Hvordan velge teori og metode i arbeidet med tekster?
I faget kommunikasjon og kultur 2 er det helt sentralt å kunne velge og bruke ulike teorier og analysemetoder i møte med ulike tekster. I tillegg skal du også planlegge og utvikle egen kommunikasjon og utøve kildekritikk og digital dømmekraft.
I læreplanen for kommunikasjon og kultur 2 har vi et kompetansemål som sier at du skal kunne "gjøre rede for og bruke teorier om diskurs, sjanger, estetikk, retorikk og litteratur" (Utdanningsdirektoratet, 2021). Alle disse er teorier som sier noe om tekst og kommunikasjon, og de fleste teoriene sier også noe om forholdet mellom tekst og kultur. Mange av teoriene inkluderer også analysemetoder for å undersøke tekst, slik som retorikk, diskurs og litteratur.
Tre nivåer i tekster
Læreplanen sier at du skal "analysere og sammenligne hvordan tekster blir komponert av grammatiske, tekstuelle og estetiske elementer" (Utdanningsdirektoratet, 2021). Dette målet gir også en pekepinn på en ramme for tekstanalysen ved å gjøre deg oppmerksom på disse tre ulike nivåene i tekster. Du kan bruke ulike teorier og begreper fra faget til å beskrive og analysere flere trekk ved teksten på disse ulike nivåene.
I tillegg skal du bruke kunnskap om tekstkulturer, kommunikasjonsteknologi og hvordan tekster former kulturers virkelighetsforståelse.
Her er en oversikt over hvor du finner viktige teorier og ulike analyseverktøy i faget:
I analyseoppgaver der du må velge teorier og metoder selv, handler mye om å finne gode innfallsvinkler til en tekst. Men hvordan vet du hvilke teorier og metoder som gir gode innfallsvinkler? To viktige kriterier er at de er relevante og fruktbare.
Relevante teorier og metoder er verktøy som passer til å analysere de bestemte tekstene du jobber med, fordi de har begreper og verktøy som kan brukes til å beskrive og tolke viktige trekk ved teksten. Noen teorier egner seg best til å beskrive verbaltekster, mens andre passer best til multimodale/sammensatte tekster. Du skal også se på tematikken i tekster, hva de handler om, og da må du finne teorier og begreper som har noe å si om denne tematikken, eller som har overføringsverdi.
Fruktbare teorier og metoder er innfallsvinkler som åpner nye perspektiver på det du analyserer, slik at du har nok stoff til analysen din. Det er innfallsvinkler som gir deg verktøy til å beskrive og forklare flere trekk ved teksten(e) du arbeider med, eller gå i dybden på ett enkelt trekk.
En buffé av begreper og verktøy
I kommunikasjon og kultur-fagene er det også et viktig poeng at du kan plukke ut begreper og verktøy fra flere teoretiske områder for å belyse ulike sider ved tekster.
Hvis du for eksempel skal analysere en multimodal reklametekst, kan du hente begreper og verktøy fra diskursteorien for å si noe om ideologier som ligger bak og kommer til uttrykk i reklamen, men du kan også bruke begreper fra semiotikken for å beskrive de konkrete tegnene som teksten består av.
Du har altså en stor "buffé" av begreper og verktøy du kan velge mellom og samle på ett fat for å belyse ulike sider ved tekster som du synes er interessante å utforske.
I læreplanen for kommunikasjon og kultur 2 er det et eget kompetansemål som sier at du skal "planlegge, gjennomføre og presentere en sammenlignende analyse av et selvvalgt tekstutvalg" (Utdanningsdirektoratet, 2021). Du skal altså sammenligne to eller flere tekster, men hva er målet med en slik sammenligning?
Samme tema, ulike virkemidler
Det kan ofte være interessant å se på hvordan samme tematikk behandles i ganske ulike tekster. Kulturforståelse og kulturell identitet står sentralt i faget, og det er naturlig å arbeide med tekster som tar for seg disse temaene. I en sammenligning blir ofte grepene avsenderen har gjort for å framstille temaet på en bestemt måte, ekstra synlige, og det kan også være lettere å avgjøre hvilke grep som fungerer best.
Samme tema, flere perspektiver
Det er også interessant med tekster som belyser samme sak fra ulike ståsted, for å få fram flere perspektiver. Læreplanen understreker for eksempel at det er viktig å få fram både majoriteters og minoriteters perspektiver.
Ulikt tema, andre likhetstrekk
I andre tilfeller kan det være andre ting enn tematikken som er i sentrum for analysen. Da kan du sammenligne tekster som handler om ulike temaer, men som har andre trekk som du ønsker å sammenlikne, som for eksempel kulturkontekst, virkemiddelbruk eller form.
Her får du konkrete tips til hvordan du kan gå fram når du skal sammenlikne tekster:
I denne videoen får du også et eksempel på en sammenlikning av to ulike tekster sett i lys av ulike tidsperioders virkelighetsbilder.
Begynn med å gjøre deg kjent med tekstene du har valgt. Noter viktige stikkord for det som fanger interessen din underveis. Reflekter over disse to spørsmålene:
Hva synes du er de umiddelbart mest interessante trekkene ved form og innhold?
Hva slags tematikk tar tekstene opp?
Nå kan du definere en problemstilling, som er et spørsmål som du ønsker å få svar på med analysen din. Ofte kan det ligge en problemstilling i oppgaveteksten også, så les oppgaven nøye.
Etter å ha fått et overblikk over temaet i tekstene du skal analysere, kan du begynne å sirkle deg inn på hvilke teoretisk innfallsvinkler og analysemetoder som passer best å bruke når du nå skal utforske dem nøyere. Her kan det tenke seg at du velger ut verktøy og begreper som du synes er interessante i seg selv, og prøver dem ut på det konkrete tekstmaterialet du skal analysere. Hvis dette avdekker interessante sider ved tekstene, som du ikke la merke til ved første overblikk, kan det bety at dette er en innfallsvinkel som både er relevant og fruktbar.
En oppsummering av tipsene til arbeidsprosessen:
Finn teksten du skal analysere, og gjør deg kjent med den.
Definer spørsmål du er interessert i finne svar på.
Finn og gjør deg kjent med teorier og fagbegreper.
Beskriv kjennetegn ved teksten og kjennetegn ved teorier og fagbegreper.
Beskriv og tolk teksten med fagbegrepene.
Hvis teori og metode ikke gir resultater, gå tilbake til punkt 3 og finn andre innfallsvinkler som du prøver ut.
Når du skal arbeide med så mange ulike teorier og metoder, er det ingen fast oppskrift på hvordan en oppgave skal løses. Det som er viktig, er at du viser at du kan bruke fagkunnskapen din aktivt. Det gjør du ved å velge flere ulike begreper og verktøy som du bruker på en god måte til å belyse flere sider ved tekstene du jobber med.
Ved å se på hvordan andre har løst oppgaver tidligere, kan du få en modell som sier noe om mulighetene som ligger i faget. Du kan for eksempel se på en eksamensbesvarelse fra eksamen i kommunikasjon og kultur 2 våren 2019. Selv om dette var før fornyelsen av læreplanene, viser denne hvordan du kan bruke ulike innfallsvinkler til å belyse temaet identitet i en sammenlignende analyse av to tekster.
Utdanningsdirektoratet (2021). Læreplan i kommunikasjon og kultur (KKM01‑02). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2021. https://www.udir.no/lk20/kkm01-02