte fokusgrupper i programutviklinga av Rådebank.

Mikkel Niva har vokst opp uten far og ønsket å lage en serie om farsroller, uten å gå inn på sin egen historie. P3 gjorde et innsiktsarbeid og samlet ei gruppe med unge menn i alderen 17–21 år. Fokusgruppesamtalen varte i tre timer og ble ledet av psykolog Peder Kjøs.

Gjennom fokusgruppa fikk P3 informasjon om at unge menn i liten grad snakker om følelser. De fant også ut at gutter som vokser opp uten far, kan oppleve det som vanskelig. Flere av deltakerne hadde mange like opplevelser knyttet til det å vokse opp uten far.

Programkonseptet skulle først handle om farsrollen generelt, men ble endret til å handle om å vokse opp uten pappa. Niva og hans historie ble likevel sentralt i programmene. Han forteller om sine opplevelser og samtaler med ulike gjester om temaet. Resultatet ble NRK-serien Uten pappa.

I september 2015 kom det første klippet i den norske storsuksessen Skam, skapt av Julie Andem. Serien slo svært godt an både i innland og utland og til mange målgrupper.

Det ble gjort 250 intervjuer av jenter på 16 år i arbeidet med å utvikle Skam. Selv om serien var tiltenkt tenåringsjenter, har den nådd langt flere seere.

Jeg tror at hvis du prøver å gå bredt, å nå mange, når du ingen. Det faller imellom. Men hvis du er helt kompromissløs på én målgruppe, kan det nå alle.

Julie Andem, regissør og manusforfatter bak Skam, sitert av Gonsholt (2016)

Skal du gjøre alle fornøyd, kan det bli et vagt produkt som ikke treffer noen. Kanskje du mangler en nerve eller puls, som er viktig for å engasjere og trekke publikum inn i et programkonsept. Kjenner du målgruppa og har kommunisert med dem underveis, vet du mye bedre hva som skal til for å vekke følelser med et relevant budskap.

Gonsholt, S. V. (2016, 26. februar). Slik skapte hun "Skam". Dagens næringsliv, D2. https://www.dn.no/d2/profil/julie-andem/tv/underholdning/slik-skapte-hun-skam/1-1-5585384

Handgaard, B. (2020). Historiefortelling på digitale plattformer (3. utg.). Cappelen Damm Akademisk.