Krav til barrierer under wireline-operasjoner

Barrierene under en wireline-operasjon

I en produksjonsbrønn som produserer, består primærbarrieren av

• DHSV
• produksjonsrøret ned til produksjonspakning
• produksjonspakningen

• casing og sement mellom produksjonspakningen og reservoaret

• takbergarten i reservoaret

Sekundærbarrieren består av ventiltreet, brønnhodet og produksjonscasing og sement.

Når det skal kjøres en wireline-operasjon, er DHSV, serviceventil og øvre- og nedre hovedventil åpne.

Da er viktige barrierefunksjoner både i primær- og sekundærbarrieren satt ut av funksjon. Barrierefunksjonene til disse ventilene må derfor erstattes med nye barrierer når wireline-operasjonen foregår.

De nye barriere-elementene etableres i wireline-opprigget over ventiltreet. Brønntrykket står da helt til topps i opprigget og blir holdt av grease injection head for flettet kabel og stuffing-boks for slickline. Da må lubrikator, godset og ventilene i BOP, riser og godset og vingeventiler i ventiltreet kunne tåle brønntrykket og være en del av primær- og sekundærbarrierene.

For flettet kabel blir DHSV i primærbarrieren erstattet av:

1. grease injection head

2. lubrikator
3. godset i BOP

4. riser

5. vingeventilene og godset i ventiltreet
6. produksjonsrøret ned til DHSV

Masterventilene i sekundærbarrieren (ventiltreet) blir erstattet av safety head eller shear/seal-ventilen i wireline-BOP, riser og vingeventilene og godset i ventiltreet.

Når wireline kjøres i brønnen, står altså brønntrykket helt opp til primærbarrieren i toppen av opprigget. Dette medfører strenge HMS-rutiner.

Test av ventiltreet

Under normal produksjon har operatørens personell ansvaret for brønnkontroll og barrierer i produksjonsbrønnene.

Brønnens ventiltre blir lekkasjetestet hver måned når brønnen settes i produksjon. Dersom testene er i orden, testes ventiltreet hver tredje måned og etter hvert hver sjette måned, forutsatt at alt fremdeles er i orden.

Når det skal utføres wireline-operasjoner, overføres ansvaret for brønnen til mannskapet fra wireline-selskapet. Ventilene i ventiltreet blir da lekkasjetestet.

Det utføres en lavtrykks- og en høytrykkstest. En trykk- eller lekkasjetest skal holde 20 bar i 5 minutter (lavtrykkstest). Høytrykkstesten skal holde 1,5 ganger maksimalt forventet brønntrykk i 10 minutter.

Test av barrierer i opprigget

Etter at opprigget er koplet til ventiltreet, må barrierene i wireline-opprigget og BOP testes før hovedventilene kan åpnes og wireline kjøres i brønnen.

Den første testene er en funksjonstest der vi sjekker at vi har koplet alt riktig, og at ventilene fungerer.

Barrierene i opprigget må tåle trykket fra brønnen pluss sikkerhetsmargin. Dette betyr at utstyrets trykklasse må være større enn maksimalt brønnhodetrykk pluss for eksempel 20 prosent sikkerhetsmargin. Det er viktig at alle deler av opprigget, inkludert slanger og overganger, lekkasjetestes før bruk.

Etter funksjonstesten lekkasjetester vi med lavt og høyt trykk for å bekrefte at alle koplinger holder tett.

Når lubrikatoren har vært åpen, må opprigget eller deler av opprigget testes om igjen. Det samme gjelder dersom det gjøres endringer i opprigget.

Dersom jobben er langvarig, skal vi gjennomføre både funksjonstester og lekkasjetest hver fjortende dag.

Ventiltreet og nedihulls-sikkerhetsventil testes etter at wireline-operasjonen er avsluttet, for å sjekke at alle barrierer fungerer. Når dette er testet, overtas ansvaret for brønnen av operatørpersonellet, og brønnen settes tilbake i produksjon.

Lekkasjetestkart

Hver test skal dokumenteres i et lekkasjetestkart. På kartet vises lekkasjetestkurven som viser trykkutviklingen over tid. Dersom det ikke har lekket ut væske, og testen er vellykket, er kurven lineær – det vil si at den følger en rett linje. Kartet må dateres og signeres av den som utfører testen.

Data fra trykkmålere blir sendt via dataprogram til egne skrivere som er koplet til lekkasjetestpumpene i brønnkontrollenheten, slik at alle tester som gjennomføres, blir registrert.

Kommunikasjon

Det er mye personell som er involvert i forkant, under og i etterkant av en wireline-operasjon. Brønnansvaret overføres som nevnt fra operatørens personell til personell fra serviceselskapet. Ved større brønnoverhalinger er også boreselskap og andre selskaper med spesialutstyr, som for eksempel plugger eller perforeringsutstyr, involvert i operasjonen.

Dette betyr at det er mange selskaper og mange personer fra hvert selskap som er involvert i wireline-operasjonene. Serviceselskapet må sørge for å ha god kommunikasjon med alle aktørene. Kommunikasjon på en godt strukturert måte er svært viktig i slike situasjoner, og beskrives i DOP.

HMS

Det er alltid operatørselskapet som har det øverste ansvaret for HMS om bord, også når andre selskap utfører operasjoner.

Dersom operatørselskapet krever det, skal det også annonseres over høyttaleranlegget at en lekkasjetest blir satt i gang, og når den avsluttes.

Når wireline-operasjonen pågår, er ventilene i ventiltreet åpne. Det betyr at brønntrykket står helt opp i wireline-opprigget. Arbeidsområdet er da et høytrykksområde som skal merkes og avsperres.

Det er veldig viktig å utlikne trykket over ventiler som skal testes, altså at trykket over ventilen trykkes opp eller bløs ned til trykket som er under ventilen, før ventilen åpnes. Dersom dette ikke gjøres, kan det høye trykket medføre store skader på personell og utstyr.

Wireline-operasjoner krever personell med spesialkompetanse, og vanlig rigg-personell skal ikke være i området der arbeidet foregår, dersom det ikke er forespurt.

Som oftest trykktestes overflateutstyret med glykol. Det er operatørselskapet som spesifiserer hvilken type fluid som brukes i lekkasjetesten, og hvilke miljøtiltak som skal iverksettes.

Det er viktig å tenke miljø når vi blør av lekkasjetestvæsken. Væsken må ikke bløs av rett på dekk, men til egnet avblødningssystem (lukket avløp eller flammebommen, avhengig av hvilken fluid vi bruker). Da unngår vi søl på dekk og skåner miljøet.