Pumping, starttrykk og sikkerhetsmargin

Fraktureringsgrense

Fraktureringsgrensen i en bergart er det høyeste trykket bergarten tåler uten å sprekke. Trykkgrensen finner vi når vi gjør en LOT i borefasen, og det samme tallet gjelder for bergarten uansett hvilket arbeid som skal utføres i brønnen framover.

Når vi pumper væske inn i en produksjonsbrønn tilfører vi trykk fra overflaten mot reservoaret.

Trykket som tilføres under sirkulasjonen må ikke overstige formasjonens fraktureringstrykk, ettersom det kan forårsake en ustabil brønnsituasjon. Det vil si at vi kan miste væske inn i sprekker i reservoarbergarten, noe som betyr at vi ikke lenger har den nødvendige mengden væske inne i brønnen.

For å unngå fraktureringsgrensen må vi beregne starttrykket i en drepeoperasjon. Vi tar hensyn til både fraktureringstrykket for formasjonen og det hydrostatiske trykket som er i væsken i brønnen for å finne hvor høyt pumpetrykk som kan tilføres til brønnen:

Eksempel

Dersom fraktureringstrykkgrensen i formasjonen er 180 bar og hydrostatisk trykk i brønnen er 150 bar, kan maksimalt tillatt pumpetrykk på overflaten være 30 bar. Dersom pumpetrykket går over 30 bar, kan formasjonen sprekke opp og vi kan få en ustabil brønn. Det tillatte pumpetrykket på overflaten synker etter hvert som det hydrostatiske trykket i brønnen stiger som et resultat av at det fylles drepevæske i produksjonsrøret.

I eksempelet ovenfor bør starttrykket på pumpene ligge lavere enn 30 bar, slik vi har en sikkerhetsmargin. Det kan være nok med 10 bar sikkerhetsmargin, men grenseverdien settes ut fra de forhold vi har i formasjonen og brønnen for øvrig. Det er viktig alltid å ha en sikkerhetsmargin i drepeoperasjonene. Dette gjelder både maksimalt trykk og det å klargjøre mer enn det kalkulerte volumet drepevæske, for å ha litt i reserve.

Oppstart av brønnen etter endt intervensjon

Når brønnintervensjonen er avsluttet, skal brønnen startes opp igjen. For å få brønnen til å produsere igjen kan vi pumpe inn lettere væske eller gass i brønnens produksjonsrør, slik at den hydrostatiske væskesøylen blir lettere og drivkreftene (formasjonstrykket) i reservoaret klarer å starte opp strømning fra reservoaret og inn i brønnen.

Væsken eller gassen (kan være diesel eller nitrogen) pumpes inn i brønnens sidelomme, om det finnes en slik i kompletteringen. Det er også mulig å plassere det lettere fluidet i brønnen ved hjelp av en intervensjonsjobb med Coiled Tubing.