Logging av produksjonen

Vi logger produksjonsbrønnen for å vurdere strømning i brønnen. I tillegg logger vi endringer i formasjonsegenskapene og i blandingsforholdet mellom olje, vann og gass fra ulike soner i brønnen. Loggene kjøres i reservoarsonene i brønnen.

Brønnlogging

Brønnlogging er et samlebegrep som brukes om logging mens vi borer, logging i en produserende brønn og logging i en drept brønn. Her ser vi nærmere på logging i en produksjonsbrønn.

Logging av produksjonsbrønner startet på 1930-tallet. Da begynte man å måle temperaturen i brønner. Senere begynte man også å måle trykk, hvor mye væske det er i røret, og hvor fort den beveger seg. Selv om det er mulig å måle noe på overflaten, må vi ofte senke instrumentene ned i brønnen for å få et nøyaktig bilde.

Vi logger produksjonsbrønnen flere ganger gjennom brønnens livsløp for å få en forståelse av endringene i produksjonen og endringene i reservoaret.

I produksjonsbrønnen kan vi logge flere ulike ting. Vi kan logge tilstanden inni produksjonsrøret for å se om det er skadet eller har avleiringer i rørveggen. Vi logger tilstanden til casingen og sementen på utsiden av casingen hvis vi har mistanke om at det er skader eller feil der. Vi logger også produksjonsegenskapene og reservoaret for å få oversikt over hvordan fordelingen av væsker og gass endrer seg over tid, og hvordan reservoaregenskapene utvikler seg.

Loggdata satt sammen slik at dypet viser hvor det produseres vann, olje og gass i brønnen. Illustrasjon. — Logginformasjonen settes sammen slik at vi kan vise hvor det kommer inn vann og gass, og hvor vi produserer olje.

Produksjonslogging

Produksjonslogging betyr at vi bruker ulike spesialinstrumenter for å måle hva som skjer inne i en oljebrønn. Vi måler væskestrøm, trykk, temperatur og væskesammensetning. For å få mest mulig data inn fra brønnen, kjører vi loggestrengen fram og tilbake flere ganger. Loggingen kan gjennomføres med strømning fra reservoaret (produserende) og når vi stenger brønnen (shut-in).

Informasjonen fra loggingen hjelper oss å forstå hvor effektivt brønnen produserer. Vi kan også oppdage problemer som avleiringer, blokkeringer eller lekkasjer og optimalisere produksjonen. I tillegg kan vi få avdekt hvor det kommer inn vann eller gass i en oljebrønn, og hvor det kommer inn vann i en gassbrønn.

Film om produksjonslogging

I den engelsktalende filmen Production Logging Tool Application and Objectives (lengde 12:37) fra Geoscience Skills på YouTube får du et overblikk over hvilken informasjon vi er interessert i når vi logger reservoaret.

Hensikten med logging

Vi måler strømningshastighet, trykk, temperatur, densitet og væsketype for å få informasjon om tilstanden i brønnen. Målet er å øke både utvinning og lønnsomhet.

Disse målingene hjelper ingeniører å forstå hvordan olje og gass beveger seg i brønnen, hvor mye som strømmer, og hvilke væsker som er til stede. Dataene gjør det lettere å finne ut om brønnen fungerer som den skal, eller om noe bør forbedres.

Loggemetoden

Loggingen gjøres som en egen operasjon på elektrisk kabel. Kabelen senkes ned i brønnen ved hjelp av vekten på loggeverktøyet og kabelhodet. Det er også utviklet egne traktorer som kan kjøre loggeverktøyet fram og tilbake i brønnen. Traktorene er særlig nyttige når brønnen er horisontal gjennom reservoaret. Kommunikasjonen mellom sondene og overflaten sendes som strømsignal gjennom kabelen.

Animasjonen UltraTRAC (lengde 2:19) på YouTube viser en traktor som kan kjøre loggeverktøyet fram og tilbake i brønnen.

Loggeverktøyene

En loggestreng på elektrisk kabel består av flere ulike verktøy. Her følger en oversikt over noen vanlige verktøy:

Vi bruker kabelhodet i toppen. Det kopler elektriske signaler fra verktøyene til overflaten slik at vi kan lese loggene i nåtid.
Ved behov setter vi inn vekter (stem) som hjelper til med å senke verktøystrengen ned i brønnen.
En CCL (casing collar locator) finner riktig dyp slik at vi vet hvor i brønnen loggeverktøyene våre er.
Vi kan bruke traktor til å drive loggestrengen framover i horisontal seksjon.
Vi bruker gamma ray-logg til å vise dyp og bergartsegenskapene. Denne hjelper oss å plassere loggdataene inn på riktig dyp i forhold til reservoarbergartens dyp.
Vi bruker blad-type-sentralisatorer som skal sørge for at loggeverktøyet står i senter av brønnen.
En caliper logger brønnens indre diameter. Dette målet brukes til å omregne strømningsmålinger dersom brønnens ID (indre diameter) er ujevn.
En temperaturmåler avslører lekkasjer, endringer i type væske som kommer inn i brønnen, og steder der det ikke er sement bak casing.
En inline spinner flowmeter måler strømningshastigheten i væskene i brønnen.
Et density-verktøy måler tettheten på væskene som strømmer ved å avdekke om det er vann, olje eller gass i væsken.
Et radioactive density-verktøy bruker lavdose gamma ray-stråling til å måle densiteten i væskene med høy nøyaktighet.
Et capacitance-verktøy måler mengden vann i væskene.
Et gas holdup-verktøy måler hvor mye gass det er i væsken.
En fullbore spinner flowmeter står nederst i loggestrengen og måler strømningshastigheten i væskene i brønnen. Spinneren kan også oppdage lekkasjer når den passerer områder i brønnen der strømningen endres betydelig.